JOSTEIN MJØNERUD Medforfatter på Kropps- øving og etterutdannings- plan L-97, foredrags- holder på NIH i 12 år, øvingslærere for NIH i ti år, skrevet fordypnings- oppgaver i sansemotorikk, lærer i 12 år på skole med daglige kroppsøvings- økter, inspektør i fem år, rektor i fem år, prosjekt- leder, konsulent med ansvar for fysisk aktivitet og sansemotorisk plan i Sørum kommune, jobber som mentor overfor lærere, jobbet i Kvalitets- kommuner, leder for skolenettverket til Akershus Ap. velsene. Det vil si at læring av grunnleggende språk- lige begreper skjer gjennom praktiske aktiviteter, og at handlinger igjen fører til dannelse av språk. Den russiske utvikingspsykologen Lev S. Vygot- sky påpeker språkets avgjørende betydning for all læring. Vygotsky var som Piaget opptatt av kogni- tivismen. Han mener at all tenkning har sitt utgangspunkt og blir utviklet i relasjon med andre mennesker. Det sosiale samspillet mellom men- nesker ligger til grunn for begrepsutviklingen og dannelse av tankestrukturer. Intellekt og følelser Både den muntlige og skriftlige språkutviklingen er resultatet av sosial handling. Sune Martinson, peda- gog ved lærerhøgskolen i Stockholm, sier at ikke skjer noen kognitiv kunnskapsinnlæring hvis den ikke kobles sammen med opplevelser. Derfor må vi arbeide både med intellekt og følelse. Både høyre og venstre hjernehalvdel. Og når hele mennesket blir brukt, øker dets kapasitet til det uendelige. Jean Ayres sier om sansemotorisk trening at hjer- nen mottar utallige sanseinntrykk fra våre omgi- velser via sanseorganene, og at disse sanseinntrykk organiseres og tolkes for å planlegge og utføre sam- spill med omgivelsene. Denne sanseintegrasjon er grunnlaget for innlæring. Avbrekk gir energi Elevene i skolen skal bli påviket og stimuleres til kognitiv, sosial, emosjonell og fysisk/motorisk utvik- ling. Tradisjonelt er vi gode på kognitiv stimulans i norsk skole. Vi ønsker også mobbefrie miljøer der elevene trives. Den fysiske stimuleringen blir ofte en salde- ringspost. Det er få gymtimer i skolen, og det burde vært timeplanfestet daglige kroppsøvingsøkter. Men, før dette skjer, er det store muligheter for fysisk og motorisk trening/påvirkning i løpet av skoledagen. William Glasser mener et menneske kan kon- sentrere seg i fra to til tretti minutter. Altså svært forskjellig. Uansett, å legge inn fysiske økter hvert 20.–30 minutt kan synes å ha svært positiv effekt på elevene. De får et naturlig og nødvendig avbrekk. De får energi. De får en fysisk/motorisk utfordring de har behov for å kunne i forhold til en intellek- tuell og motorisk utvikling. Mindre rastløshet – Elevene blir rastløse av å ha for få pauser, sier C. Gudmundsson. På New Zealand, som jeg selv skal besøke i februar, brukes sansemotorikk svært sys- tematisk på mange skoler. Som vi vet, er New Zea- land helt i verdenstoppen når det gjelder skole. De starter alltid med de grovmotoriske beve- gelsene. Åle, krabbe, løpe, hoppe, hinke, kaste, fange, gripe, slenge, osv. Det er viktig å trene slik at disse bevegelsene blir automatiserte. Så settes disse sammen. Etter hvert får vi idrettsrelaterte øvelser. Kaste blir å kaste ball eller spyd. Løpe og hoppe kan bli lengdehopp. I forhold til en sansemotorisk utvikling, utvikler vi oss innenfra og utover. Vi behersker det grov- motoriske og grunnleggende før vi mestrer de fin- motoriske. Disse skjer helt ute i huden, fingertup- pene og tærne. Ulike læringsstrategier Gjennom sansemotoriske aktiviteter blir det vest- ibulære (likevektssans), det kinestetiske (kropp- soppfatning, muskel-og leddsans), det taktile (berø- ring, hudsans), det visuelle (synet) og det auditive (hørselen) stimulert. Noen forskere mener dette forebygger lese-og skrivevansker. Øye-håndkoor- dinasjonen blir for eksempel bedre (Jørgen Haug fra Kongsvinger). Auli-prosjektet (1997), som jeg selv var en del av, påviste en stor effekt i forholdt til bedret sosial samhandling mellom elevene. Når vi skal trene inn bokstaver, lyder og tall, er det å viktig å «angripe” fra ulike hold, for eksem- pel høre lydene (auditiv), repetere høyt (muntlig framstillingsevne), skrive (øye-hånd), skrive i sand og /eller på sandpapir (taktil), lage dem med plas- tilina eller tråd, og forme dem med kroppen sam- men med andre (kinestetiske). Vi har ulike læringsstiler og læringsstrategier. Jobber vi bredere, som beskrevet ovenfor, har vi større sjanser til å lære lydene, sette sammen disse og kunne skrive bokstaver og tall (kilde: T. Dani- elsen). Manglende forståelse Gjennom fysisk trening og sansemotorikk kan vi jobbe kvalitativt med begrepene. Mange er gode til å snakke. De uttrykker seg godt og har et rikt ord- forråd. Men de mangler dybden i språket og for- ståelsen for innholdet i begrepene. De skjønner ikke helt hva begrepene egentlig betyr. Et eksempel på hvordan det går an å jobbe, er å gjøre oppgaver knyttet til preposisjonene. Vi kan bruke hinderløyper eller oppgaver med ball, der elevene skal gjennom, forbi, under, rundt, inni, på, ved siden av, over, mellom, til høyre for, venstre, osv. 14 HELHETLIG SKOLEDAG temahefte-19