55 prosent har tittelen sekretær, 16 prosent er førstesekretær, og 12 prosent er konsulenter. De resterende er fordelt på saksbehandler, administrasjonskonsulent, formannskapssekretær, personalsekretær og skolesekretær. SPØRSMÅLENE som ble stilt tok blant annet opp: • Kurstilbud og fagutvikling; hva som ønskes av tilbud på området. • Lønnsvilkår. • Bevissthet om yrket. • Er du stolt av jobben din? • Hva ønsker du av tilbud fra Fagforbundet? • Jobbes det i nettverk eller andre samarbeidsformer? • Hva finnes av veiledning i jobben? NÅR DET GJELDER KURSTILBUD, kom det fram litt forskjellige synspunkter og erfaringer. De som ikke er fornøyd med tilbudet, begrunner det blant annet slik: • Jeg får tilbud om mange kurs gjennom Fagakademiet, men de er for dyre. • Om det kommer tilbud om kurs, er de ofte lagt til avsidesliggende plasser, noe som medfører lang reisevei. • Jeg savner tilbud som er tilpasset ansatte med realkompetanse. • Jeg føler at jeg ikke kan eller får lov til å gå på kurs. • Jeg savner tilbud om opplæring i offentlig forvaltning. DE SOM ER FORNØYD med kurstilbudet, begrunner det slik: • Jeg får ofte tilbud om kurs, og har mye å velge mellom. • Jeg har vært på flere kurs, og med gode forelesere og godt faglig innhold, altså lærerikt. • Jeg får tilbud via fylket der jeg kan melde meg på ved behov, og vi kan også melde fra dersom vi savner spesielle temaer. • Jeg har en dyktig seksjonsleder som er flink til å finne kurs som gir det lille ekstra i form av både fag og innhold. De fleste respondentene kan tenke seg å ta videreutdanning/kompetanseheving innenfor for eksempel personal og administrasjon, ledelse, forvaltningsjuss, serviceledelse, arkiv og offentlig administrasjon. SEKRETÆRENE er ei yrkesgruppe som er stolte av jobben sin. De ønsker å bli verdsatt både med tanke på lønnsuttelling og som faggruppe. De er limet i organisasjonen, de er ansiktet utad og er knutepunktet både i forhold til kunnskap og informasjon. Sekretærene har mange baller i lufta, er kvalitetssikrere og superbrukere, og jobber selvstendig, effektivt og systematisk. Det er ei yrkesgruppe som er allsidig og ikke minst endringsvillig. Arbeidsinnholdet forandrer seg fort. Nye mål og rutiner stiller krav til fleksibilitet og omstillingsevne. Det blir tydelig når vi ser på hvilken utvikling yrket har hatt fra 1970-tallet. Den • Det er for lite fagopp-«Sekretærene er limet i læring spesielt rettet organisasjonen, de er ansiktet utad mot merkantilt ansatte. og er knutepunktet både i forhold til • Det er for få kurstilbud lokalt og regionalt. kunnskap og informasjon.» gang var skrivemaskin med kulehode og rettetast et viktig verktøy; nå sitter alle framfor pc-en. Sekretærene har en masse kompetanse som organisasjonene må ta vare på og verdsette. RESPONDENTENE mente dette om framtida: • Jeg må være villig til omstilling. • Jeg må få lønnsmessig uttelling slik at den står i forhold til ansvar og arbeidsområde. • Jeg må få utvikle meg i jobben og få faglig oppdatering. • Jeg må få veiledning. Sekretærer er ei yrkesgruppe som på lik linje med andre profesjoner må få organisert veiledning. BRITT SILSETH Helsesekretær i Helse nordmøre og romsdal og seksjonsleder i Seksjon kontor og administrasjon i fagforbundet Møre og romsdal Britt Silseth har gjennomført en spørreundersøkelse blant sekretærer for å kartlegge dagens arbeidsplass og framtidas behov. kontorfaget i utvikling 23 temahefte-17