aKtuell Viten kjenn din kropp Fysiske øvelser gir økt kroppsbevissthet i tillegg til bedre yteevne. Gjennom lek og øvelser lærer barna også viktige begreper og at de er unike. Da er det lettere å akseptere seg selv. Av: EllEN VElEmA, fysioterapeut ved Habiliteringstjenesten for barn i Hedmark Alle barn, og ikke minst funksjonshemmede barn, trenger kunnskap om egen kropp og hva kroppen deres kan og ikke kan. Hvert enkel menneskes kroppsbevissthet er summen av alle minner om kroppsdelene og om de bevegelsene de har gjort. Kroppsbevisstheten bidrar til å beregne presise og hensiktsmessige bevegelser. Jo mer allsidig bevegelsene er, jo mer komplett blir erindringslageret. En forutsetning for kroppsbevissthet er å kjenne sin egen kropp. Barnet skal være seg mest mulig bevisst hvordan kroppen fungerer og reagerer. Vi kan bidra til at barn får en bedre kroppsbevissthet på utallige måter. Jeg vil i denne artikklen gi et innblikk i hvordan vi kan jobbe med kroppsbevisstheten i hverdagen. Hvordan kroppen ser ut Barn skal lære å bli kjent med egen kropp. Det viktigste er at de lærer hvordan egen kropp ser ut og hvordan andre kropper kan se ut. De lærer forskjellen mellom barnekroppen og hva som skjer av endringer, gjennom puberteten frem til en voksen kropp. For funksjonshemmede barn er det viktig å se på hva som skiller deres kropp fra andres, og hva den har felles med andre kropper. Hva kroppen gjør Å bli kjent med kroppen betyr også å finne ut hva kroppen kan gjøre. I mye lek og idrett er vi i stor grad opptatt av å prestere. For at flest mulig skal oppleve å få til noe som blir sett og verdsatt, må vi prøve å finne andre aktiviteter som gir alle mulighet til å vise at de mestrer. Kanskje er det noen som kan bevege på ørene eller som behersker andre spesielle bevegelser eller grimaser. Vi må lete etter det spesielle ved hvert enkelt barn slik at alle opplever å kunne noe. Helst noe som ikke alle andre kan. Berøring En annen side ved kroppsbevissthet er berøringssansen. Noen barnehager og skoler bruker massasje, eller bevisst berøring, som en aktivitet i hverdagen. Hele kroppen, med unntak av kjønnsorganene, kan berøres. Massasje kan brukes på forskjellige måter. Rolig og myk berøring av barn som trenger å roe seg ned, mer bestemt berøring og faste grep for et barn som trenger å bli mer våken eller aktiv. Ved å være naken inne og ute blir barnet bedre kjent med egen og kanskje andres kropp, og han eller hun får andre erfaringer med berøring enn gjennom for eksempel massasje. Nakne barn ser mer av egen kropp og andres kropper. I dusjen og badekaret kan barn leke med vann fra dusjhodet. Noen vil kanskje også bruke det til stimulering av kjønnsorganer. Barn trenger forskjellige former for berøring. Kiling med fjær, silkebånd, hår, skjegg, fingre og mye mer gir ulike opplevelser og erfaringer. Større barn kan lære å si fra hva de liker, og ikke minst hva de misliker: Hvor liker jeg å bli berørt? På hvilken måte liker jeg å bli berørt? Hva er det jeg ikke liker. Senere kan det i tillegg tas opp hvem som kan berøre dem, og hvem som ikke skal. Det å kunne lokalisere berøring, er å kunne si hvor jeg blir berørt. For noen er det spesielt vanskelig å kunne kjenne igjen berøring på ryggen. En fin måte å trene på det er å tegne på ryggen til barnet. Først bare røre ved ryggen, så spørre om barnet kan kjenne hva du tegner på ryggen. Fra enkle former til mer sammensatte tegninger. Barn er ikke alltid like bevisst på resultatet av det • kjærlighetens landskap 1 temahefte-09