KLOrfOrGIfTeT på jObbeN Brukte verneutstyr – Jeg var alltid nøye med å bruke verneutstyr når jeg jobbet med kjemikaliene. Men det var ingen som tenkte på svevestøvet og gassene som ble værende igjen i rommet lenge etter lokket var satt på kjemikaliedunkene, sier Myklebust. Det var ikke bare i kjemikalierommet de giftige stoffene florerte. Bassenget på Varatun er et helsebasseng som holder opptil 37 grader. På grunn av varmen trives bakteriene ekstra godt. Derfor må det også ekstra mye klor til for å beholde vannkvaliteten. På grunn av varmen blir kloret ekstra flyktig. Fikk stadig tyngre pust Myklebust jobbet som røykdykker i brannvesenet før han begynte på Varatun. Der måtte han gjennom strenge legesjekker to ganger i året. Spesielt lungene ble undersøkt nøye. – Lungene mine var helt tipp topp da jeg sluttet i brannvesenet, sier han. I løpet av 90tallet merket Myklebust at han gradvis fikk tyngre pust. Etter bare to år i jobben varslet Myklebust arbeidsgiver om at ventilasjonssystemet måtte byttes ut, både i bassengområdet og i kjemikalierommet. Men ingenting skjedde. Arbeidstilsynet var på befaring, og konkluderte med at ventilasjonen i kjemikalierommet var for dårlig. Likevel lot det nye systemet vente på seg. Stengte bassenget Etter ti år med gjentatte purringer hadde Myklebust fått nok. Han stengte bassenget, og nektet å åpne det før ventilasjonen var tilfredsstillende. – Jeg kunne ikke gamble med min egen, mine kollegers og brukernes helse. Noe måtte skje, sier Myklebust. Etter ett år ble bassenget åpnet igjen, denne gangen med splitter nytt ventilasjonssystem. Ødelagte lunger – Selv om det nye ventilasjonssystemet var bra, var lungene mine såpass ødelagt etter alle disse årene uten skikkelig ventilasjon. Jeg tålte knapt lukten av klor før lungene tettet seg, sier Myklebust, som er den tredje vaktmesteren på samme arbeidsplass som har fått pusteproblemer. Myklebust var overbevist om at lungeproblemene hans hadde en direkte sammenheng med kloret han jobbet med. Nå gjensto det bare å bevise dette for trygdekontoret. I 1999 sendte han en søknad om yrkesskadeerstatning. Søknaden ble verken registrert eller behandlet. – Jeg fikk beskjed om at så lenge jeg var i full jobb og ikke var sykemeldt, kunne jeg umulig være syk. Derfor hadde jeg ingen rett på erstatning, sier Myklebust. Men vaktmesteren ga seg ikke. Legen hans henviste ham videre til en hjerteog lungespesialist, som konkluderte med at Myklebust hadde en kronisk lungesykdom og astma. Spesialisten sendte Myklebust videre til yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland sykehus i Bergen for å finne ut om sykdommen var jobbrelatert. – Legen i Bergen mente at lungeskadene mine skyldtes langvarig eksponering av klorgasser, sier Myklebust, som ble vurdert til å være 15 prosent medisinsk invalid. Erstatning Nå trodde Myklebust saken var avgjort. I 2005 sendte han en ny søknad. Skuffelsen var stor da søknaden ble avvist. Begrunnelsen var at han fortsatt var under skadelig yrkespåvirkning. – Det er helt utrolig at man må være sykmeldt for å få erstatning. Jeg ville ikke sykmelde meg. Jeg ønsket å jobbe, sier Myklebust. Etter dette sluttt Myklebust å drifte bassenget. Han fortsatte i jobben, men med andre arbeidsoppgaver. I 2008, tre år etter forrige avslag, sendte han en ny søknad. Denne ble nok en gang avvist. Myklebust klaget, og fikk til slutt medhold. Han ble innvilget en erstatning på 30.000 kroner. Som hovedregel gis erstatningkuntreårtilbakeitidfrasøknadstidspunktet. Dermed ble skadetidspunktet satt til 2005. – Jeg mener dette er feil. Skadetidspunktet bør settes mye tidligere, sier Myklebust. Gir seg ikke Dersom Myklebust skal få godkjent et tidligere skadetidspunkt, må det bevises at avslaget på Myklebusts tidligere søknad fra 2005 var feil. I fjor høst tok Fagforbundets advokat saken. Advokaten mener det var feil av trygdekontoret å avslå søknaden på grunnlag av at Myklebust fortsatt jobbet med klor. Nå jobber de for å få satt skadetidspunktet tre år tilbake. I tillegg ønsker Myklebust en ny vurdering av invaliditetsgraden, da han mener han har blitt mye dårligere de siste årene. – I dag har jeg diagnosen kols og astma. Kloret har brent opp bronkiene mine helt ned til lungene. Jeg klarer nesten ikke gå opp en trapp lenger, sier Myklebust. Tidligere drev han aktivt med jakt, fiske og skigåing. Det har han sluttet med. – Jeg har rett og slett ikke pust til det, sier Myklebust, som håper den tolv år lange kampen snart er over. < temahefte-20