opp og fikk tilgang til gjeldende prosedyrer i Helse Nord RHF gjennom kvalitetssystemet «DocMap». Sykepleierapporter ble sendt og mottatt elektronisk, og spørsmål og svar mellom pleie- og omsorgs- tjenesten og fastleger/tilsynsleger formidlet med sikker e-post. – Tromsø kommune har samme utstrekning som Vestfold fylke. Derfor er det både tids- og kvalitetsmessige fordeler ved å bruke nettbaserte løsninger. Gjelder det helt akutte ting, bruker vi selvsagt fortsatt telefon, sier Nordgård. Tekniske hindringer Nordgård legger ikke skjul på at de møtte på tekno- logiske utfordringer ved innføringen. – Da vi startet, var mange av PC-ene i bruk allerede noen år gamle, og ikke i stand til å håndtere store bildefiler. Nettverkshastighet har også vært en utfordring, samt mangel på lagringsplass for data. Vi forutså ikke alt, og det har vært nødvendig å dempe forventningene om umiddelbar effekt og gevinst. Likevel oppfordrer hun andre kommuner som ønsker å utnytte mulighetene ved elektronisk samhandling til å gå i gang. En hovedforutsetning for å lykkes, er forankring i ledelsen – tilrettelagt opplæring og tett oppfølging og support. – Kostnadene for kommunen ved å drive helse- og omsorgstjenesten på den nye måten gjenstår å se. SES@m-prosjektet hadde en kostnadsramme på 16 millioner kroner, og ble finansiert av Sosial- og Helsedirektoratet. Nå må kommunen selv betale, og hva det vil gi i kostnader og besparinger har vi ennå ikke full oversikt over, sier Line Nordgård. Med bærbar PC i akuttsekken Bærbar PC har fått fast plass i akuttsekken når nattjenesten i vidstrakte Tromsø kommune er på jobb. De nye digitale hjelpemidlene sikrer både raskere utrykning og bedre oversikt for de tre teamene som utgjør nattjenesten. Når ordinær dagtjeneste og legekontorer er stengt, har nattjenesten ansvar for både faste oppdrag og utrykning. Via legevakta betjener de også cirka 500 trygghetsalarmer som er installert hos brukere i kommunen. – Det er en stor fordel å få informasjon over nettet på PC-en. Ulempen er at selv det nye UMTS-nettet som vi bruker, er svært tregt i bruk i forhold til vanlig Internett, sier avdelingsleder i nattjenesten, June Eikrem. Nattjenesten er krevende og til tider travel. Tendensen er at flere eldre bor lenger hjemme. Majoriteten er brukere under 67 år. – Vi benytter tilgangen vår til å finne informasjon om brukerne i journalen. Det kan for eksempel være avgjørende å vite om den som trenger hjelp bor i første eller åttende etasje, om vedkommende er hjemme, innlagt i institusjon, eller rett og slett bortreist. FAKTA: • Unique Profil: Visma Uniques fagsystem for pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten. • DocMap: Helse-Nord RHF har valgt det Web-baserte datasystemet DocMap som felles ledelses- og kvalitetsstyringssystem. Systemet skal gjøre det enklere å bruke og å gjenfinne styrende dokumentasjon. • UMTS: «Universal Mobile Telecommunications System», nytt mobilnett som gjør at data kan overføres 8-10 ganger raskere enn i GSM-nettet. June Eikrem Line Nordgård temahefte-08