• «samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av ..... utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. den som yter helsehjelp, avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke... avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse, skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for helsepersonell... den som yter helsehjelp, kan i samråd med annet kvalifisert helsepersonell samtykke til helsehjelp for pasienter som mangler samtykkekompetanse og som ikke har nærmeste pårørende.» Fra Lov om pasientrettigheter Kapittel 4. – Menneskerettene inneholder positive og negative rettigheter. Du har for eksempel en positiv rett til å kunne uttale deg fritt, og du har rett til et liv i fravær av tortur. Retten til et seksualliv er ikke slått fast som en positiv rett, men det er på den annen side heller ikke noe som forbyr helsehjelp på dette området. Enkelte ganger vil hjelp være nødvendig, og derved en beskyttet rettighet, men da etter helselovgivningen like mye som menneskerettighetene. – Uansett vil personer med funksjonsnedsettelser ha samme rett til seksualliv som andre. Det vil si at det offentlige ikke kan vanskeliggjøre deres rett til selvutfoldelse ut over det som følger av funksjonsnedsettelsen. Mange ganger vil det være plikt til å tilrettelegge for å oppheve konsekvensene av denne. I Norge har dette vært erkjent i alle fall siden 1991. Da ble det tydeliggjort at forholdene må legges til rette for mulighetene til å realisere et seksualliv, sier Aslak Syse. Han mener derimot ikke at utviklingshemmede mennesker eller andre funksjonshemmede har en positiv rett til seksuell tilfredsstillelse. – Ingen andre borgere har en slik rett. Og dersom noen skulle ha rett til seksuell tilfredsstillelse, måtte jo noen andre ha plikt til å tilfredsstille. Ingen personer har slik plikt. At alle har rett til et seksualliv, betyr altså at vi skal legge forholdene best mulig til rette for at funksjonshemmingen blir til minst mulig hinder for seksuell utfoldelse. Syse minner om at den europeiske menneskerettighetskonvensjonen gir alle borgere en rett til privatliv. Det innebærer at alle har rett til å ha en intimsfære og dermed et uforstyrret seksualliv. Samtykke Seksuallivet berører i så sterk grad vår integritet at enhver innblanding ifølge Syse er helt avhengig av gyldig samtykke fra pasienten i tråd med pasientrettighetsloven § 41. Hovedregelen er at samtykke må innhentes før helsehjelpen blir gitt. – Ved utviklingshemming er omsorgen på dette området spesielt problematisk. Vi beveger oss her i grenselandet mellom strafferett og helsehjelp. Et samtykke kan enten gis uttrykkelig eller stilltiende. Hvis pasienten ikke er i stand til å gi uttrykkelig samtykke, skal det ikke herske tvil om at han eller hun ønsker den helsefaglige hjelpen vi tilbyr. Helsehjelp – For at hjelpen skal kunne klassifiseres som helsehjelp, må den være profesjonell, altså forsvarlig, dokumentert og journalført. Et annet krav som må oppfylles for at seksuell bistand skal betraktes som helsehjelp, er at den som yter hjelp, gjør det i kraft av sin stilling som helsepersonell, og at brukeren defineres som pasient, forklarer Syse og viser til § 3 i helsepersonelloven. Han mener at når en bruker med nedsatt funksjonsevne mottar seksuell bistand av en tjenesteyter, 1 kjærlighetens landskap • temahefte-09