KLOrfOrGIfTeT på jObbeN
Brukte verneutstyr
– Jeg var alltid nøye med å bruke verneutstyr når
jeg jobbet med kjemikaliene. Men det var ingen som
tenkte på svevestøvet og gassene som ble værende
igjen i rommet lenge etter lokket var satt på
kjemikaliedunkene, sier Myklebust.
Det var ikke bare i kjemikalierommet de giftige
stoffene florerte. Bassenget på Varatun er et helsebasseng
som holder opptil 37 grader. På grunn av
varmen trives bakteriene ekstra godt. Derfor må det
også ekstra mye klor til for å beholde vannkvaliteten.
På grunn av varmen blir kloret ekstra flyktig.
Fikk stadig tyngre pust
Myklebust jobbet som røykdykker i brannvesenet før
han begynte på Varatun. Der måtte han gjennom
strenge legesjekker to ganger i året. Spesielt lungene
ble undersøkt nøye.
– Lungene mine var helt tipp topp da jeg sluttet i
brannvesenet, sier han.
I løpet av 90tallet
merket Myklebust at han gradvis
fikk tyngre pust. Etter bare to år i jobben varslet
Myklebust arbeidsgiver om at ventilasjonssystemet
måtte byttes ut, både i bassengområdet og i kjemikalierommet.
Men ingenting skjedde. Arbeidstilsynet var på
befaring, og konkluderte med at ventilasjonen i
kjemikalierommet var for dårlig. Likevel lot det nye
systemet vente på seg.
Stengte bassenget
Etter ti år med gjentatte purringer hadde Myklebust
fått nok. Han stengte bassenget, og nektet å åpne
det før ventilasjonen var tilfredsstillende.
– Jeg kunne ikke gamble med min egen, mine
kollegers og brukernes helse. Noe måtte skje, sier
Myklebust.
Etter ett år ble bassenget åpnet igjen, denne gangen
med splitter nytt ventilasjonssystem.
Ødelagte lunger
– Selv om det nye ventilasjonssystemet var bra, var
lungene mine såpass ødelagt etter alle disse årene
uten skikkelig ventilasjon. Jeg tålte knapt lukten av
klor før lungene tettet seg, sier Myklebust, som er
den tredje vaktmesteren på samme arbeidsplass
som har fått pusteproblemer.
Myklebust var overbevist om at lungeproblemene
hans hadde en direkte sammenheng med kloret han
jobbet med. Nå gjensto det bare å bevise dette for
trygdekontoret. I 1999 sendte han en søknad om
yrkesskadeerstatning. Søknaden ble verken
registrert eller behandlet.
– Jeg fikk beskjed om at så lenge jeg var i full jobb og
ikke var sykemeldt, kunne jeg umulig være syk. Derfor
hadde jeg ingen rett på erstatning, sier Myklebust.
Men vaktmesteren ga seg ikke. Legen hans henviste
ham videre til en hjerteog
lungespesialist, som konkluderte
med at Myklebust hadde en kronisk lungesykdom
og astma. Spesialisten sendte Myklebust videre til
yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland sykehus i
Bergen for å finne ut om sykdommen var jobbrelatert.
– Legen i Bergen mente at lungeskadene mine
skyldtes langvarig eksponering av klorgasser, sier
Myklebust, som ble vurdert til å være
15 prosent medisinsk invalid.
Erstatning
Nå trodde Myklebust saken var avgjort. I 2005
sendte han en ny søknad. Skuffelsen var stor da søknaden
ble avvist. Begrunnelsen var at han fortsatt
var under skadelig yrkespåvirkning.
– Det er helt utrolig at man må være sykmeldt for
å få erstatning. Jeg ville ikke sykmelde meg. Jeg
ønsket å jobbe, sier Myklebust.
Etter dette sluttt Myklebust å drifte bassenget. Han
fortsatte i jobben, men med andre arbeidsoppgaver. I
2008, tre år etter forrige avslag, sendte han en ny
søknad. Denne ble nok en gang avvist. Myklebust
klaget, og fikk til slutt medhold. Han ble innvilget en
erstatning på 30.000 kroner. Som hovedregel gis
erstatningkuntreårtilbakeitidfrasøknadstidspunktet.
Dermed ble skadetidspunktet satt til 2005.
– Jeg mener dette er feil. Skadetidspunktet bør
settes mye tidligere, sier Myklebust.
Gir seg ikke
Dersom Myklebust skal få godkjent et tidligere
skadetidspunkt, må det bevises at avslaget på
Myklebusts tidligere søknad fra 2005 var feil.
I fjor høst tok Fagforbundets advokat saken.
Advokaten mener det var feil av trygdekontoret å
avslå søknaden på grunnlag av at Myklebust fortsatt
jobbet med klor. Nå jobber de for å få satt skadetidspunktet
tre år tilbake. I tillegg ønsker Myklebust en
ny vurdering av invaliditetsgraden, da han mener
han har blitt mye dårligere de siste årene.
– I dag har jeg diagnosen kols og astma. Kloret
har brent opp bronkiene mine helt ned til lungene.
Jeg klarer nesten ikke gå opp en trapp lenger, sier
Myklebust.
Tidligere drev han aktivt med jakt, fiske og
skigåing. Det har han sluttet med.
– Jeg har rett og slett ikke pust til det, sier Myklebust,
som håper den tolv år lange kampen snart er over.
<
temahefte-20