kIRsTI knudsen ansvarlig redaktør I dette temaheftet tar vi opp de kjemiske og biologiske helsefarene mange utsetter seg for på arbeidsplassen. Vi møter vaktmester Toralf Myklebust, som har fått ødelagt lungene etter å ha jobbet med klorbasseng i 20 år. Og vi besøker renseanlegget i Lillevik, hvor de ansatte ble plaget av kvalme, slapphet, utslett og rennende, røde øyne – paradoksalt nok mens de gjorde miljøet rent for andre. Ifølge Arbeidstilsynet øker bevisstheten vår om helsefarene på arbeidsplassen. Men fremdeles er arbeidsplassen for mange et sted hvor de kan bli eksponert for kjemikalier, virus, bakterier og helsefarlige stoffer. Dette kom tydelig fram i Arbeidstilsynets kampanje Kjemisk helsefare, som pågikk i perioden 2003–06, og som inkluderte en ny tilsynsrunde i 2010. Hele 75 prosent av de undersøkte virksomhetene manglet en risikovurdering av arbeidsplassen – et klart brudd på Arbeidsmiljøloven. I kampanjen kom det også fram at én av tre ansatte manglet opplæring i hvordan de skulle forholde seg til kjemikalier, for eksempel gjennom noe så enkelt som god hygiene. En risikovurdering er en kartlegging av hvilke kjemiske substanser arbeidstakerne utsettes for, og hvilken virkning disse stoffene har. En slik gjennomgang er første, grunnleggende steg for å bekjempe kjemisk og biologisk helsefare. På denne måten får arbeiderne vite hvilke stoffer de er utsatt for, og det blir lettere å sette inn tiltak mot eventuelle sykdommer og plager. Mange arbeider i tilsynelatende trygge yrker, og er ikke klar over farene. I frisøryrket er det mange som ikke tenker på at de jobber i et potensielt helsefarlig miljø, med arbeidsgivere som ofte er mer opptatt av interiøret i salongen enn de ansattes sikkerhet. I en undersøkelse Arbeidstilsynet har gjennomført i 900 frisørsalonger, viser det seg at vifteanlegget i fem av ti salonger ikke gjør jobben sin. Enda verre: To av ti salonger hadde ikke vifteanlegg i det hele tatt, til tross for at frisørene håndterer stoffer som en maler ikke ville tatt i uten beskyttende sikkerhetsutstyr. Danskene har kommet lenger enn oss når det gjelder å undersøke helsefarene frisører kan bli utsatt for. Frisørene får ikke bare langt hyppigere enn andre hudog luftveisplager; de har også 50 prosent større sjanse for å få blærekreft og 30 prosent større risiko for brystkreft. Informasjon om alternative og bedre produkter er ofte en mangelvare – noe Fagforbundet forsøker å gjøre noe med gjennom det alternative frisørkonseptet Grønn frisør. Verneombud og tillitsvalgte har et spesielt ansvar for å motarbeide helsefare på arbeidsplassen. Men alle ansatte må bli klar over risikoen ved bruk av farlige stoffer. Vi ønsker ikke at vi om ti år får en ny gruppe med samme dårlige erfaringer som tannhelsesekretærene. Har du en trygg arbeidsplass? LeDer kIRsTI knudsen ansvarlig redaktør I dette temaheftet tar vi opp de kjemiske og biologiske helsefarene mange utsetter seg for på arbeidsplassen. Vi møter vaktmester Toralf Myklebust, som har fått ødelagt lungene etter å ha jobbet med klorbasseng i 20 år. Og vi besøker renseanlegget i Lillevik, hvor de ansatte ble plaget av kvalme, slapphet, utslett og rennende, røde øyne – paradoksalt nok mens de gjorde miljøet rent for andre. Ifølge Arbeidstilsynet øker bevisstheten vår om helsefarene på arbeidsplassen. Men fremdeles er arbeidsplassen for mange et sted hvor de kan bli eksponert for kjemikalier, virus, bakterier og helsefarlige stoffer. Dette kom tydelig fram i Arbeidstilsynets kampanje Kjemisk helsefare, som pågikk i perioden 2003–06, og som inkluderte en ny tilsynsrunde i 2010. Hele 75 prosent av de undersøkte virksomhetene manglet en risikovurdering av arbeidsplassen – et klart brudd på Arbeidsmiljøloven. I kampanjen kom det også fram at én av tre ansatte manglet opplæring i hvordan de skulle forholde seg til kjemikalier, for eksempel gjennom noe så enkelt som god hygiene. En risikovurdering er en kartlegging av hvilke kjemiske substanser arbeidstakerne utsettes for, og hvilken virkning disse stoffene har. En slik gjennomgang er første, grunnleggende steg for å bekjempe kjemisk og biologisk helsefare. På denne måten får arbeiderne vite hvilke stoffer de er utsatt for, og det blir lettere å sette inn tiltak mot eventuelle sykdommer og plager. Mange arbeider i tilsynelatende trygge yrker, og er ikke klar over farene. I frisøryrket er det mange som ikke tenker på at de jobber i et potensielt helsefarlig miljø, med arbeidsgivere som ofte er mer opptatt av interiøret i salongen enn de ansattes sikkerhet. I en undersøkelse Arbeidstilsynet har gjennomført i 900 frisørsalonger, viser det seg at vifteanlegget i fem av ti salonger ikke gjør jobben sin. Enda verre: To av ti salonger hadde ikke vifteanlegg i det hele tatt, til tross for at frisørene håndterer stoffer som en maler ikke ville tatt i uten beskyttende sikkerhetsutstyr. Danskene har kommet lenger enn oss når det gjelder å undersøke helsefarene frisører kan bli utsatt for. Frisørene får ikke bare langt hyppigere enn andre hudog luftveisplager; de har også 50 prosent større sjanse for å få blærekreft og 30 prosent større risiko for brystkreft. Informasjon om alternative og bedre produkter er ofte en mangelvare – noe Fagforbundet forsøker å gjøre noe med gjennom det alternative frisørkonseptet Grønn frisør. Verneombud og tillitsvalgte har et spesielt ansvar for å motarbeide helsefare på arbeidsplassen. Men alle ansatte må bli klar over risikoen ved bruk av farlige stoffer. Vi ønsker ikke at vi om ti år får en ny gruppe med samme dårlige erfaringer som tannhelsesekretærene. Har du en trygg arbeidsplass? LeDer temahefte-20