• ToreFrost. FAKTA INGEN PLANER OM ETIKK FOR LÆRERNE • Allmennlærerutdanningen blir i disse dager evaluert av Nasjo- nalt organ for kvalitet i utdan- ningen. Per i dag har Utdan- nings-og forskningsdepartementet (UFD) ingen planer om å inn- føre etikk som et eget fag i lærerutdanningene. • Yrkesetisk kompetanse inngår i de fem kompetanseområdene som ligger i utdanningen aller- ede, opplyser Signe Eggen Slyngstad, rådgiver i UFD. • Tore Frost underviser i yrkes- etikk og har skrevet flere arti- kler og bøker om emnet. Han har også vært med på å innfø- re og videreutvikle yrkesetik- ken i flere utdanninger. fra forrige side – Etiske spilleregler gir trygghet for den ansatte, som lettere vet hvordan han skal forholde seg i bestemte situasjoner. Ikke minst øker det folks til- tro og trygghet til den ansatte og til yrkesgruppen, mener Tore Frost, universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Oslo. – Det er på høy tid at flere yrker får etikk inn på timeplanen under utdanningene. Spesielt gjelder det lærerne. Regler eller prinsipper Frost deler yrkesetikken inn i tre kategorier: Yrke- setiske regelverk er meget strenge og regulerte, for eksempel legenes. Der vil en handling følge av at det finnes en regel. Faren med såpass sterke krav er at folk slutter å bruke sitt eget etiske skjønn. Reglene kan bli en sovepute. Filosofien er opptatt av at folk ikke glemmer å tenke selv og å stille spørsmål. Så har du de yrkesetiske retningslinjene til blant annet sykepleiere og hjelpepleiere. De er ikke så regulerte og gir rom for på egen hånd å løse pro- blemer som oppstår i hverdagen. Til slutt er det yrkesetiske prinsipper, for eksempel de journalister følger etter Vær-varsom-plakaten. De fungerer som et prinsipp-program. – Dess strengere yrkesetisk kodeks et yrke har lagt til grunn, dess mindre lovregulering fra Staten. Detaljregulering gjør at friheten forsvinner, sier Tore Frost. Enkeltmennesket i fokus – Yrkesetikken legitimerer oss som profesjonelle utøvere, men gjør oss ikke dermed til gode men- nesker, mener lektoren. – Etikken i undervisningen er i ferd med å endres i tråd med at enkeltmennesket settes stadig mer i fokus. For eksempel ble det satt fokus på bruker- medvirkning for noen år siden, særlig innen psy- kisk helsevern. Nå skal utdanningsenhetene møte den enkelte pleietrengende som et individ i sitt eget liv. Brukerne skal ikke være kopier av hverandre, sier Frost. Lektoren mener ikke det er negativt med hen- syntagen til enkeltindividet, men advarer mot en utvikling i retning av at etiske regler i stadig ster- kere grad skal formuleres av enkeltmennesker, ikke av fagutdanningene. Konsekvensen kan være regler som slår forskjellig ut. – Samfunnet går ekstremt ut og beskytter men- neskerettighetene. At veldig unge jenter kan få fore- tatt abort uten foresattes viten, er en følge av at etik- ken rundt det å beskytte enkeltmennesket er blitt veldig streng på visse områder. Verdier som defi- nerer vårt moderne liv, reflekteres således i yrkes- utdanningene. Sykepleierne gikk først – På slutten av 60-tallet kom yrkesetikken inn i utdanningene. 68'er-generasjonen representerte slutten av det jeg kaller den gamle moralismen. Reglene fikk sitt inntog. Det holdt ikke lenger med «god, gammeldags» moral, sier Frost. – Kvinnefrigjøringen på 70-tallet, kampen for homofiles rettigheter og fokuset på hiv-og aidssy- kes rettigheter har påvirket yrkesetikken på utdan- ningene. Kvinnefrigjøringen skapte nye etiske krav. Som en følge av dette fikk sykepleien i 1964, som den første fagutdanningen, etikk inn på læreplanen. «Kallet» forsvant. Under den store sykepleier- streiken i 1972 sto kampen blant annet for å få syke- pleierutdanningen innunder høyskoler og univer- sitet, slik at sykepleiernes oppgaver kunne defineres. I 1978 fulgte hjelpepleierne etter med egen yrkes- etikk. – Hjelpepleierne måtte overta oppgavene som sykepleierne ikke lenger hadde tid til. Da hjelpe- pleierne fikk sine regler og definerte arbeidsopp- gaver, var det ufaglærte personale som satt igjen med mange av hjelpepleiernes tidligere oppgaver, fastslår Frost. – Profesjonell kontroll skaper trygghet, men vi må være klar over at det samtidig skapes skillelin- jer mellom utdannede og ufaglærte, sier filosofen. Lærerne må våkne opp Selv om Frost også trekker fram flere utfor- dringer ved å innføre etiske regler, retningslinjer eller prinsipper, mener han samtidig at lærerne må våkne opp fra tornerosesøvnen. Lærerstudenter har ikke etikk som eget fag i utdanningsløpet. Det skal istedenfor innarbeides i de ulike kompetanseområ- dene i lærerutdanningen. – Det er en skandale at lærerutdanningen ikke har innført etiske retningslinjer. Hadde de hatt det, hadde de ikke blitt så sterkt lovregulerte som de er i dag. Det skjedde fordi de ikke fikk yrkesetikken på plass i tide. Dette skjer når fagmiljøet blir for diffust og ikke sanksjonerer seg selv. Med etiske retningslinjer ville også lærerne hatt taushetsplikt. Da ville ikke sosialtjenesten og bar- nevernet ha skjøvet dem ut på sidelinja når det gjel- der taushetsbelagte opplysninger rundt enkelte ele- ver, mener Frost. 28 YRKESETIKK temahefte-02