PROSJEKTET VED KROKEN SYKEHJEM: ç Målet: Redusere medikamentbruken med 30 prosent. ç Resultat: Reduserte med 55,5 prosent. ç Mandat: Del av landsomfattende prosjekt gjennom Legeforeningen. ç Deltakerne: Totalt 10 pasienter, fem på hver av avdelingene Bukta og Minde. ç Når: 14-dagers testperiode + tre perioder på fire uker hver i 2008. ç Hvordan: Lege og sykepleiere gikk nøye gjennom journaler og epikriser, det ble målt puls og blodtrykk og tatt blodprøver. Deretter ble hver enkelts medikamentliste justert etter å først å ha konferert med «fylista ». ç Kontroll: 24 timer i døgnet ble det registrert eventuell smerte, søvn, uro og fall. ç Positive erfaringer: De eldre sover bedre og har mindre smerte. Kilde: Kroken sykehjem medikamentbruken med 30 prosent under pro- sjektperioden i 2008. Hårete mål Kroken sykehjem har status som såkalt Undervis- ningssykehjem og var én av 23 sykehjem i landet som deltok i medikamentpro- Minsker fortsatt Prosjektet ble avsluttet høsten 2008, men syke- hjemmet har tatt med seg de gode erfaringene og har streng kontroll på hvem som får hvilke medisi- ner. – Vi gjorde en ny opptelling i januar, og da viste det seg at vi har opprettholdt sjektet i regi av Legeforening- «Detviopplevdesomdestørsteforbedringene, varmindresmerteogatdeeldresovbedrepånatta.» JANGUNNARSVENDBY,LEGE nivået og til og med redusert en i 2008. Prosjektgruppa ved medikamentbruken ytterligere, sykehjemmet fikk selv være forteller Svendby. Han har fått med på å bestemme hvilket ord på seg for å være streng med område de skulle satse på. De medisinene. Det tror han selv endte med å se på medika- har vært en av suksessfaktorene. mentbruk, noe som ikke var gitt – I hvert fall i det prosjektet på forhånd. vi var med på. Vi var nok litt – Vi mente at vi allerede var tøffere og kjappere enn tidli- gode på medikamentbruk, men gere, sier han. vi visste av erfaring at eldre ofte får flere medikamenter enn de har bruk for, forteller Meløy. Dermed satte de seg som mål å redusere bruken med 30 prosent. – Det trodde vi var et «hårete» mål, sier Meløy. – Men så endte vi opp med 55 prosent da vi var ferdig med prosjektet, legger sykehjemslege Svend- by til. – De eldre klarer seg godt med under halvpar- ten av de medisinene de gjorde før, slår han fast. «FY-LISTA» VED KROKEN SYKEHJEM: • Tricykliske antidepressiva: Sarotex, Sinequan og Surmontil • Antihistaminer: Polaramin, Phenamin, Phenergan, Vallergan og Atarax • Antipsykotika: Largactil, Truxal, Nozinan, Stem-etil • Benzodiazepiner: Mogadon, Apodorm, Flunipam og Rohypnol • Muskelrelakserende middel: Somadril • Analgetika: Aporex, Petidin og Ketogan • KOLS/Asthma: Nuelin eller Theo-Dur • Samtidig bruk av 3 eller flere psykofarmaka i gruppene: opioid- holdige analgetika, antipsykotika, hypnotika, sedativa og antide- pressiva • Samtidig bruk av betablokker og Veracard, Isoptin, Cardizem. Uno, Cardizem, Retard eller Diltiazem • Samtidig bruk av NSAID (alle) og warfarin (Marevan) • Samtidig bruk av NSAID (alle) og diuretika • Samtidig bruk av NSAID eller Cox-II-hemmer (alle) og ACE-hem- mer (alle) eller AII-blokker (alle) • Samtidig bruk av NSAID (alle) og SSRI (alle) Lista er utarbeidet av overlege Pål Nålsund i Bergen Det at Kroken sykehjem hadde oversikt over deltakerne i prosjektet 24 timer i døgnet, gjorde også at de kunne tillate seg å være tøffe i seponeringen. – Det som er fordelen med å prøve dette på syke- hjem, er jo at pasientene bor her. Vi måtte nok ha gått litt mer forsiktig fram med hjemmeboende. Lang liste Målet med prosjektet var imidlertid ikke bare å ta bort medikamenter, men snarere å tilpasse medi- kamentbruken til hver enkelt mottaker. Før de begynte å avgjøre hvem som skulle få hva, hadde lege og sykepleiere en grundig gjennomgang av journaler og epikriser for å finne ut hvorfor pasi- enten hadde fått tildelt medisin i utgangspunktet. – Og der fant vi mye rart. Det slo oss at det var mange svake argumenter. Et annet poeng er at leger ved de forskjellige sykehusavdelingene ofte har så stor respekt for hverandre at de ikke tør å gjøre en ny vurdering av den totale medikamentbruken. Det virker som om de bare legger til sine medisiner, så blir lista bare lengre og lengre. Vi har mer fokus på å legge til medisiner enn å ta bort. Resultatet blir at pasienter kan bli stående på ti–tolv forskjellige medikamenter, sier Svendby. Fy-liste Etter å ha gått gjennom journalene sammenholdt de så den enkeltes medikamentliste med den såkal- te fy-lista (se fakta). – Vi så også på interaksjon, at medisiner kan reagere på hverandre og skape uønskede effekter, forklarer Meløy. De målte også puls og blodtrykk og tok blod- 34 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN temahefte-18