KOMMENTAR Yrkesetikk handler om kvaliteten på tjenestene som du, som tjeneste- yter, utfører. Dess høyere bevissthet om yrkesetikk, dess bedre er du i stand til å fatte riktige beslutninger i en travel arbeidshverdag. Yrkesetikk handler om maktutøvelse H H va er god yrkesetikk? Spørsmålet kan neppe besvaressåenkeltsomatdethandleromå utfø- re et skikkelig arbeid. Svaret varierer fra yrke til yrke og fra arbeidsdag til arbeidsdag. For en feier kan svaret være å holde orden på verk- tøy og instrumenter, prøve å stoppe mobbing av en arbeidskamerat og følge arbeidsmiljøloven, dersom en er leder. For en bibliotekar handler det kanskje om å skaf- fe til veie informasjon som er mest mulig fullstend- ig og tilpasset brukerens behov, sikre at innsikt i bru- kerens litteratur-og informasjonsbehov behandles konfidensielt og la brukertilbudet være likeverdig for flest mulig forskjellige grupper. For en omsorgsarbeider er det god yrkesetikk å informere arbeidsgiver eller tilsynsmyndighet om helseskadelige forhold, holde ved like og tilegne seg nye kunnskaper, medvirke til at pasienten eller bru- keren blir informert om sine rettigheter og å yte hjelp på mottakerens premisser. Felles for alle yrkene er at maktforholdet mellom yrkesutøveren og tjenestemottakeren er ujevnt. Den offentlige hjelperen kan nekte hjelp, være uhøflig, oppføre seg stresset, feilinformere eller velge å utføre tjenesten tilfredsstillende for brukeren. Velferdsarbeideren forvalter et større system. Bru- keren eller pasienten er avhengig av hjelp, og vil der- for som regel føle seg underordnet hjelperen. Velferdsarbeideren må derfor være seg bevisst all- tid å behandle den som skal hjelpes med respekt, være det seg på sykehjemmet eller på biblioteket. I flere av velferdsyrkene er tidspresset et voksende problem. Stadig flere oppgaver skal utføres på stadig kortere tid. Stress og travelhet kan gjøre det vanske- ligere å utføre arbeidsoppgaver med høy faglig kva- litet. Brukerne kan risikere å møte en hjelper som «går på autopilot» eller som er mindre respektfull. Tje- nesteyteren tar seg ikke tid til å prate med mottaker- en. Pleieren skifter sokker på den eldre uten å bli involvert selv eller å involvere brukeren. En forholder seg til klienten, ikke til mennesket. Kvaliteten i de mellommenneskelige forholdene synker. Hver gang velferdsarbeideren senker terskelen for sin egen etiske standard, blir det lettere å gjenta hand- lingsmønsteret. Alternativet er å ikke akseptere. Høyskolelektor Svein Sando ved Høgskolen for før- skolelærerutdanningen har skrevet om «strategier ved samvittighetskvaler i yrkesutøvelsen». Han har funnet fram til tre hovedstrategier: Temaet ovenfor er problematisert i dette temaheftet 1 Sivil ulydighet eller trusler. Risikoen for opp- Man velger å følge sin sam-sigelse avhenger av evnen til vittighet som er i konflikt med å forhandle og den nytteverdi det man pålegges i yrkesutø-og status vedkommende har velsen: overfor arbeidsgiver. 1a -Protesthandling Her 1c -Skjult agenda Her søker man å forandre ramme-søker man å opptre som om vilkårene ved å påvirke man er lydig, men i det skjul- beslutningstakere gjennom te handler man etter egen sivil ulydighet som en symbol-samvittighet. handling, gjerne kombinert med en åpen politisk prosess. 2 Lydighet Risikoen for oppsigelse er 2a -Selvutslettende Her stor. handler man i lydighet mot 1b -Forhandling Her forordringene, men trosser søker man å forbli i posisjo-dermed kontinuerlig egen nen gjennom forhandlinger samvittighet. i en egen artikkel om munnkurv og taushetsplikt. Det er din plikt å gjøre noe med eller å si fra når en bru- ker eller en kollega utsettes for en uforsvarlig prak- sis, pleie eller behandling. Tanken bak dette yrkesfaglige temaheftet er å skape etisk refleksjon på arbeidsplassene. Velferdsarbeidere er som andre folk og må bevisstgjøres hele tiden. Som leder for den nye yrkesetiske arbeidsgruppen i Fag- forbundet, Barbro Aas, har påpekt: Hvis en tror en er ferdig utdannet, er en ikke utdannet, men ferdig. Vegard Velle 2b -Lydighet + påvirke rammevilkårene aktivt Her handler man i lydighet mot forordringene, og trosser dermed kontinuerlig egen samvittighet, men kompense- rer for dette ved samtidig å arbeide etter beste evne for å endre forordringene som ska- per samvittighetskonflikten. 3 Oppsigelse Her teller samvittigheten så sterkt at man sier opp sin stil- ling. Dermed bryter man ver- ken egen samvittighet eller yrkesforordninger. YRKESETIKK 3 temahefte-02