Trommer fram energi De aller fleste som kommer til DPS, trenger å få styrket evnen til kontakt med sine egne følelser. Sinne er for eksempel for mange en forbudt følelse, og dermed vanskelig å vedkjenne seg. – Men en del av våre brukere har mye å være sint for. Når de ikke får utløp for det, setter følelsen seg som en verkebyll i kroppen, sier terapeutene. Fordi det er høye terskler for å komme i kontakt med en del følelser, jobber kunst-og uttykksgruppene ofte indirekte. – Det kan være lettere å lage en figur som formidler mine følelser enn at jeg selv gjør det. For å redusere terskelen til å gi uttrykk for en følelse, er terapeutene tydelige på å akseptere det som kommer opp. – For noen av deltakerne kan det være vanskelig for eksempel å innrømme trøtthet. De har kanskje strukket seg hele livet, og verken andre eller de selv har tillatt hvile. Som regel lar vi folk være der de er. Det er lov å være trøtt. Kanskje tilbyr vi en madrass slik at brukeren kan delta i en avslappende posisjon. Eller vi tar fram trommene og henter energi fra dem. Uansett anerkjenner vi at deltakeren har fått kontakt med følelsen av slitenheten. I blant kan det være et stort framskritt. Styrer selv Arnestad og Stapnes Johnsen anbefaler andre som arbeider med mennesker, til å ta i bruk ekspressive uttrykk. – Men jeg tror ikke det er mulig å gjøre en god jobb uten utdanning, eller i hvert fall veiledning fra en som har tatt utdanning i kunst-og uttrykksterapi, sier Stapnes Johnsen. En terapeut får alltid en sterk posisjon i brukerens liv, og en skal trå varsomt for ikke å overskride noen grenser. – Det handler blant annet om å evne å stille seg selv på vent. En ukyndig intervenerer gjerne for tidlig. En god terapeut er mer tålmodig og overlater mer av behandlingen til brukeren selv. Hver sin hverdag Deltakerne i enhver gruppe er vidt forskjellige. Variasjonene er omtrent like store som i verden utenfor. – Noen har med seg en tung bagasje fra tidlig barndom, mens andre plutselig har kommet i en livskrise som de trenger hjelp til å komme seg ut av, forteller Arnestad. Slik gjenspeiler enhver gruppe mer eller mindre verden der ute. Og målet er at de gjennom terapien får hentet ut så mye av egen styrke at de etter en periode med kunst-og uttrykksterapi har det bedre også når de vandrer ut av DPS og utenfor de faste rammene der. Den hverdagen de går tilbake til, er svært forskjellig fra deltaker til deltaker. Noen lever i en familie og har fast jobb, mens andre skal klare å stå opp og stelle seg hver dag, helt alene. Uansett hvilken tilværelse de beveger seg i, håper og tror kunst-og uttrykksterapeutene at de etter en periode i terapi har fått med seg en ballast som gjør dem bedre rustet. – Terapitimen avsluttes derfor med at deltakerne oppfordres til å kjenne etter hva de har hentet. Håpet er at deltakerne hver gang har funnet nye ressurser i seg selv, og at de er kommet ett skritt videre i arbeidet med å bruke sin egen styrke, sier Arnestad og Stapnes Johnsen. 10 KREATIV OMSORG temahefte-06