– Hvis vi klarer å redusere sykefraværet med én prosent, kan kommunene få så mye som halvannen milliard kroner til å styrke tilbudet sitt. Det vil publikum merke, sier Kleppa. Gode eksempler – Det har vært spennende å følge programmet. Mange kommuner har benyttet seg av denne mulig- heten til å bruke sine egne ansatte som en viktig ressurs, og det har gitt gode resultater. – Ved Sentrum sykehjem i Bodø har de klart å halvere sykefraværet, og ved Grøtvedt barnehage i Askim reduserte de sykefraværet fra 40 til 10 pro- sent. For meg er det åpenbart at samarbeidet mellom ledelse, politikere og ansatte har vært en viktig årsak til de gode resultatene, og det viser hvil- ket potensial som ligger i å engasjere og involvere egne ansatte, sier Kleppa. Vil bli videreført Når programmet skal evalueres, tror hun det vil komme fram store forskjeller i måten kommunene har jobbet på. Hun tror det vil vise seg ganske klart at de kommunene som har fått trepartssamarbeidet til å fungere, også vil være de kommunene som kan vise til best resultater. – Jeg er overbevist om at trepartssamarbeidet flere steder har fungert så godt at det vil bli videre- ført i kommunene uten noen form for pålegg eller nye program, sier hun. – Selv ønsker jeg å bidra til at det arbeidet som er gjort i regi av Kvalitetskommuneprogrammet blir fulgt opp og videreført i en eller annen form og i et eller annet omfang, sier Magnhild Meltveit Kleppa. – GODE ERFARINGER MÅ VIDEREFØRES – Foreløpig er det for tidlig å si noe om effekten av Kvalitetskommuneprogrammet. Men hvis det viser seg at det fører til at innbyggerne får bedre tjenester, må grunn- ideene og tiltakene videreføres etter 2009, sier KS-leder Halvdan Skard. Norsk institutt for by-og regionforskning, NIBR, følger Kvalitetskommuneprogrammet løpende, og den første omfattende rapporten er ventet i mai. – Da først får vi de første indikasjonene på om programmet vil komme til å få betydning for det kommunale tjenestetilbu- det, sier Skard. Han legger til at pro- grammet har flere inn- satskommuner som arbei- det med å få ned sykefraværet blant de an- ≤satte, og foreløpige resultater viser at noen av disse har lykkes godt. Samtidig er kommunene tatt med i programmet i flere puljer, og noen av dem er knapt i gang med sine prosjekter. Derfor syns han det er for tidlig å si noe bastant om effekten. Trepartssamarbeidet – Grunnideen er trepartssamarbeidet, og jeg er ydmyk for at denne metoden kan bidra til at vi får nye løsninger på gamle problemstillinger. Hoved- saken i programmet er møtet mellom brukerne og tjenestetilbudet, og et viktig poeng er at innbyg- gerne skal merke en forskjell. Han sier også at samarbeidet mellom staten, kommunene som arbeidsgiver og de ansattes orga- nisasjoner har vakt internasjonal oppsikt. – Nå kommer utlendingene og vil lære av oss, sier han. Viktig å dokumentere – Min bekymring er alltid hva som skjer når en pro- sjekt-eller programperiode er slutt. Hvis rappor- ten vi får i mai viser at Kvalitetskommunepro- grammet gir resultater og betyr en forskjell for brukerne, så må vi bruke tiden fram til desember på å diskutere hvordan vi skal formidle gode er- faringer og resultater til flere kommuner, slik at arbeidet blir videreført. – I denne sammenhengen er det derfor svært viktig at de kommunene som er med i programmet synliggjør og dokumenterer både det som er vellykket og det som ikke viser seg å fungere. På den måten kan de hjelpe andre til bedre tjeneste- tilbud og samtidig unngå at flere går i de samme fellene, sier KS-leder Halvdan Skard. Foto:HeidiSteen HalvdanSkard,lederikommunenesarbeidsgiver-, interesse-ogmedlems- organisasjon(KS). BEDRE TJENESTER 23 temahefte-14