aKtuell Viten
kjenn din kropp
Fysiske øvelser gir økt kroppsbevissthet i tillegg til bedre yteevne.
Gjennom lek og øvelser lærer barna også viktige begreper og at
de er unike. Da er det lettere å akseptere seg selv.
Av: EllEN VElEmA, fysioterapeut ved Habiliteringstjenesten for barn i Hedmark
Alle barn, og ikke minst funksjonshemmede barn,
trenger kunnskap om egen kropp og hva kroppen
deres kan og ikke kan.
Hvert enkel menneskes kroppsbevissthet er summen
av alle minner om kroppsdelene og om de bevegelsene
de har gjort. Kroppsbevisstheten bidrar til å
beregne presise og hensiktsmessige bevegelser. Jo mer
allsidig bevegelsene er, jo mer komplett blir erindringslageret.
En forutsetning for kroppsbevissthet er å kjenne
sin egen kropp. Barnet skal være seg mest mulig
bevisst hvordan kroppen fungerer og reagerer.
Vi kan bidra til at barn får en bedre kroppsbevissthet
på utallige måter. Jeg vil i denne artikklen gi et
innblikk i hvordan vi kan jobbe med kroppsbevisstheten
i hverdagen.
Hvordan kroppen ser ut
Barn skal lære å bli kjent med egen kropp. Det viktigste
er at de lærer hvordan egen kropp ser ut og hvordan
andre kropper kan se ut. De lærer forskjellen mellom
barnekroppen og hva som skjer av endringer,
gjennom puberteten frem til en voksen kropp.
For funksjonshemmede barn er det viktig å se på
hva som skiller deres kropp fra andres, og hva den har
felles med andre kropper.
Hva kroppen gjør
Å bli kjent med kroppen betyr også å finne ut hva
kroppen kan gjøre. I mye lek og idrett er vi i stor grad
opptatt av å prestere.
For at flest mulig skal oppleve å få til noe som blir
sett og verdsatt, må vi prøve å finne andre aktiviteter
som gir alle mulighet til å vise at de mestrer. Kanskje
er det noen som kan bevege på ørene eller som behersker
andre spesielle bevegelser eller grimaser. Vi må
lete etter det spesielle ved hvert enkelt barn slik at alle
opplever å kunne noe. Helst noe som ikke alle andre
kan.
Berøring
En annen side ved kroppsbevissthet er berøringssansen.
Noen barnehager og skoler bruker massasje, eller
bevisst berøring, som en aktivitet i hverdagen. Hele
kroppen, med unntak av kjønnsorganene, kan
berøres.
Massasje kan brukes på forskjellige måter. Rolig og
myk berøring av barn som trenger å roe seg ned, mer
bestemt berøring og faste grep for et barn som trenger
å bli mer våken eller aktiv.
Ved å være naken inne og ute blir barnet bedre
kjent med egen og kanskje andres kropp, og han eller
hun får andre erfaringer med berøring enn gjennom
for eksempel massasje. Nakne barn ser mer av egen
kropp og andres kropper.
I dusjen og badekaret kan barn leke med vann fra
dusjhodet. Noen vil kanskje også bruke det til stimulering
av kjønnsorganer.
Barn trenger forskjellige former for berøring.
Kiling med fjær, silkebånd, hår, skjegg, fingre og mye
mer gir ulike opplevelser og erfaringer.
Større barn kan lære å si fra hva de liker, og ikke
minst hva de misliker: Hvor liker jeg å bli berørt? På
hvilken måte liker jeg å bli berørt? Hva er det jeg ikke
liker. Senere kan det i tillegg tas opp hvem som kan
berøre dem, og hvem som ikke skal.
Det å kunne lokalisere berøring, er å kunne si hvor
jeg blir berørt. For noen er det spesielt vanskelig å
kunne kjenne igjen berøring på ryggen. En fin måte å
trene på det er å tegne på ryggen til barnet. Først bare
røre ved ryggen, så spørre om barnet kan kjenne hva
du tegner på ryggen. Fra enkle former til mer sammensatte
tegninger.
Barn er ikke alltid like bevisst på resultatet av det
•
kjærlighetens landskap 1
temahefte-09