en assistent på dagtid i 40 prosent stilling. Dette gjelder en avdeling med ni pasienter. Stillingsbrøkenes fordeling forblir et avveiingsspørsmål mellom pasient og faktisk antall plasser, men også mellom økt grunnbemanning og forventet redusert sykefravær. Den ene avdelingen startet med den nye turnusordningen i januar 2006, den andre noen måneder senere. I den ene avdelingen er leder av pilotprosjektet ansatt som avdelingssykepleier. I den nyoppførte avdelingen ble alle ansatt under forutsetning av at avdelingen skulle ha 3+3turnus. Hvilke erfaringer har dere med den nye ordningen? Når denne teksten skrives i august 2007 har den ene avdelingen (den på det eksisterende sykehjemmet), hatt turnusen i ett år og sju måneder. Den andre har hatt den i ett år og tre måneder. Begge avdelingene gjorde midtveisevalueringer etter ett år. Disse viste at de ansatte er bedre i stand til å ta seg inn i friperioden, og de føler seg mindre slitne. Flere rapporterer at fritiden oppleves som bedre. Mange har fått større stillinger, og det er kjente kolleger og fagpersonell på alle vakter. Faste team, bedre arbeidsmiljø, samt at lengre vakter gir bedre tid til å utføre oppgaver, framheves. Også pårørende gir positive tilbakemeldinger. Av turnusordningens ulemper, nevnes først og fremst helgearbeidet. Det er problemer med overlapping mellom teamene, og at 3+3-avdelingene tappes for folk når behov oppstår på andre avdelinger. Spesielt nevnes at dette skjer i helgene. Fokus på pasientene I den nyetablerte avdelingen oppgir 54 prosent at 3+3 har hatt positive virkninger. I den etablerte er det hundre prosentoppslutning om at modellen har positive virkninger. Sykefraværet er redusert – i den nye avdelingen svinger det rundt et par prosent. Samtidig går det fram at det er den allerede eksisterende avdelingen som har de beste resultatene, og at motivasjonen for 3+3-turnusen var vesentlig bedre her når de startet opp. Men stemningen, fraværet og motivasjonen går i riktig retning også på den andre avdelingen. Ressurspersonene som har fulgt forsøkene fra tidlig utredningsstadium og fram til i dag, fremhever at 3+3-turnus, samt arbeidet med å innføre ordningen, først og fremst har snudd fokus hos de ansatte fra hva som er bra for dem selv, til pasientene. Og dagene har fått en annen ro som gir rom får å gjøre ting en ikke gjorde før. Sparer penger Det er ikke bare reduksjon i personalutgifter på overtid og vikarbruk man sparer penger på. Den ene av de to avdelingene baker nå alt av brød og kaker selv, noe som reduserer budsjetterte kostnader. Etter hvert som 3+3-modellen med dens rytme og systemet, kommer under huden på folk, åpnes det opp for endringer og justeringer i turnusplanen. Det er mulig med forskjellig helgeorden, to på to av eller en på en av. De ansatte melder at turnussystemet oppleves som fleksibelt. I etterpåklokskapens klare lys, kunne dere gjort noe annerledes og bedre? Hadde de involverte visst det de vet i dag, hadde de ikke lagt opp til 66-prosentstillinger, men valgt 75-prosent. Både fravær og andre innsparinger kan rettferdiggjøre dette. 75-prosentstillinger er også mer anstendig i forhold til tjenesteyterne. Når en ber kvinner med små barn jobbe annenhver helg, bør kommunen tilby offentlig barnepass. Kommunen og politikerne har hele tiden vært positive til å tilrettelegge for barnehagetilbud, Men høsten 2007 var behovene ennå ikke kartlagt eller tiltak iverksatt. Ildsjel At den ene avdelingen får det bedre til enn den andre, mener flere av de spurte skyldes en undervurdering av hvor viktig det er å ha en motivator eller ildsjel i systemet, slik det ene stedet har hatt. På den ene arbeidsplassen fungerer vikarordningen godt. På den andre opplever tjenesteyterne ekstratimene som frustrerende. Dette skyldes at usikkerheten og uklarheten er større på den avdelingen hvor de ikke har denne ildsjelen som kan modellen ut og inn og skape trygghet gjennom sin kompetanse. 16 KAMPEN FOR HELTID temahefte-12