••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
I Ulstein kommune skal alle bli
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
I Ulstein kommune skal alle bli
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Flink med folk i all framtid.
I Ulstein i Møre og Romsdal var omsorgsetaten
første målgruppe for det nå uunnværlige pro••
••••••••••••••
••••••••••••••••••••••••
••••••••••
••••••••••••••••••••••••••sen
til hele organisasjonen, og av hensyn til stadig
nyansatte skal det pågå i uoverskuelig framtid.
Varierte prosjekter
Først går deltakerne på kurs til sammen to og en
halv dag. Interne kursledere har fått opplæring fra
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
inn i grupper som skal utarbeide et mindre prosjekt.
Senere presenteres resultatet for kursledelsen
og rådmannen og hans ledergruppe.
Forslag til prosjekt meldes inn eller ”bestilles”
fra etatsjefene/rådmannens ledergruppe. Blant te••
••••••••
••••••
••••••••
••••••••••••••••••••••••••••••••••••
••••
••••••••••••••
undervisninga opp og gå” og ”Bruken av kantina
på rådhuset. Ein møtestad for alle. Bruksområde
og organisering” og ”Prinsipp for leiing”. Hittil er
45 tiltak gjennomført.
Et tema på sølvfat
Hjernene bak ”Prinsipp for leiing” fikk temaet
servert på sølvfat da det viste seg at de fleste på et
Flink med folk-kurs ikke visste at kommuneledelsen
hadde vedtatt prinsipper for ledelse. Denne
informasjonssvikten ville de gripe fatt i. Asbjørg
Garshol, kommunens personalsjef, forteller at
prosjektgruppa var svært tverrfaglig.
– De sju prosjektdeltakerne kom fra blant an-
net skole, teknisk etat, helsestasjon, sentralarkiv
og kommunenes IT-avdeling, sier hun.
Gruppa konkluderte med at lederne regelmessig
burde undersøke hvordan ansatte opplevde
prinsippene i praksis. De oppfordret også kommuneledelsen
til å være konkret og målrettet i
sine formuleringer om samarbeid og fellesskap.
– Jevnlige medarbeidersamtaler foregår, individuelt
og i grupper. Ledelsen har kanskje ikke
omformulert prinsipper som prosjektgruppa syntes
var vage, de har heller prøvd å vise til praktiske
eksempler på hva de mener, sier Garshol.
Etterspill
Rådmannens ledergruppe har oversikt over alle
prosjektene og skal jevnlig gjøre opp status over
hvilke som er iverksatt, hvilke som er lagt på is, og
hvorfor.
– Etter hvert skal prosjektdeltakerne samles på
nytt for å få høre hvordan prosjektet er tatt til etterretning.
Dette er en av flere måter å sikre langvarige
resultater på, sier hun.
I følge kommunenes hjemmesider har målet
deres vært selvstendige medarbeidere som tar helhetlig
ansvar, til beste for både brukere og ansatte.
I kjølvannet av dette skulle oppgaveløsingen bli
mer effektiv og servicen bedre. Det skulle også arbeidsmiljøet
bli.
– Vi kan dokumentere at sykefraværet har gått
ned. Det øvrige er ikke like lett å måle, men vi har
fått det mye bedre og opplever en større bredde i
kommunen, sier Asbjørg Garshol.
••'
••••••••••••••••••••••••••••<
temahefte-13