rare drømmer Tekst: KARIN E. SVENDSEN Siri* entrer kantina, får øye på Kari og nærmer seg med raske skritt. Hun stiller seg ved enden av bordet og legger begge hendene på bordflata. Blikket er festet i øynene på Kari. Ansiktet er anspent og stemmen høyere enn vanlig. – Jeg blir redd og irritert, sier hun. – Når jeg går ut for å pante flasker, er det noen smågutter som roper til meg. De vet hva jeg heter, men jeg kjenner dem ikke. De roper fæle ting. Da blir jeg redd. Jeg liker det ikke. Nå har hun sagt det. Nå venter hun på en løsning. – Dette skal vi snakke om i Voksengruppa etterpå, svarer Kari, og legger til at timen begynner om ti minutter. Kari er spesialpedagog og leder Voksengruppa sammen med Ola. Siri og tre andre unge voksne med utviklingshemning har gått i Voksengruppa i to år. Sammen med Kari og Ola løser de problemer, lytter til hverandre, støtter hverandre. – Det er en veldig god stemning i gruppa, sier Kari. Hun synes alle i gruppa er gode til å bidra i samtalene, og at de har stor respekt for hverandre. – Voksengruppa fungerer som et pustehull. Her løser vi mange problemer som følger med det å bo aleine. Sånn sett håper vi å bidra litt til å lette arbeidet i boligen. Vi har tid til å høre på hverandre. Når deltakerne kommer tilbake til boligen sin om ettermiddagen, har de ikke like stort behov for å snakke om de samme temaene. De som er med i Voksengruppa, lærer også om viktige ting i livet. De har hver sin arbeidsbok fylt med fakta om skjelettet, blodomløpet, alle sansene og pubertet. I dag er temaet seksualitet. – Seksualitet er altfor langt og vanskelig. Det er bedre å bare si sex, mener Siri. Og ingen er uenig med henne i det. Jeg spør om Siri har hatt noen kjæreste og får vite at hun hadde flere da hun gikk på en skole noen mil unna. – Men det ble så mye.... Så nå er jeg ferdig med det. Jeg vil være aleine nå. Det synes jeg er kjempebra, sier hun. Kari støtter henne. – Hvis du synes det er best å være aleine, er det selvfølgelig greit. Det viktigste er at du vet hva du ønsker, og at du lever sånn som du selv vil. Men Geir vil gjerne ha en kjæreste. Ola forteller at Geir nettopp har flyttet inn i egen bolig. Og så spør han Geir om hva han var mest opptatt av da han flyttet. Geir nøler, men nikker ivrig når Ola spør om ikke det var å få seg en kjæreste. – Jeg er glad i Elin. Hun er snill, forteller han. – Men du kan ikke bli kjæreste med Elin. Hvorfor kan du ikke bli kjæreste med henne? Geir svarer ikke, så Ola minner ham om at han ikke kan bli kjæreste med noen som jobber i boligen. Og så lurer han på om ikke Geir liker Signe også. Han så at hun kom bort og ga ham en kos før i dag. Jo, Geir liker jo Signe. Så kanskje de kan bli bedre kjent. – Hva kan du gjøre for å bli bedre kjent med Signe? Geir vet ikke helt hvordan han skal gå fram, så Kari foreslår at han kan invitere henne. – Invitere, ja. Det synes Geir var en god idé. Også Ove kjenner ei jente som han liker godt. Når det er fest i Klubben, pleier han å danse med henne. Han blir glad når han ser henne, og hun kommer bort og gir ham en klem når de møtes. – Tror du Trude liker deg? – Ja, men vi skal ikke gifte oss! – Nei da. Kari beroliger Ove med at han godt kan ta imot en klem og danse med Trude uten at de behøver å gifte seg. Etter at de andre også har fått sagt sitt, har vi vært innom epilepsi, dødsfall i familien, håndball og spøkelser, er turen kommet til Ragnhild. Hun har lyttet til de andre, og når hun har hatt noe å bidra med, har hun rekt opp handa og ventet, av og til veldig lenge, før hun har fått ordet. Hun opplyser saklig at hun har en kjæreste som bor langt unna. Men de er enige om at de ikke skal ha sex. Plutselig kommer Siri på noe som har med saken å gjøre. 22 kjærlighetens landskap temahefte-09