KLIMA OG ENERGIPLANER Statlig planretningslinje for klima-og energiplanlegging i kommunene, vedtatt 4. septem- ber 2009, pålegger kommunene å vedta klima-og energiplaner innen 1. juli 2010. En slik plan skal inneholde: • Oversikt over kommunens kli- magassutslipp, energiforsy- ning og energiforbruk. • Forventet økning i energifor- bruk og utslipp hvis det ikke gjennomføres tiltak. • Ambisiøse mål for reduksjon av utslipp og energiforbruk. • Utredning av virkemidler som skal brukes for å nå målene. • Handlingsprogram med tydelig ansvarsfordeling for oppføl- ging av planen. Kilde: Miljøverndepartementet Med egne dunker for avfall som kan gjenvinnes, blir mengden forurensende restavfall mindre. toriske 40-timerskurset for verneombudene kunne byttes ut, slik at miljøkompetansen kunne komme inn nærmest uten ekstra kostnader. Slik kunne verneombudene bli i stand til å ta ansvaret for miljø- sertifisering av sin egen virksomhet, og kommunen ville spare utgifter til miljøkonsulenter. – Det viktigste er likevel ikke pengene vi sparte, men at miljøkompetansen på denne måten ble værende i virksomheten, sier Tor Arne Bjørn i dag, og får støtte fra sin etterfølger, hovedverneombud Anne Mette Johansen, som også er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. – Hvis vi hadde hatt en konsulent inne som fore- slo noen endringer og dro igjen, ville kanskje noe av entusiasmen sluknet. Nå har vi folk i hver enes- te virksomhet som følger opp og har ansvar. Jeg tror det trengs noen sånne «vaktbikkjer» som passer på at folk fortsetter å kaste søpla på rett sted og skru av lyset når de går, sier Johansen. Lokale ildsjeler Randi Larsen, som er Nedre Eikers prosjektleder for miljøsatsingen, tror også at bruken av verne- ombudene og samarbeidet med Fagforbundet har vært viktig for prosjektets suksess. Ved å gjøre verne- ombudene til lokale miljøfyrtårn ute i virksom- hetene, ble prosessen forankret blant de ansatte, og de lokale ildsjelene sørget for å spre entusiasme for prosjektet. – Vi begynte med de virksomhetene vi visste var mest positive. Når du har gode eksempler å vise til, er det lettere å få i gang andre. Nå har vi folk med miljøkompetanse og ansvar i alle virksomheter, der- med har vi fått en miljøbevissthet som er spredd rundt i hele kommunen, forteller Randi Larsen. Sorterer søppel og slukker lys Uten ildsjeler og engasjement er det vanskelig å endre på rutinene i en kommunal bedrift. Det kan Anita Mile, verneombud ved Solberglia bo-og omsorgssenter, skrive under på. – Alle synes det er viktig å bedre miljøet, men det er ikke så lett å få nye rutiner til å gå i hop med alle gjøremål i hverdagen. Hun innrømmer at det var litt motstand i star- ten. Når søpla skal sorteres i fire beholdere i stedet for én, betyr det litt mer arbeid for den enkelte. Når plastbegre og papirlaken blir erstattet med vaskbart stål og tekstiler, må noen kjøre flere omganger i vaskemaskinene. Men etter to år med miljøtiltak har de nye rutinene blitt en del av hverdagen. Nå sorterer hjelpepleierne ut glass, metall og plast, og de bærer sekker med restavfall som om de aldri har gjort noe annet. Bekken og medisinbegre i stål har blitt en selvfølge på samme måte som de var for noen år tilbake, og lappene med «husk å slukke lyset når du forlater rommet» har blitt så falmet at de nesten er uleselige. Passer på hverandre – Alt nytt er jo litt pes i begynnelsen, sier hjelpe- pleier Liv Bråthen. – Men vi ser jo nå at det ikke er så mye mer arbeid, bare litt annerledes arbeid. Hjelpepleier- yrket rommer mange forskjellige oppgaver, og nå må vi være litt vaktmestre også, smiler hun. – Det har blitt mer ryddig på avdelingen, fordi alt blir sortert i egne beholdere. Og så synes vi det er positivt å gjøre en innsats for miljøet og etter- kommerne våre. Det går nesten litt sport i det, og nå har det blitt sånn at vi passer på hverandre, slik at ingen sorterer noe feil. Budskapet spres Sjefen for det økologiske kjøkkenet er også fornøyd med miljøforandringene. – Tidligere kunne vi være plaget av vond lukt fra søpla fordi matavfallet gikk i samme dunk som alt 6 KLIMAKOMMUNE temahefte-16