AKTUELL VITEN FØRSTELEKTOR KARI GLAVIN Løp fra etat til etat – Mye godt samarbeid foregår i kommunene. Men altfor ofte er dette basert på tilfeldigheter og trynefaktor. Også samarbeid trenger en fast struktur skal man unngå at det blir alt for personavhengig, sier førstelektor Kari Glavin. – De siste årene har engasjementet for tverrfaglig samarbeid tatt av. Da vi skrev boken «Tverrfaglig samarbeid i praksis», fantes det kun én bok fra før, Lauvås og Lauvås sin «Tverrfaglig samarbeid», sier førstelektoren ved Menighetssøsterhjemmets høgskole. Sammensatte problemer – Problemene hos dagens barn og unge er sammensatt. Folk har ikke de samme nettverkene som før. Flere sliter med psykososiale lidelser. Slikt stiller større krav til de offentlige tjenestene, mener Glavin. Det økende presset på økonomien utgjør en utfordring for utviklingen av tverrfaglig samarbeid i kommunene. Etatene er mer presset på tid. – Den viktigste fordelen med tverrfaglig samarbeid er at man får samlet hjelpeinstansenes arbeid for dem som trenger den. Dermed møter familien en koordinert hjelpetjeneste. Dette er ikke minst ressursbesparende og tilfredstillende for brukerne, ifølge Glavin. Brukerundersøkelser i Skien og Lørenskog viste at foreldre hadde løpt fra etat til etat før de fikk hjelp av det tverrfaglige teamet. Gevinster på sikt – Tverrfaglig samarbeid må ikke tres nedover hodet på de ansatte. Den må forankres blant ledere og ansatte gjennom en grundig opplæringsprosess. Den største utfordringen er tjenesteyternes knapphet på tid. I tillegg hender det at ikke alle opplever den samme nytteverdien av samarbeidet. Små tjenesteytere kan føle at prisen er høyere enn hva man får tilbake. Resultatene kommer ikke nødvendigvis øyeblikkelig. Man må la det gå litt tid. – Mitt råd er å sette av tid til noe som kan gi store gevinster på sikt. I starten kan et slik samarbeid komme til å koste penger. Gevinsten kommer ofte etter en tid. Tjenestene må frigjøre tid for deltakterne, sier første• •• lektor Glavin. – Dernest trengs en helt klar ansvarsfordeling. Det holder ikke å henvise ansvaret til en etat. Navn på ansvarspersoner må spesifiseres for å unngå ansvarsfraskrivning. Ofte må samarbeidet systematiseres og koordineres. I store kommuner er det derfor nødvendig med en koordinator. Sentralt er at brukeren hele tiden står i fokus. For denne er det ofte en fordel at problemer blir sett under ett. DILEMMA FOR SEG SELV ELLER BRUKER Det er for familien/barnet hjelpen skal oppleves nyttig og koordinert, og det må hver enkelt deltaker i samarbeidet rette seg etter, ikke etter hva som er best for en selv. Hvordan skal man løse de følgende utfordringene ved det tverrfaglige samarbeidet? Når vi går inn i et samarbeid, må en være trygg i egen faglighet/eget fagområde, samtidig som en må legge fra seg særinteressene og ville se hva som er til beste for barnet og familien. Vi må klare å komme fram til en felles problemforståelse, og vi må fordele arbeidsoppgaver deretter. Vi må ha realistiske forventninger til hverandre. Vi må ikke tro at tverrfaglig samarbeid øker ressursene og/eller er en problemfri og ukomplisert måte å jobbe på. Kari Glavin «Den viktigste fordelen med tverrfaglig samarbeid er at man får samlet hjelpeinstansenes arbeid for dem som trenger den.» TVERRFAGLIG SAMARBEID 13 temahefte-01