•
ToreFrost.
FAKTA
INGEN
PLANER
OM
ETIKK
FOR
LÆRERNE
•
Allmennlærerutdanningen
blir
i
disse
dager
evaluert
av
Nasjo-
nalt
organ
for
kvalitet
i
utdan-
ningen.
Per
i
dag
har
Utdan-
nings-og
forskningsdepartementet
(UFD)
ingen
planer
om
å
inn-
føre
etikk
som
et
eget
fag
i
lærerutdanningene.
•
Yrkesetisk
kompetanse
inngår
i
de
fem
kompetanseområdene
som
ligger
i
utdanningen
aller-
ede,
opplyser
Signe
Eggen
Slyngstad,
rådgiver
i
UFD.
•
Tore
Frost
underviser
i
yrkes-
etikk
og
har
skrevet
flere
arti-
kler
og
bøker
om
emnet.
Han
har
også
vært
med
på
å
innfø-
re
og
videreutvikle
yrkesetik-
ken
i
flere
utdanninger.
fra
forrige
side
–
Etiske
spilleregler
gir
trygghet
for
den
ansatte,
som
lettere
vet
hvordan
han
skal
forholde
seg
i
bestemte
situasjoner.
Ikke
minst
øker
det
folks
til-
tro
og
trygghet
til
den
ansatte
og
til
yrkesgruppen,
mener
Tore
Frost,
universitetslektor
i
filosofi
ved
Universitetet
i
Oslo.
–
Det
er
på
høy
tid
at
flere
yrker
får
etikk
inn
på
timeplanen
under
utdanningene.
Spesielt
gjelder
det
lærerne.
Regler
eller
prinsipper
Frost
deler
yrkesetikken
inn
i
tre
kategorier:
Yrke-
setiske
regelverk
er
meget
strenge
og
regulerte,
for
eksempel
legenes.
Der
vil
en
handling
følge
av
at
det
finnes
en
regel.
Faren
med
såpass
sterke
krav
er
at
folk
slutter
å
bruke
sitt
eget
etiske
skjønn.
Reglene
kan
bli
en
sovepute.
Filosofien
er
opptatt
av
at
folk
ikke
glemmer
å
tenke
selv
og
å
stille
spørsmål.
Så
har
du
de
yrkesetiske
retningslinjene
til
blant
annet
sykepleiere
og
hjelpepleiere.
De
er
ikke
så
regulerte
og
gir
rom
for
på
egen
hånd
å
løse
pro-
blemer
som
oppstår
i
hverdagen.
Til
slutt
er
det
yrkesetiske
prinsipper,
for
eksempel
de
journalister
følger
etter
Vær-varsom-plakaten.
De
fungerer
som
et
prinsipp-program.
–
Dess
strengere
yrkesetisk
kodeks
et
yrke
har
lagt
til
grunn,
dess
mindre
lovregulering
fra
Staten.
Detaljregulering
gjør
at
friheten
forsvinner,
sier
Tore
Frost.
Enkeltmennesket
i
fokus
–
Yrkesetikken
legitimerer
oss
som
profesjonelle
utøvere,
men
gjør
oss
ikke
dermed
til
gode
men-
nesker,
mener
lektoren.
–
Etikken
i
undervisningen
er
i
ferd
med
å
endres
i
tråd
med
at
enkeltmennesket
settes
stadig
mer
i
fokus.
For
eksempel
ble
det
satt
fokus
på
bruker-
medvirkning
for
noen
år
siden,
særlig
innen
psy-
kisk
helsevern.
Nå
skal
utdanningsenhetene
møte
den
enkelte
pleietrengende
som
et
individ
i
sitt
eget
liv.
Brukerne
skal
ikke
være
kopier
av
hverandre,
sier
Frost.
Lektoren
mener
ikke
det
er
negativt
med
hen-
syntagen
til
enkeltindividet,
men
advarer
mot
en
utvikling
i
retning
av
at
etiske
regler
i
stadig
ster-
kere
grad
skal
formuleres
av
enkeltmennesker,
ikke
av
fagutdanningene.
