–
Hvis
vi
klarer
å
redusere
sykefraværet
med
én
prosent,
kan
kommunene
få
så
mye
som
halvannen
milliard
kroner
til
å
styrke
tilbudet
sitt.
Det
vil
publikum
merke,
sier
Kleppa.
Gode
eksempler
–
Det
har
vært
spennende
å
følge
programmet.
Mange
kommuner
har
benyttet
seg
av
denne
mulig-
heten
til
å
bruke
sine
egne
ansatte
som
en
viktig
ressurs,
og
det
har
gitt
gode
resultater.
–
Ved
Sentrum
sykehjem
i
Bodø
har
de
klart
å
halvere
sykefraværet,
og
ved
Grøtvedt
barnehage
i
Askim
reduserte
de
sykefraværet
fra
40
til
10
pro-
sent.
For
meg
er
det
åpenbart
at
samarbeidet
mellom
ledelse,
politikere
og
ansatte
har
vært
en
viktig
årsak
til
de
gode
resultatene,
og
det
viser
hvil-
ket
potensial
som
ligger
i
å
engasjere
og
involvere
egne
ansatte,
sier
Kleppa.
Vil
bli
videreført
Når
programmet
skal
evalueres,
tror
hun
det
vil
komme
fram
store
forskjeller
i
måten
kommunene
har
jobbet
på.
Hun
tror
det
vil
vise
seg
ganske
klart
at
de
kommunene
som
har
fått
trepartssamarbeidet
til
å
fungere,
også
vil
være
de
kommunene
som
kan
vise
til
best
resultater.
–
Jeg
er
overbevist
om
at
trepartssamarbeidet
flere
steder
har
fungert
så
godt
at
det
vil
bli
videre-
ført
i
kommunene
uten
noen
form
for
pålegg
eller
nye
program,
sier
hun.
–
Selv
ønsker
jeg
å
bidra
til
at
det
arbeidet
som
er
gjort
i
regi
av
Kvalitetskommuneprogrammet
blir
fulgt
opp
og
videreført
i
en
eller
annen
form
og
i
et
eller
annet
omfang,
sier
Magnhild
Meltveit
Kleppa.
–
GODE
ERFARINGER
MÅ
VIDEREFØRES
–
Foreløpig
er
det
for
tidlig
å
si
noe
om
effekten
av
Kvalitetskommuneprogrammet.
Men
hvis
det
viser
seg
at
det
fører
til
at
innbyggerne
får
bedre
tjenester,
må
grunn-
ideene
og
tiltakene
videreføres
etter
2009,
sier
KS-leder
Halvdan
Skard.
Norsk
institutt
for
by-og
regionforskning,
NIBR,
følger
Kvalitetskommuneprogrammet
løpende,
og
den
første
omfattende
rapporten
er
ventet
i
mai.
–
Da
først
får
vi
de
første
indikasjonene
på
om
programmet
vil
komme
til
å
få
betydning
for
det
kommunale
tjenestetilbu-
det,
sier
Skard.
Han
legger
til
at
pro-
grammet
har
flere
inn-
satskommuner
som
arbei-
det
med
å
få
ned
sykefraværet
blant
de
an-
≤satte,
og
foreløpige
resultater
viser
at
noen
av
disse
har
lykkes
godt.
Samtidig
er
kommunene
tatt
med
i
programmet
i
flere
puljer,
og
noen
av
dem
er
knapt
i
gang
med
sine
prosjekter.
Derfor
syns
han
det
er
for
tidlig
å
si
noe
bastant
om
effekten.
Trepartssamarbeidet
–
Grunnideen
er
trepartssamarbeidet,
og
jeg
er
ydmyk
for
at
denne
metoden
kan
bidra
til
at
vi
får
nye
løsninger
på
gamle
problemstillinger.
Hoved-
saken
i
programmet
er
møtet
mellom
brukerne
og
tjenestetilbudet,
og
et
viktig
poeng
er
at
innbyg-
gerne
skal
merke
en
forskjell.
Han
sier
også
at
samarbeidet
mellom
staten,
kommunene
som
arbeidsgiver
og
de
ansattes
orga-
nisasjoner
har
vakt
internasjonal
oppsikt.
–
Nå
kommer
utlendingene
og
vil
lære
av
oss,
sier
han.
Viktig
å
dokumentere
–
Min
bekymring
er
alltid
hva
som
skjer
når
en
pro-
sjekt-eller
programperiode
er
slutt.
Hvis
rappor-
ten
vi
får
i
mai
viser
at
Kvalitetskommunepro-
grammet
gir
resultater
og
betyr
en
forskjell
for
brukerne,
så
må
vi
bruke
tiden
fram
til
desember
på
å
diskutere
hvordan
vi
skal
formidle
gode
er-
faringer
og
resultater
til
flere
kommuner,
slik
at
arbeidet
blir
videreført.
–
I
denne
sammenhengen
er
det
derfor
svært
viktig
at
de
kommunene
som
er
med
i
programmet
synliggjør
og
dokumenterer
både
det
som
er
vellykket
og
det
som
ikke
viser
seg
å
fungere.
På
den
måten
kan
de
hjelpe
andre
til
bedre
tjeneste-
tilbud
og
samtidig
unngå
at
flere
går
i
de
samme
fellene,
sier
KS-leder
Halvdan
Skard.
Foto:HeidiSteen
HalvdanSkard,lederikommunenesarbeidsgiver-,
interesse-ogmedlems-
organisasjon(KS).
BEDRE
TJENESTER
23
temahefte-14