Ønsker storstilt fornying – Klimakrisa er alvorlig, og staten må vise langt større vilje til å satse fornybart, mener Stein Guldbrandsen Foto: Per Flakstad Stein Guldbrandsen, Fagforbundetsarbeidsutvalg i Fagforbundets arbeidsutvalg. Tekst: VEGARD VELLE – Vårt bidrag til den globale oppvarmingen går ikke an å benekte, og jeg er ikke blant dem som mener vi bør vente med å handle til vi er helt sikre. Vi må komme i gang nå, før det er for sent, sier Guld- brandsen, som er ansvarlig for klimapolitikk i for- bundet. De siste årene er blant de varmeste som er målt på jordkloden. Oppvarmingen skyldes vårt forbruk samt måten vi forbruker på, sier en så å si enstem- mig forskerstand. Bruken av fossilt drivstoff er en vesentlig bidragsyter til klimakrisen. Det har gått så langt at vi risikerer å varme opp tundraen i nord og slippe ut enorme mengder metangass som lig- ger fastfrosset under bakken. Denne klimagassen er 20 ganger verre enn co•. Norge har et stort ansvar – Norge har et spesielt klimaansvar, siden landet har blitt et av verdens rikeste som en følge av olje- eksporten. Det norske utslippet av farlige klima- gasser ligger på rundt 50 millioner tonn i året, mens eksporten av olje og gass representerer ti ganger så store utslipp, klargjør Guldbrandsen. – Av hensyn til dem som bor i sårbare områder i Sør og av hensyn til generasjonene etter oss, er det viktig at vi slutter å brenne fossile brennstoffer. – For å få til dette, må vi åpne opp for det loka- le engasjementet. Fagforbundet tar helhetsansvar. Vi har medlemmer i alle kommuner, i hundrevis av yrkesgrupper, og jeg tror de fleste ønsker seg en interessant og klimavennlig arbeidsplass. Det er i alles interesse at det er trygt og godt å bo i hele lan- det, og folk slipper å være redde for ras og stormer, mener Guldbrandsen. En måte å slippe til folks kreativitet og kunnskap på er gjennom kommunalt trepartssamarbeid, hvor de ansattes representanter planlegger utviklingen sammen med lokalpolitikerne og administrasjonen. I Nedre Eiker inngikk Fagforbundet en avtale om at verneombudene også skulle jobbe med det ytre miljøet, ikke bare arbeidsmiljøet. Siden de ansatte har vært pådrivere, har kommunen kommet langt med energiøkonomisering, blant annet ved å skif- te til høyisolerglass i offentlige bygg. I Fredrikstad, var det de ansatte som foreslo at bussene kunne gå på biometangass. Busser på biometangass – Biometangass vil en tid framover være det mest fornuftige drivstoffet i tungtrafikken, og all tung- trafikk bør over på biometangass. Denne er kli- manøytral, og teknologien for å forbrenne gassen er velkjent. Her har Norge en mulighet til å senke co•-utslippene med to-tre millioner tonn, en bety- delig andel av de 15-17 millioner tonn karbon- dioksid regjeringen har forpliktet seg til å redusere, sier Stein Guldbrandsen. Men siden biometangasskjøretøyer er dyrere enn dieselbiler, har svært få kommuner og tungtran- sporteiere satset på dette drivstoffet. En buss som går på gass, koster for eksempel 450.000 kroner mer enn en som går på diesel. – Regjeringen burde forby innkjøp av nye, for- ursensende dieselbusser. For det andre burde regje- ringen senke veiavgiften, men høyne co•-avgiften. Da blir det billigere å komme seg fram på veiene, men samtidig mer fornuftig å kjøpe kjøretøyer som ikke slipper ut farlige klimagasser. For det tredje, mener Guldbrandsen, er det nød- vendig å oppmuntre til innkjøp av tungtransport- kjøretøyer som forbrenner biometangass. Men det forutsetter en god offentlig finansieringsordning. En årlig satsing på 200 millioner kroner ville bety 400 nye busser hvert år som går på biometangass. 8 KLIMAKOMMUNE  temahefte-16