Konsekvensen
kan
være
regler
som
slår
forskjellig
ut.
–
Samfunnet
går
ekstremt
ut
og
beskytter
men-
neskerettighetene.
At
veldig
unge
jenter
kan
få
fore-
tatt
abort
uten
foresattes
viten,
er
en
følge
av
at
etik-
ken
rundt
det
å
beskytte
enkeltmennesket
er
blitt
veldig
streng
på
visse
områder.
Verdier
som
defi-
nerer
vårt
moderne
liv,
reflekteres
således
i
yrkes-
utdanningene.
Sykepleierne
gikk
først
–
På
slutten
av
60-tallet
kom
yrkesetikken
inn
i
utdanningene.
68'er-generasjonen
representerte
slutten
av
det
jeg
kaller
den
gamle
moralismen.
Reglene
fikk
sitt
inntog.
Det
holdt
ikke
lenger
med
«god,
gammeldags»
moral,
sier
Frost.
–
Kvinnefrigjøringen
på
70-tallet,
kampen
for
homofiles
rettigheter
og
fokuset
på
hiv-og
aidssy-
kes
rettigheter
har
påvirket
yrkesetikken
på
utdan-
ningene.
Kvinnefrigjøringen
skapte
nye
etiske
krav.
Som
en
følge
av
dette
fikk
sykepleien
i
1964,
som
den
første
fagutdanningen,
etikk
inn
på
læreplanen.
«Kallet»
forsvant.
Under
den
store
sykepleier-
streiken
i
1972
sto
kampen
blant
annet
for
å
få
syke-
pleierutdanningen
innunder
høyskoler
og
univer-
sitet,
slik
at
sykepleiernes
oppgaver
kunne
defineres.
I
1978
fulgte
hjelpepleierne
etter
med
egen
yrkes-
etikk.
–
Hjelpepleierne
måtte
overta
oppgavene
som
sykepleierne
ikke
lenger
hadde
tid
til.
Da
hjelpe-
pleierne
fikk
sine
regler
og
definerte
arbeidsopp-
gaver,
var
det
ufaglærte
personale
som
satt
igjen
med
mange
av
hjelpepleiernes
tidligere
oppgaver,
fastslår
Frost.
–
Profesjonell
kontroll
skaper
trygghet,
men
vi
må
være
klar
over
at
det
samtidig
skapes
skillelin-
jer
mellom
utdannede
og
ufaglærte,
sier
filosofen.
Lærerne
må
våkne
opp
Selv
om
Frost
også
trekker
fram
flere
utfor-
dringer
ved
å
innføre
etiske
regler,
retningslinjer
eller
prinsipper,
mener
han
samtidig
at
lærerne
må
våkne
opp
fra
tornerosesøvnen.
Lærerstudenter
har
ikke
etikk
som
eget
fag
i
utdanningsløpet.
Det
skal
istedenfor
innarbeides
i
de
ulike
kompetanseområ-
dene
i
lærerutdanningen.
–
Det
er
en
skandale
at
lærerutdanningen
ikke
har
innført
etiske
retningslinjer.
Hadde
de
hatt
det,
hadde
de
ikke
blitt
så
sterkt
lovregulerte
som
de
er
i
dag.
Det
skjedde
fordi
de
ikke
fikk
yrkesetikken
på
plass
i
tide.
Dette
skjer
når
fagmiljøet
blir
for
diffust
og
ikke
sanksjonerer
seg
selv.
Med
etiske
retningslinjer
ville
også
lærerne
hatt
taushetsplikt.
Da
ville
ikke
sosialtjenesten
og
bar-
nevernet
ha
skjøvet
dem
ut
på
sidelinja
når
det
gjel-
der
taushetsbelagte
opplysninger
rundt
enkelte
ele-
ver,
mener
Frost.
28
YRKESETIKK
temahefte-02