AKTUELL VITEN PROFESSOR ERIK LARSEN Helhetlig metode Tverrfaglig samarbeid har blitt en trend. Begrepet står ofte nevnt i offentlige dokumenter og har kommet på faglig folkemunne. – Årsaken til metodens økte popularitet internasjonalt skyldes samfunnets utvikling – vi er på vei over i et kompetansesamfunn. Sammensatte problemer krever en sammensatt innsats, mener Erik Larsen, professor II ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. – Fordelen med organiseringsformen er at den kan hindre at fagpersonell føler seg alene og overveldet konfrontert med komplekse og tunge problemer. Tverrfaglig samarbeid kan gi utvidet mening for hjelpere og hjelpeapparat, mener Larsen. Penger ikke avgjørende I næringslivet brukes denne samarbeidsformen mye. Skal man designe en ny bil, trenger man for eksempel både teknikere, designere og økonomer. I oljebransjen trengs både geologer, økonomer og ingeniører. – Når tverrfaglig samarbeid fungerer, gir det en opplevelse av helhet og sammenheng, sier Larsen. I Karlstad i Sverige jobbet for eksempel en prosjektgruppe kalt Hagagruppen med kronisk lidende og langtidssykmeldte arbeidstakere. I løpet av et år var 75 prosent av arbeidstakerne til- bake i arbeidslivet. Da hadde leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer og sykepleiere gått sammen om et helhetlig prosjekt for å hjelpe disse. Ikke penger, men organiseringsformen var det som gjorde forskjellen. Ikke ledelse – Ofte brukes begrepet på en unyansert og forenklet måte. Derfor er det viktig å avklare det, mener Larsen. At ulike profesjoner kommer sammen, skaper ikke nødvendigvis et tverrfaglig samarbeid. Det kan ofte heller kalles et flerfaglig samarbeid. På et sykehus der leger, sykepleiere og hjelpepleiere samarbeider, er det for eksempel riktig å snakke om flerfaglighet, ikke tverrfaglighet. I et tverrfaglig samarbeid har gruppen gjerne en koordinator, men ikke en ledelse med beslutningsansvar. Koordinatoren fokuserer på konsensus og bestemmer ikke over gruppedeltakerne. Klare mål Fagenes helhetssyn er et gjentakende problem der forskjellige profesjoner skal samarbeide. Konflikter oppstår gjerne når yrkesgruppenes verdenssyn kolliderer, og ingen er villig til å underordne seg de andres horisont. Larsen framhever derfor tre forutsetninger for at et tverrfaglig samarbeid skal lykkes: For det første å definere hvilken oppgave man i fellesskap skal løse. Dette er svært viktig i starten av en samarbeidsprosess. Dersom man klarer å enes, kan man bruke energien på å få oppgaven løst. Dernest trenger man å avklare hvilke forventninger man har for hvordan oppgaven skal løses. Realistiske forventninger er nødvendig for ikke å bli skuffet. En person kan for eksempel tenke at samarbeidet skal avlaste vedkommendes oppgaver istedenfor å tenke at man skal løse et felles problem. Noen i samarbeidet kan også føle seg oversett og ikke lyttet til. Det må være en holdning i gruppen om at alles holdninger og synspunkter skal fram. For det tredje er konsensus og dialog grunnleggende. Svært fort kan det oppstå en konflikt rundt hva som er rett eller galt. Det handler ikke, som i en diskusjon, om å vinne. Fokuset bør i stedet være på mangfoldet og den supplerende forståelsen. Til sjuende og sist tar man en beslutning, men på veien skal alle høres. Nysgjerrig og sjenerøs Tverrfaglig samarbeid handler om ens eget fags begrensninger. Dette kan fortone seg som rart siden de fleste yrkesgrupper er trent opp i ens fags muligheter. Tverrfaglig samarbeid er derfor noe som må læres. Samarbeidet er ikke profesjonsspesifikt, men handler Erik Larsen «Når tverrfaglig samarbeid fungerer, gir det en opplevelse av helhet og sammenheng.» TVERRFAGLIG SAMARBEID 11 temahefte-01