Hvordan bli en kvalitetskommune på 1-2-3 – Snakk sammen, lyder prosjektleder Bjørn Pettersens viktigste råd til dem som ønsker å bli kvalitetskommuner. Bjørn Pettersen Tekst og foto: ELI KRISTINE KORSMO Etter tre lærerike år går Kvalitetskommuneprogrammet mot en avslutning. Men erfaringene og kunnskapen som er samlet opp i løpet av de tre årene programmet har vart, skal bringes videre. Alle kan bli kvalitetskommuner. Kort og godt kommuner der lokalpolitikere, lokale ledere og ansatte samarbeider om å gi bedre tjenester til innbyggerne. Akkurat det høres enkelt ut, og for noen kommuner er det en selvfølge. For andre er det en utfordring. Men alle kan lære noe nytt, både av hverandre innad i kommunen og av andre kommuner, tror Bjørn Pettersen. • Når partene skal samarbeide, er det viktig at de møter hverandre med raushet, humor og respekt. De bør forsøke å gå ut av sine vanlige roller og se saken fra den andres ståsted. De må bli enige om målet og hvorfor de skal bli en kvalitetskommune. Hvor ligger utfordringene? Det kan de finne ut ved å spørre innbyggere og ansatte. For eksempel gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser eller gjennom direkte dialog, sier han. Bjørn Pettersen trekker fram Halden som et eksempel. Der involverte barnehagene foreldrene gjennom spørre undersøkelser, foreldremøter og samtaler. De beskrev ulike utfordringer. Deretter satte hver barnehage i gang egne tiltak direkte rettet mot de konkrete utfordringene som ble beskrevet. Underveis oppdaget de at det ble en helt ny dynamikk mellom foreldrene og de ansatte. – Hva er det som kjennetegner et godt tiltak? • Nettopp fordi forslagene til tiltak kommer nedenfra, fra brukere og ansatte, er de vidt forskjellige. Alle har ulike utfordringer, sier prosjektlederen. – Som hovedregel kan jeg si at det må være en grunn til at tiltakene iverksettes. De bør først og fremst bidra til å gjøre det bedre for innbyggerne. Helst bør de være annerledes enn tidligere tiltak. Det er for eksempel mulig å rette oppmerksom 8 KVALITETSKOMMUNER  temahefte-15