Gigantisk IKT-prosjekt Det er ingen tradisjon for at statens og kommunenes IKT-systemer «snakker» sammen. Men det blir de pent nødt til når den nye arbeids- og velferdsetaten omsider er på plass i 2009. Tekst: ODD LETNES 1. juli 2006 gikk startskuddet for den største forvaltningsreformen vi har sett i Norge. Trygdetaten og Aetat erstattes av én ny etat. Den vil sammen med de kommunale sosialkontorene utgjøre den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV). IKT vil spille en nøkkelrolle i utviklingen. Fra tre terminaler til én De strategiske databeslutningene ble tatt i 2003/04. Da ble det bestemt at saksbehandleren skulle forholde seg til én terminal og brukeren til én saks- behandler. I NAV-reformen skal en redusere de tre tidligere saksbehandlerne i Aetat, Trygdeetaten og kommunens sosialkontor til én. Én NAV-ansatt skal yte service til brukeren fra én og samme terminal, uansett om han søker jobb, skal ha trygd eller motta annen stønad. Tre systemer skal reduseres til ett. – Ikke bare var den tidligere organiseringen tungvinn for saksbehandlerne, men den skapte også ekstra ventetid for brukeren. Nå skreddersyr vi tekniske løsninger som kan støtte opp under de organisatoriske grepene i reformen, sier prosjektleder Tron Kallum i NAV. Aetat og Trygdeetaten vil fortsatt ha hvert sitt nett, men det er laget felles spesialløsninger for e- post, kalender og fildeling. I tillegg har en sørget for at det blir mulig å kommunisere på tvers av de tre tidligere atskilte systemene, med utgangpunkt i én terminal. Systemet skal til slutt fungere smertefritt i alle landets 431 kommuner. Det er lagt ned mye ressurser i å samkjøre IT-systemene i de tre etatene på en slik måte at personvernet og taushetsplikten ivaretas. En ikke-offentlig milliard IKT-budsjettet de første tre årene er på 1,2 milliarder kroner. Hvorfor departementet landet på akkurat dette beløpet, er det vanskelig å få svar på. – Budsjettopplysninger ut over det som kommer fram av proposisjonen, kan jeg ikke kommentere nærmere da de er unntatt offentlighet, sier rådgiver Lena Andersen i NAV. Det er ikke mulig å få brutt pengene ned på utgifter til utstyr, konsulenttjenester, opplæring i kommunene og liknende siden dette er avhengig av behandlingen av statsbudsjettet i år og årene som kommer, får vi opplyst fra annet hold i NAV. Tynne klienter IKT-situasjonen i KommuneNorge er like forskjellig som det norske landskapet for øvrig. Det er stor variasjon mellom nettverk, brannmurer, programvare og utstyr. – Dessuten har en i kommunene de siste årene satset mye på lokale PC-er. I det nye NAV-systemet skal vi over til det en på IKT-språk kaller «tynne klienter» (Citrix ICA-klienter), forteller prosjektleder Tron Kallum i NAV. – Kort fortalt er det samme løsning som vi hadde i IKT-systemenes barndom, hvor en jobbet fra terminaler og inn mot sentrale servere. En viktig oppgave nå er derfor å «slanke» klientene ute i kommunene, forteller Kallum. Fordelen med tynne klienter, som arbeider fra temahefte-08