Hva vi må og hva vi bør Å gjøre det med én gang. Eller å ikke gjøre det med én gang. Det er spørsmålet for mange renholdere. Tekst: Per Flakstad Tenk deg et klasserom der verken læreren eller ele- vene har gjort jobben sin. Selv om det ikke akkurat flyter av søppel rundt i rommet, så er kanskje ikke stolene satt oppå pultene, og det trengs en liten ryd- desjau før du i det hele tatt kommer til med mopp og klut. Hva gjør du? Biter du tenna sammen og gyver løs på oppgaven, for deretter å ta det mer «lettvint» og raskere i et annet rom der elevene har ryddet som de skulle. Skriver du den kjente beskjeden på tavla? Med store bokstaver og tre utropstegn bak: MORA DERES JOBBER IKKE HER!!! Eller kontakter du en overordnet, og kanskje rek- tor, og gir beskjed om at slik kan det ikke fortsette! Valgmulighetene er mange, og utviklingen i ren- holdsfaget har de siste årene gått i retning av at det er renholderne selv som skal velge. Det gir større fri- het og fleksibilitet, men også større ansvar. Valg – Renholderen må vurdere mange hensyn før avgjø- relsen tas, sier Rannveig Dyrdal fra Vest-Agder. Hun er en av ressurspersonene i forbundets nye faggrup- pe for renhold og vaskeri. – Er det for eksempel riktig å belønne dem som ikke har ryddet ved å gjøre jobben for dem, for så å vaske etterpå, samtidig som de flinke «straffes» fordi det blir mindre tid til å rengjøre arealene der? Dette er opp til renholderen. – Mange steder er det behovsrettet renhold. Det vil si at renholderen skal vurdere hva som til enhver tid skal gjøres for at arealene skal ha en viss ren- holdskvalitet. Det betyr at renholderne hver dag må spørre seg: Hva må jeg gjøre i dag, hva bør jeg gjøre, og hva kan vente til i morgen, sier Dyrdal. – Yrkesstoltheten vår sier at vi skal gjøre alt. Men tiden vi har til rådighet, strekker ikke til. Derfor må vi gjøre våre valg, og nettopp i disse valgene er det at yrkesetikken vår spiller en viktig rolle, fortsetter hun. Må vurdere konsekvenser Men også på andre områder av faget er etikken et viktig element. Hvis du for eksempel har budsjettansvar og får tilbud om billig tørkepapir fra en annen leverandør enn den kommunen har leveringsavtale med, hva gjør du da? – Selvsagt kan det være veldig fristende å spare penger på eget budsjett. Samtidig må du spørre deg hvorfor papiret er så billig, og ikke minst: Hvilke konsekvenser kan det få for den øvrige virksomhe- ten å operere utenfor kommunens avtaler, spør Dyr- dal. – Kanskje setter du hele leveringsavtalen i fare, slik at kommunen mister de rabattene som en tota- lavtale medførte? Slike etiske dilemmaer må vurde- res nøye, sier hun. Kjemikalier Moderne renholdsmetoder har bidratt til at kjemi- kaliebruken er betydelig redusert. Dette er bra for holdbarheten i kommunens bygninger, og det er ikke minst veldig bra for miljøet. Men når skitten er vanskelig å fjerne, skader det vel ikke så mye med bare en liten ekstra dæsj med noe «sterkt»... – Den fristelsen tror jeg var sterkere før. – Etter hvert som renholdet er blitt modernisert, er tilgangen på kjemikalier blitt mindre. Men jeg kan tenke meg at spesielt overgangen til mer moderne metoder kan by på etiske utfordringer, før nye rutiner har satt seg, og før renholderne er blitt vant til nytt utstyr. Her er det viktig å ha bevisste holdninger, mener hun. Rannveig Dyrdal er opptatt av kommunikasjonen mellom renholderne og brukerne. Hun tror dette er en viktig forutsetning for at renholderne gjør rikti- ge og etisk holdbare valg i det daglige arbeidet. Hun mener også at trivselen og samholdet mellom for- skjellige grupper blir mye bedre når folk jobber sam- tidig. Da kan de faktisk snakke sammen, og ikke gi beskjeder ved å skrive på tavla eller via gule lapper. Rannveig Dyrdal. YRKESETIKK 11  temahefte-02