Lærling Maja Blyverket passer på at søpla går i riktig dunk. det andre. Nå som matavfallet sorteres i egne, avkjølte beholdere, er ikke det noe problem leng- er, forteller Kjell Eriksen. – De ansatte er også veldig fornøyde. De har gått på kurs i økologisk matlaging og synes det er spen- nende å være med på noe nytt. Miljøprosjektet i Nedre Eiker handler hoved- sakelig om søppelsortering og energisparing, og det økologiske kjøkkenet ved Solberglia er mer som en positiv spin off-effekt å regne. Slike har det vært flere av, forteller Anne Mette Johansen. – Vi har barnehager som har begynt med bytte- ringer, der foreldre kan bytte brukt barnetøy. Vi har holdt kurs i økologisk matlaging, og vi skal snart ha kjøkkenhagekurs for barnehageansatte. Ved å star- te prosjektet i barnehagene, skaffet vi oss også de beste ambassadørene vi kunne få. Barna tar bud- skapet med seg hjem og sørger for at mor og far også sorterer søpla riktig, sier Johansen. Randi Larsen har også merket at miljøbevisst- heten i rådhuskvartalet har økt. – For en stund siden skrev vi et brev til firmaene som sendte ut reklame til oss og ba dem slutte med det. Det resulterte i 50 kilo mindre papiravfall på én måned! Bruker mindre strøm I tillegg til å gjøre alle kommunale virksomheter til miljøfyrtårn, har Nedre Eiker en egen plan for å redusere energiforbruket i kommunale bygg. Også her har en presset kommuneøkonomi ført til krea- tive løsninger. I 2003 inngikk Nedre Eiker en kontrakt om avtalefestet energisparing med firmaet Norsk Enøk og Energi. Kontrakten innebærer at kommunen bruker pengene de sparer på strømmen til å ned- betale investeringene. Nedre Eiker har gjennom- ført energisparingstiltak for 12 millioner kroner, og nedbetalingstiden er åtte år. – Allerede første året merket vi effekten, og nå er energiforbruket gått ned med 20–25 prosent i de bygningene som er med i prosjektet, sier Enøk- ansvarlig Bjørn Diseth i Nedre Eiker kommune. 35 kommunale bygg på til sammen 50.000 kva- dratmeter har vært med. Tiltakene spenner fra utskifting av flere hundre lysrør til etterisolering og bytting av hele ventilasjonsanlegg. Steinberg skole fikk installert vannbåren varme og varme- pumpe, og flere av byggene har fått såkalt sentral driftskontroll. Det betyr at Diseth kan fjernstyre temperaturen og sjekke at alle installasjonene fun- gerer som de skal. – Til tross for at kommunen har hatt en areal- økning på 20 prosent siden 2003, har vi hatt en reduksjon i energiforbruket i 2009 på to GWh. Hvis vi går ut fra en strømpris på 85 øre per kWh, betyr det at vi sparer 1,7 millioner kroner i året, sier Bjørn Diseth. KLIMAKOMMUNE 7  temahefte-16