JOSTEIN MJØNERUD
Medforfatter
på
Kropps-
øving
og
etterutdannings-
plan
L-97,
foredrags-
holder
på
NIH
i
12
år,
øvingslærere
for
NIH
i
ti
år,
skrevet
fordypnings-
oppgaver
i
sansemotorikk,
lærer
i
12
år
på
skole
med
daglige
kroppsøvings-
økter,
inspektør
i
fem
år,
rektor
i
fem
år,
prosjekt-
leder,
konsulent
med
ansvar
for
fysisk
aktivitet
og
sansemotorisk
plan
i
Sørum
kommune,
jobber
som
mentor
overfor
lærere,
jobbet
i
Kvalitets-
kommuner,
leder
for
skolenettverket
til
Akershus
Ap.
velsene.
Det
vil
si
at
læring
av
grunnleggende
språk-
lige
begreper
skjer
gjennom
praktiske
aktiviteter,
og at handlinger igjen fører til dannelse av språk.
Den
russiske
utvikingspsykologen
Lev
S.
Vygot-
sky
påpeker
språkets
avgjørende
betydning
for
all
læring. Vygotsky var som Piaget opptatt av kogni-
tivismen.
Han
mener
at
all
tenkning
har
sitt
utgangspunkt og blir utviklet i relasjon med andre
mennesker.
Det
sosiale
samspillet
mellom
men-
nesker
ligger
til
grunn
for
begrepsutviklingen
og
dannelse av tankestrukturer.
Intellekt og følelser
Både
den
muntlige
og
skriftlige
språkutviklingen
er
resultatet
av
sosial
handling.
Sune
Martinson,
peda-
gog
ved
lærerhøgskolen
i
Stockholm,
sier
at
ikke
skjer
noen
kognitiv
kunnskapsinnlæring
hvis
den
ikke
kobles
sammen
med
opplevelser.
Derfor
må
vi
arbeide
både
med
intellekt
og
følelse.
Både
høyre
og
venstre
hjernehalvdel.
Og
når
hele
mennesket
blir
brukt,
øker
dets
kapasitet
til
det
uendelige.
Jean
Ayres
sier
om
sansemotorisk
trening
at
hjer-
nen
mottar
utallige
sanseinntrykk
fra
våre
omgi-
velser
via
sanseorganene,
og
at
disse
sanseinntrykk
organiseres
og
tolkes
for
å
planlegge
og
utføre
sam-
spill med omgivelsene. Denne sanseintegrasjon er
grunnlaget for innlæring.
Avbrekk gir energi
Elevene
i
skolen
skal
bli
påviket
og
stimuleres
til
kognitiv,
sosial,
emosjonell
og
fysisk/motorisk
utvik-
ling.
Tradisjonelt
er
vi
gode
på
kognitiv
stimulans
i
norsk
skole.
Vi
ønsker
også
mobbefrie
miljøer
der
elevene trives.
Den
fysiske
stimuleringen
blir
ofte
en
salde-
ringspost.
Det
er
få
gymtimer
i
skolen,
og
det
burde
vært
timeplanfestet
daglige
kroppsøvingsøkter.
Men,
før
dette
skjer,
er
det
store
muligheter
for
fysisk
og
motorisk
trening/påvirkning
i
løpet
av
skoledagen.
William
Glasser
mener
et
menneske
kan
kon-
sentrere
seg
i
fra
to
til
tretti
minutter.
Altså
svært
forskjellig. Uansett, å legge inn fysiske økter hvert
20.–30
minutt
kan
synes
å
ha
svært
positiv
effekt
på
elevene.
De
får
et
naturlig
og
nødvendig
avbrekk.
De
får
energi.
De
får
en
fysisk/motorisk
utfordring
de
har
behov
for
å
kunne
i
forhold
til
en
intellek-
tuell og motorisk utvikling.
Mindre rastløshet
– Elevene blir rastløse av å ha for få pauser, sier C.
Gudmundsson.
På
New
Zealand,
som
jeg
selv
skal
besøke
i
februar,
brukes
sansemotorikk
svært
sys-
tematisk
på
mange
skoler.
Som
vi
vet,
er
New
Zea-
land helt i verdenstoppen når det gjelder skole.
De
starter
alltid
med
de
grovmotoriske
beve-
gelsene.
Åle,
krabbe,
løpe,
hoppe,
hinke,
kaste,
fange,
gripe,
slenge,
osv.
Det
er
viktig
å
trene
slik
at
disse
bevegelsene
blir
automatiserte.
Så
settes
disse
sammen.
Etter
hvert
får
vi
idrettsrelaterte
øvelser.
Kaste
blir
å
kaste
ball
eller
spyd.
Løpe
og
hoppe kan bli lengdehopp.
I
forhold
til
en
sansemotorisk
utvikling,
utvikler
vi
oss
innenfra
og
utover.
Vi
behersker
det
grov-
motoriske
og
grunnleggende
før
vi
mestrer
de
fin-
motoriske.
Disse
skjer
helt
ute
i
huden,
fingertup-
pene og tærne.
Ulike læringsstrategier
Gjennom
sansemotoriske
aktiviteter
blir
det
vest-
ibulære
(likevektssans),
det
kinestetiske
(kropp-
soppfatning,
muskel-og
leddsans),
det
taktile
(berø-
ring,
hudsans),
det
visuelle
(synet)
og
det
auditive
(hørselen)
stimulert.
Noen
forskere
mener
dette
forebygger
lese-og
skrivevansker.
Øye-håndkoor-
dinasjonen
blir
for
eksempel
bedre
(Jørgen
Haug
fra
Kongsvinger).
Auli-prosjektet
(1997),
som
jeg
selv
var
en
del
av,
påviste
en
stor
effekt
i
forholdt
til bedret sosial samhandling mellom elevene.
Når vi skal trene inn bokstaver, lyder og tall, er
det
å
viktig
å
«angripe”
fra
ulike
hold,
for
eksem-
pel
høre
lydene
(auditiv),
repetere
høyt
(muntlig
framstillingsevne), skrive (øye-hånd), skrive i sand
og
/eller
på
sandpapir
(taktil),
lage
dem
med
plas-
tilina
eller
tråd,
og
forme
dem
med
kroppen
sam-
men med andre (kinestetiske).
Vi
har
ulike
læringsstiler
og
læringsstrategier.
Jobber
vi
bredere,
som
beskrevet
ovenfor,
har
vi
større sjanser til å lære lydene, sette sammen disse
og
kunne
skrive
bokstaver
og
tall
(kilde:
T.
Dani-
elsen).
Manglende forståelse
Gjennom
fysisk
trening
og
sansemotorikk
kan
vi
jobbe
kvalitativt
med
begrepene.
Mange
er
gode
til
å
snakke.
De
uttrykker
seg
godt
og
har
et
rikt
ord-
forråd.
Men
de
mangler
dybden
i
språket
og
for-
ståelsen
for
innholdet
i
begrepene.
De
skjønner
ikke
helt hva begrepene egentlig betyr.
Et
eksempel
på
hvordan
det
går
an
å
jobbe,
er
å
gjøre
oppgaver
knyttet
til
preposisjonene.
Vi
kan
bruke
hinderløyper
eller
oppgaver
med
ball,
der
elevene
skal
gjennom,
forbi,
under,
rundt,
inni,
på,
ved
siden
av,
over,
mellom,
til
høyre
for,
venstre,
osv.
14
HELHETLIG
SKOLEDAG
temahefte-19