Grip sjansen til samarbeid KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET Kvalitetskommuneprogrammert er i utgangspunktet en avtale som er inngått mellom følgende parter: Staten: Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Arbeidsgiversiden: Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). Arbeidstakersiden: Akademikerne, LO-Kommune ved Fagforbundet, Unio og YS-K. Avtalen ble undertegnet 23. oktober 2006. I første rekke skulle kvalitetsutviklingsarbeidet dreie seg om pleie- og omsorgssektoren og om oppvekstsektoren. Men avtalen åpner for å utvide også til andre sektorer. Flere av deltakerkommunene har også prosjekter utenfor omsorgs- og oppvekstsektorene. Med Kvalitetskommuneprogrammet fikk de ansatte i norske kommuner en unik sjanse til å påvirke sin egen arbeidshverdag. Tekst: PER FLAKSTAD Målet med Kvalitetskommuneprogrammet er kort og godt at lokalpolitikere, kommunale ledere og ansatte skal samarbeide om å gi innbyggerne bedre offentlige tjenester. Meningen er at de ansatte gjennom å engasjere seg skal oppleve utviklings arbeid, omstillinger og endringer som menings fylte, og ikke som noe politikere og ledere trer ned over hodene på dem. Samtidig er det et viktig poeng at kvaliteten skal forbedres på en måte som gjør arbeidsplassen meningsfylt og trivelig. Ved å inkludere de ansatte som en likeverdig part, er kommunene sikret å ha med folk som vet hvor skoen trykker når det gjelder både fysiske og psykiske belastninger, og som kan ha gode ideer om hvordan slike belastninger kan reduseres. Slik skal sykefraværet reduseres, samtidig som innbyggerne skal merke at de offentlige tjenestene blir enda bedre. Dette gir de kommunalt – og fylkeskommunalt – ansatte i Norge en unik mulighet til å være med på å utvikle sin egen arbeidshverdag. Men utviklingen kommer ikke av seg selv. Noen må gjøre jobben, og hvis de ansatte ikke engasjerer seg, vil sjansen forsvinne. Flere kommuner kan vise til gode resultater av prosjekter i regi av Kvalitetskommuneprogrammet. Felles for dem er et reellt trepartssamarbeid mellom politikere, administrasjon og ansatte. Dialog Styringsgruppa i hver enkelt kommune skal ha med representanter fra hver av de tre partene. Dette betyr at de ansatte må ta et større ansvar for å utvikle og organisere sin egen arbeidsplass. Det betyr også at lokalpolitikerne må involvere seg mer direkte i å utvikle kommunens tjenestetilbud. De får dermed en tydeligere rolle som ansvarlig for kommunens omdømme. Det er en fordel at politikerne deltar også i delprosjektene. En annen fordel er at politikere blir kjent med de ansattes arbeidshverdag og får større kunnskap om konsekvensene av sine politiske vedtak. Likeverdige parter Trepartssamarbeidet hviler på følgende forut setninger: • Partene er likeverdige • Samarbeidet skal skje gjennom dialog, ikke gjennom forhandling • Felles forståelse • Felles ansvar De tre partene sitter med hver sin kunnskap, innsikt og virkelighetsoppfatning. Hele poenget er å verdsette den ulikheten som hver av partene tar med seg inn i prosjektene. Når dette deles gjennom dialog og respekt for hverandres verdier, blir effekten større enn summen av det partene kan bidra med hver for seg. Dialogen og kunnskapsdelingen bedrer beslutningsgrunnlaget. Fra idé til praktisk hverdag Men det er ikke alltid så enkelt når hverdagen melder seg, og spesielt ikke i en hverdag med trang kommuneøkonomi. Dessuten kan det være vrient å gå inn og ut av forskjellige roller. Utenfor kvalitetsprosjektene er det nemlig ikke meningen at politikere skal slutte å være budsjettansvarlige, at administrative ledere skal slutte å lede, eller at tillitsvalgte skal slutte å fremme krav på vegne av medlemmene. I slike situasjoner vil de fortsatt ha sine gamle roller. Erfaringene så langt i programmet er også at flere kommuner har slitt med å få til trepartssamarbeidet. Arbeidsmetoden viser seg å kreve like store forpliktelser fra alle parter for å fungere godt. Dette tar ofte tid. Kvalitetskommuneprogrammet tilbyr et kursopplegg for trepartssamarbeid. Kurset er i utgangspunktet myntet på de lokale styringsgruppene, men kan tilpasses andre grupper, for eksempel prosjektgrupper. Det meste av kurstiden er avsatt til at partene selv, gjennom gruppearbeid, skal lage mål for et samarbeid og utarbeide tiltak for å klare målene. 28 KVALITETSKOMMUNER temahefte-15