•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• I Ulstein kommune skal alle bli •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• I Ulstein kommune skal alle bli •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• •••••••••••••••••••••••••••••••••••• Flink med folk i all framtid. I Ulstein i Møre og Romsdal var omsorgsetaten første målgruppe for det nå uunnværlige pro•• •••••••••••••• •••••••••••••••••••••••• •••••••••• ••••••••••••••••••••••••••sen til hele organisasjonen, og av hensyn til stadig nyansatte skal det pågå i uoverskuelig framtid. Varierte prosjekter Først går deltakerne på kurs til sammen to og en halv dag. Interne kursledere har fått opplæring fra •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• inn i grupper som skal utarbeide et mindre prosjekt. Senere presenteres resultatet for kursledelsen og rådmannen og hans ledergruppe. Forslag til prosjekt meldes inn eller ”bestilles” fra etatsjefene/rådmannens ledergruppe. Blant te•• •••••••• •••••• •••••••• •••••••••••••••••••••••••••••••••••• •••• •••••••••••••• undervisninga opp og gå” og ”Bruken av kantina på rådhuset. Ein møtestad for alle. Bruksområde og organisering” og ”Prinsipp for leiing”. Hittil er 45 tiltak gjennomført. Et tema på sølvfat Hjernene bak ”Prinsipp for leiing” fikk temaet servert på sølvfat da det viste seg at de fleste på et Flink med folk-kurs ikke visste at kommuneledelsen hadde vedtatt prinsipper for ledelse. Denne informasjonssvikten ville de gripe fatt i. Asbjørg Garshol, kommunens personalsjef, forteller at prosjektgruppa var svært tverrfaglig. – De sju prosjektdeltakerne kom fra blant an- net skole, teknisk etat, helsestasjon, sentralarkiv og kommunenes IT-avdeling, sier hun. Gruppa konkluderte med at lederne regelmessig burde undersøke hvordan ansatte opplevde prinsippene i praksis. De oppfordret også kommuneledelsen til å være konkret og målrettet i sine formuleringer om samarbeid og fellesskap. – Jevnlige medarbeidersamtaler foregår, individuelt og i grupper. Ledelsen har kanskje ikke omformulert prinsipper som prosjektgruppa syntes var vage, de har heller prøvd å vise til praktiske eksempler på hva de mener, sier Garshol. Etterspill Rådmannens ledergruppe har oversikt over alle prosjektene og skal jevnlig gjøre opp status over hvilke som er iverksatt, hvilke som er lagt på is, og hvorfor. – Etter hvert skal prosjektdeltakerne samles på nytt for å få høre hvordan prosjektet er tatt til etterretning. Dette er en av flere måter å sikre langvarige resultater på, sier hun. I følge kommunenes hjemmesider har målet deres vært selvstendige medarbeidere som tar helhetlig ansvar, til beste for både brukere og ansatte. I kjølvannet av dette skulle oppgaveløsingen bli mer effektiv og servicen bedre. Det skulle også arbeidsmiljøet bli. – Vi kan dokumentere at sykefraværet har gått ned. Det øvrige er ikke like lett å måle, men vi har fått det mye bedre og opplever en større bredde i kommunen, sier Asbjørg Garshol. ••' ••••••••••••••••••••••••••••< temahefte-13