•••••••••••••••••• ••••••••••••••••••••••••••$ ••••••••••i I offentlig og privat virksomhet og i organisasjonene er oppgavene som skal løses ofte opplagte og alle er enige om at medarbeiderne er den viktigste ressursen for å få jobbene gjort. Likevel blir strategier og mål bestemt uten å ta konsekvensen av dette. Ledelsen har glemt eller mangler den elementære kunnskapen om at det først og fremst handler om hvem de har med på laget. Selv om ledelsen i mange tilfeller vet dette, drukner fokuset på medarbeidernes trivsel og kompetanseutvikling i hverdagens kortsiktige oppgaver. Spesielt i offentlige virksomheter har omstilling blitt mantraet som skal løse alle problemer. Det skal effektiviseres, kostnader skal kuttes og stadig flere oppgaver skal løses med færre ansatte. Forandringstakten øker, og den som vil henge med, må sette opp farten. ”Det kan være nyttig å minne om at våre grunnleggende behov aldri forandrer seg. Det er behovet for å bli sett og verdsatt. Det er behovet for å høre til, for nærhet og omsorg, for litt kjærlighet. Det er det bare langsomheten i mellommenneskelige relasjoner som kan gi. Skal vi mestre forandringene, må vi derfor pleie langsomheten og ettertanken. Deri ligger den egentlige fornyelse.” (Guttorm Fløistad, professor i filosofi) Human Resources (HR) er blitt et sentralt begrep i personalpolitikk og personalledelse. Problemet er at mange virksomheter likevel ikke legger til rette for en kultur der medarbeidere blir verdsatt, oppmuntret og ivaretatt. Personalavdelingene har ofte vansker med å få nok fokus på sitt fagfelt. HR-tenkningen blir dermed redusert til at medarbeiderne er en innsatsfaktor på linje med bygninger, produksjonsutstyr og logistikk. Mennesker er imidlertid ikke ressurser, men kreative og sosiale individer som ønsker å bidra med hele sin kompetanse og innsatsvilje. Forutsetningen er at arbeidsforholdet oppleves meningsfylt. •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• Den enkelte er opptatt av grunnleggende behov som tilhørighet, innflytelse og kontroll over egen arbeidssituasjon og ønsker utløp for sitt engasjement. Disse mer eller mindre bevisste psykologiske jobbkravene omfatter behovet for varierte arbeidsoppgaver, mulighet for utvikling og læring, mulighet for å påvirke beslutninger og en organisasjonskultur som legger vekt på respekt og oppmuntring. Så mye som 33 prosent av langtidsfraværet kan skyldes sterk mistrivsel på jobben. Bare dét er grunn god nok til å utvikle en god arbeidsgiverpolitikk gjennom systematisk og profesjonelt HR-arbeid. Det finnes ingen lettvinte snarveier. Skal ledelsen utvikle en sunn bedriftskultur, er tillit og troverdighet helt avgjørende. Ønsket om å satse på medarbeiderne må gjennomsyre hele organisasjonen. Blir medarbeiderne verdsatt gjennom praktiske handlinger i hverdagen, øker motivasjon og utholdenhet, trivselen vil øke og sykefraværet vil bli mindre. •••••••••••••••••••••••••••••••• ••••••••••••••••••••••••••••••••••i ••••••••••••••••••••••••••••< * temahefte-13