DILEMMA: BRUKERNES OG PÅRØRENDES KRAV Aleneboende dame i midten av 80-årene blir syk, akutt innlagt på sykehus og har et kort opphold på sykehjem -før hun flytter hjem igjen. Hun er noe svekket i venstre arm og venstre ben og litt glemsk, så hun gjentar seg selv ofte. Damen bruker høre- apparat og en spesiell høretelefon når hun ser TV. Damen har mange pårørende som bor i nærheten og som er mye hos henne. Hun skal ha hjelp av hjemmetjenesten tre ganger hver dag, hjelp til mor- genstell, ha tilsyn og kontroll av at hun tar sine medisiner og tilsyn på natt. «Hun vil ikke ha hjelp» Hjemmetjenesten har mange på sine lister som skal ha besøk i løpet av arbeidsdagen og «kjører det rem- mer og tøyler» holder og kniper på tida så langt det er mulig. Men er det etisk forsvarlig? Avtalen med pasientene er til bestemte klokke- slett, men det er ikke alltid det er mulig fordi tiden er så knapp at litt ekstra i et hjem endrer tidsplanen. Bortsett fra om morgenen er øvrige besøk å stik- ke innom for å sjekke at alt er i orden og at pasien- ten har tatt medisinen. Morgenstell blir det ofte ikke noe av fordi pasienten er oppe og i klærne når «hjel- peren» kommer. Hjelperne opplever pasienten som litt avisende ved at hun ikke ønsker hjelp, for som hun sier, pårø- rende er her så ofte, så de kan gjøre dette og hint. Når damen ser TV, hører hun ikke personalet når de kommer, og personalet tenker det er synd å forstyrre henne i TV-programmet. Hun bruker lang tid på å ta av høretelefonene og sette inn høreappa- ratet for så å si «hei og ha det». Kan hjelperen gå inn og sjekke medisindosetten og gå uten å snakke til damen? «De har ikke tid» Det er mange forskjellige mennesker innom i løpet av uka, og de fleste besøkene er korte -kun innom og ut igjen. Kontroll av at hun tar medisin er utidig, for hun har, etter egen mening, full kontroll på dette. Hun opplever at hjelperne har svært dårlig tid, noen er det vanskelig å høre hva sier og det er slett ikke alltid det passer henne at de kommer masende innom. Derfor er det vanskelig å bli kjent med disse menneskene som ikke har tid til å sitte ned og prate. Hvordan skal pårørende og personalet motivere «mor» slik at hun tar imot den hjelpen hun skal ha og slik at pårørende ikke belastes mer enn nødven- dig? «Tør vi forlange noe?» Det er flere pårørende som er innom daglig og til ulike tider og det er mer enn de egentlig har anled- ning til, men situasjonen krever det. Når disse er på besøk, er det naturlig at disse hjelper og utfører for- skjellig ting for «mor», sånn som de gjorde før «mor» ble syk. «Mor» klager ikke på de ansatte i hjemmetjenesten, men er ikke begeistret for at de kommer. Pårørende opplever at «hjelperne» har lite tid når de er innom og stiller hverandre spørsmål om de er kortere innom når det er besøk der eller om det er sånn besøkene foregår hele tiden. Pårø- rende syntes hjemmetjenesten gjør mindre enn de forventer. Skal de ta opp spørsmålet med hjemmetjenesten eller vil det gå utover «mor» ved at de mister tilbu- det om hjelp? Tekst: Barbro Aas ETISK DILEMMA HJELP TIL SELVHJELP Kommunen har stram økonomi og kommunestyret har vedtatt at sats- ene for økonomisk sosialhjelp skal ligge på 85% av statens veiledende satser. Som sosialkonsulent på sosialkontoret opplever du at det ikke lønner seg å gi hjelp etter så lave satser. Stadig flere tjenestemotta- kere blir langtidsklienter og kommer seg ikke over den økonomiske kneika de kom for å få hjelp mot. Du mener at høyere satser hadde fått flere ut av klientrollen, slik at dette samlet hadde lønnet seg for kom- munen. Du kan oppfordre klientene dine til å klage til Fylkesmannen over vedtakene. Du har allerede tatt dette opp tjenestevei uten å få gjennomslag eller gehør. Du har selv rom for å utøve individuelt skjønn og gå ut over de kommunale normeringene. Men du opplever at det er illojalt overfor det politiske vedtaket å gjøre dette til en regel. Og dette fører lett til forskjellsbehandling. Hvordan vil du løse dette dilemmaet? ETISK DILEMMA PAPPA KOMMER FOR SEINT Du jobber som styrer i en barnehage som har oppe til kl 17:00. En travel alenefar, som du for så vidt har lært å kjenne som en varm og omsorgs- full pappa til barnet sitt, kommer stadig vekk heseblesende kl 17:15 for å hente Trine. Du har flere ganger påpekt at dere stenger kl 17:00, og at hans stadige forsinkelser går ut over de ansatte. Han smiler og bekla- ger hver gang. Men historien gjentar seg. Hva vil du gjøre for å få ham til å respektere arbeidstiden til dere som jobber i barnehagen? 30 YRKESETIKK  temahefte-02