MER UTDANNING: Oversykepleier Nina Martinussen, fagkonsulent Olaug E. Vibe og hjelpe- pleier Vigdis Knapperholen oppfordrer ansatte i eldre- omsorgen til å videre - utdanne seg. Arbeidskrevende utdanning – Jeg var med i det første kullet av studenter som begynte på den nye fagskoleutdanningen i eldre- omsorg i 2008. Jeg har aldri jobbet så mye på én gang. I tillegg til utdanningen sto jeg også i full stil- ling, forteller Vigdis Knapperholen. Det var ikke mange fridager. Når skoledagene kolliderte med arbeidsdager, gikk hun på skolen. Og når skoledagene falt på fridager, gikk hun på skolen. Knapperholen ser på utdanningen som svært relevant. – Diskusjonene der var både saftige og saklige. De ga meg en ny forståelse for pasientene jeg selv jobber med, som har frontallappdemens. De kan være utagerende og mangler ofte evnen til selvkri- tikk. Pleien blir aldri perfekt – Når du skriver oppgaven, blir pleien perfekt. Vir- keligheten er ikke alltid sånn. Tvert imot hender det jeg glefser litt på jobben, kanskje fordi jeg sto opp med feil bein først, sier Knapperholen spøke - fullt. I etterkant av utdanningen har hun presentert sin oppgave om demens på andre avdelinger, noe som har bidratt til en bedre dialog på tvers av avde- lingene. Også på sin egen avdeling er hun blitt flin- kere til å snakke om utfordringene i hverdagen. – Eldreomsorgen kan være tung å jobbe i, både fysisk og psykisk. Ikke sjelden må jeg gi mer av meg selv enn jeg føler jeg får tilbake. Det kan være slit- somt å kommunisere med eldre som har demens. Men jeg prøver å være målbevisst og bruke det jeg har lært, for eksempel om grensesetting. Ofte er det lettere å gi etter enn å sette ned foten. Knapperholen føler hun er blitt flinkere til å manøvrere folk ut av uheldige situasjoner. – Hvis en pasient blir hissig, kan det være lurt å ta pasienten inn på rommet for å se på tv. Samtidig skal ikke tv-tittingen være en straff. Det skal være en god situasjon, og den gamle kan godt få kaffe og sjokolade ved siden av. Janteloven ikke død – En annen viktig lærdom er overholdelse av taus- hetsplikten, at vi må tenke på hva vi sier og hvor. Jeg ble utfordret på mitt forhold til taushetsplikt og er blitt langt mer bevisst på at enkelte samtaler tar jeg ikke over kjøkkenbenken på sykehjemmet, hvor det fins ører som kan høre, forteller Knapperholen. – Av og til merker jeg at kolleger misliker at jeg stikker meg fram med nye kunnskaper. De føler at en løsning har fungert godt, og ønsker ikke å endre på rutinene. STUDIET I ELDREOMSORG VED FAGSKOLEN ç Innholder følgende moduler: Grunnlagselementer i helse-og sosialfagarbeidet, Aldring og sykdommer, Forebygging, rehabilitering og omsorg, Organisering og yrkesutøvelse, Fordypningsprosjekt ç Organisering: Studiet går på deltid over to år. Undervisningen er organisert med én fast undervisningsdag per uke og tredagerssamlinger ved oppstart og i midten av hver modul. Ved oppstart av utdanningen er det en ukesamling på dagtid. Studiet inneholder ti hele uker med praksis. ç Inntakskrav: Søkeren må ha fullført og bestått videregående opplæring i helse-og sosialfag med autorisasjon eller fagbrev, og ha ett års relevant yrkespraksis etter fullført opplæring. Unntak kan gjøres i spesielle tilfeller for søkere som ikke har formell kompetanse, men som har tilsvarende arbeidserfaring. 22 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN temahefte-18