Huskeliste 1. Forsvarlighets- kravet. For det enkelte helsepersonell (helseper- sonelloven paragraf 4) for virksomhet som yter helse- hjelp (helsepersonelloven paragraf 16). 2. Opplysningsplikt. Du har plikt til å bidra til forsvarlig virksomhet og et juridisk ansvar for å varsle om fare for pasienters sikkerhet (helsepersonel- loven paragraf 17). 3. Taushetsplikt. Du skal verne om pasienters personlige forhold. Helse- personelloven paragraf 21 og paragraf 13 i Forvalt- ningsloven. 4. Arbeidsgiver har en ulovfestet sty- ringsrett, men den hin- drer deg aldri fra å varsle om ureglementerte forhold, verken internt eller eksternt. Men husk at du bare kan uttale deg på vegne av deg sjøl, ikke på vegne av eier eller arbeidsgiver. Konse- kvensene av å ikke varsle - ditt ansvar! 5. Lojalitetsplikt. Et ikke lovfestet prinsipp om ikke å handle illojalt overfor den virksomhet du er ansatt i. Som tjenesteyter er ditt hovedanliggende å handle ansvarlig overfor brukerne. ansatt kan stilles til ansvar for å bidra til å opprett- holde lovstridige forhold. Opplysningsplikten i Helsepersonelloven er lov- festet. Det betyr at det kan medføre ansvar å ikke varsle tilsynsmyndighetene når liv og helse står i fare og arbeidsgiver ignorerer varsling. Liv og lære Helsepersonellovens paragraf 4 pålegger helseper- sonell å utføre sitt arbeid på forvarlig vis, samt å gi omsorgsfull hjelp. Samme lovs paragraf 16 pålegger virksomheter som yter helsehjelp, å organisere driften slik at hel- sepersonellet blir i stand til å overholde sine lov- pålagte plikter (for eksempel forsvarlighetskravet i paragraf 4). Arbeidsgivers rett til å styre egen virksomhet begrenses altså av plikten til å tilrettelegge for for- svarlig drift. Dersom helsepersonell reagerer på reagerer på forhold som kan medføre fare for pasienter, plikter man å ta opp dette internt (muntlig og skriftlig), slik at arbeidsgiver kan rette på forholdene. Der- som endringer ikke skjer, sier Helsepersonelloven paragraf 17 at personellet av eget tiltak skal gi hel- semyndighetene (fylkeslegen) informasjon, slik at den etat som kan gripe inn og pålegge retting av slike forhold, blir koblet inn. Tjenestevei, og så? Det er altså kun ytringer som på en illojal måte ska- der arbeidsgivers interesser, som rammes av en evt. lojalitetsplikt. Å ta opp ureglementerte ting internt, gå videre med den (for eksempel til Fylkeslegen eller Arbeidstilsynet) hvis ingenting skjer eller vars- le media om forhold som holdes skjult, er dermed ikke illojalt. Konklusjonen er altså at hvis du har tatt opp noe med overordnede og ingenting skjer, så har du både rett og plikt til å gå videre med kritikken. Men du må holde hodet kaldt og klart. Er forholdene kritikkverdige, er du er neppe alei- ne om å mene det. Send avviksmeldinger, søk alli- anser blant kolleger og tillitsvalgte, henvend deg til forbundet, regionalt eller sentralt hvis du føler du trenger mer hjelp. Ditt ansvar Det er ofte en belastning å fronte en kritikk på arbeidsplassen. Ikke bare kan du risikere konflikter med ledelsen, men også arbeidsmiljøet kan bli ska- delidende ved at kolleger splittes. Jo oftere behovet for å si fra melder seg, desto større grunn til å tro at det er seriøse problemer i organisasjonen og i kommunikasjonen mellom ansatte og ledelse. Rapporten fra AFI viser at svært mange frykter represalier ved å reise kritikk, og mange har opplevd det. Det er derfor lett å forstå at mange velger å benytte den muligheten de tror de har til å tie. Men da kan du altså risikere å bryte loven og/eller miste autorisasjonen din. Etikk, takk Du har en demokratisk rett til å tale og noen gang- er en plikt til å gjøre det. Det viktigste i en arbeids- konflikt oppstått på grunn av manglende sikkerhet for liv og helse, er at du ved å tie er med på å hin- dre at ansvaret for konflikten plasseres der det hører hjemme -hos arbeidsgiver. Du ender opp med å velge bort ansvaret du har for å behandle mennes- ker forsvarlig, i lojalitet til eller frykt for arbeidsgi- ver. Valget mellom å si fra eller la være handler til sjuende og sist om etikk. Vi vet noe om hva som er rett og galt. Lovverk og gjengs samfunnsmoral hjel- per oss som oftest til å holde tunga rett i munnen. Arbeidsinstrukser forteller hva jobben vår går ut på. Hver eneste dag i arbeidslivet, på alle nivåer, bry- tes lover og retningslinjer for hva som er juridisk og moralsk forsvarlig. Mange yrkesgrupper har sine etiske retningslinjer, langt fra alle kjenner til hva disse inneholder. I de fleste tilfeller vet likevel de fleste når de er med på noe de etisk sett ikke burde. Det burde være ledetråd god nok. ETISK DILEMMA HUMPER I VEIEN Teknisk etat i en mindre kommune får melding om at en kommunal veistubb etter vårløysinga har en kraftig hump i en uoversiktlig sving. Veien har stor ferdsel. To biler har allerede i følge meldingen fått slått i stykker bunnpanna etter å ha kjørt over humpen. De er bare fire ansat- te i etaten i denne lille kommunen, og hele mannskapet er opptatt med å reparere en vannledning som er sprunget lekk og som gjør at mange av innbyggerne er uten vann. Teknisk sjef selv rykker straks ut og plas- serer et fareskilt foran svingen. Ikke før er han tilbake på kontoret så kommer det melding om at enda en bil har fått skader av humpen. Han har ikke budsjett til å leie inn noen utenfra. Hva bør teknisk sjef gjøre i denne situasjonen? 22 YRKESETIKK temahefte-02