Får jeg lov? Utviklingshemmede er vokst opp med at andre vet best. Da er det ikke lett å bli selvstendig. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Hun snakket med energi og intelligent humor så vi i løpet av noen timer ble både klokere og gladere. Hun fortalte blant annet om hvordan hun går rundt og titter på hus og hager i nabolaget utenfor Göteborg. Hun registrerer hvor velstelt det er rundt husene og hvor fine gardiner som henger i vinduene. – Men det jeg er aller mest nysgjerrig på, er jo hvordan de har det i sengen, røper hun og ler skjelmsk. – Og det får jeg aldri vite. Normalt Nei, vi får aldri vite noe om andre menneskers seksualliv. Vi vet bare hva de svarer når de blir spurt. Det er først når brannvesenet blir tilkalt for å få løs mannen at det går opp for oss at naboen har gjort det på en litt original måte – eller vi spør oss: Kanskje alle andre enn jeg har for vane å kle seg ut og bruke tekniske remedier – som de en sjelden gang blir bokstavelig talt fanget i. Vi er til stede på årsmøtet til Habiliteringstjenestenes Nettverk for Funksjonshemmede, Seksualitet og Samliv i Tromsø i mars. Etter mange års forsøk har nettverket endelig fått Lotta LöfgrenMortenson hit for å snakke om utviklingshemmede og seksualitet. Den svenske professoren, forfatteren og sexologen har en halv dag til disposisjon. Morsomme og illustrerende historier krydrer dagen. Og gjennom en analytisk tilnærming plasserer hun en rekke spørsmålstegn ved diverse vedtatte sannheter. Og publikummerne morer seg som om det var komikeren Seinfeld de hørte på. Vanskelig å finne noen Lotta LöfgrenMortenson antar at alle mennesker, også de med utviklingshemning, ønsker kjærlighet og seksualitet, men muligens på forskjellige måter. – Et menneske som er sterkt utviklingshemmet, trenger kanskje bare kroppskontakt. Moderat utviklingshemmede kan nok ha glede av å være nakne sammen som par. Jeg kjenner et par med moderat utviklingshemning. De har levd sammen i mange år. Han har tatt på brystene hennes, men jeg tror det stopper der. Det er personer med svak eller lett utviklingshemning som ønsker og som er i stand til å ha et seksualliv som også omfatter samleie. Men det er ikke lett å få til. Mennesker med utviklingshemning går sammen i barnehagen, de fortsetter i samme klasse når de begynner på skolen, og når de blir voksne og skal flytte hjemmefra, havner de i samme bolig. Kanskje har de også samme arbeidsplass. Alle de utviklingshemmede i en liten by blir som en stor søskenflokk. – Det er jo ingen spenning da, slår sexologen fast. En av de store utfordringene for ungdommer med utviklingshemning blir altså å treffe noen som de kan fatte interesse for. Men for de fleste fins ingen møteplass hvor de kan regne med å treffe en aktuell partner som ikke allerede er innlemmet i den store flokken av emosjonelt sett søsken. Da er det kanskje ikke så rart at 95 prosent av alle utviklingshemmede lever aleine hele livet. Tidlig kveld Men det er flere grunner til at to mennesker med lett utviklingshemning ikke blir et par. – Vi har rettigheter, men måten de blir håndtert på, varierer, mener LöfgrenMortenson. I Sverige er det for eksempel slik at de utviklingshemmede får komme på dans hver sjette uke. Da kjører de i busser fra de ulike boligene og ankommer når dansen begynner klokka sju. Personalet registrerer at de unge styrter ut på danse kjærlighetens landskap temahefte-09