reNGjørINGsmIDLer OG rIsIKOer – Det spiller for så vidt ingen rolle, sier Leira. Risikoen for å få astma er antakelig like stor enten årsaken til snørra og tårene er allergi eller irritasjon. Leira er også litt overrasket over det lave pHnivået som blir brukt til å rengjøre toalettene: – Hvis tallet stemmer, har det ingen effekt i do. Det blir omtrent som å slå i vann. Leira berømmer blant andre NHO for deres langvarige arbeid med å rydde opp i renholdsbransjen, men føyer til: – Produktspektret i denne bransjen endrer seg med lysets hastighet. Derfor er det uhyre viktig å være påpasselig og holde seg oppdatert. Tatt på fersk gjerning Akkurat det setter de mye inn på i Skaun. Renholdsleder Eli Hansen har ansvar for 25 ansatte. Hun ble for alvor bevisst på arbeidsmiljøutfordringene da hun tok fagbrev for 12–13 år siden. – Nysing, kløe og svie er typiske reaksjoner når vi blir utsatt for kjemikalier. Derfor har vi redusert forbruket til et minimum. Vi bruker for eksempel ikke rengjøringsmidler i det hele tatt når vi gjør rent vaskene. Mikrofiberklutene gjør rent på egen hånd, forteller hun. Gode holdninger må vedlikeholdes, påpeker Hansen. – Jeg driver kontinuerlig oppsøkende virksomhet, og sjekker at alle flasker er innstilt på sprut i stedet for spray. Av og til tar jeg noen på fersk gjerning. Forbudt i Danmark Steinar Nilsen i Sintef Byggforsk har inntrykk av at situasjonen i bransjen er bedre enn før. Bruken av rengjøringsmidler er i alle fall kraftig redusert mange steder. – Jeg tror de fleste får forholdsvis god opplæring om helserisiki. Kravet om HMSopplæring for renholdsbedrifter kom tidlig på 90tallet. Det offentlige har ikke samme krav. Til gjengjeld tror jeg kanskje renholderne der er mer bevisste, og at flere har fagbrev, sier han. Til tross for gode holdninger, underslår ikke Nilsen at det fins problemer. Aerosolene er ett av dem. – I Danmark har de forbudt rengjøringsmidler på aerosolflasker. Bare spruteflasker med stråle som ikke kan omstilles til spray er tillatt, forteller han. Nei til sølv Nilsen er også bekymret over den internasjonale tendensen til å bruke mye mer desinfeksjonsmidler enn det vi har tradisjon for her i landet. – Det er stadig noen som pusher på. Bruken av sølv i mikrofiberkluter er ett eksempel på en desinfeksjonsmetode som er helt unødvendig i vanlig renhold. Det er rett og slett å skyte spurv med kanoner. Alt som inneholder kjemikalier som dreper bakterier, øker risikoen for både hudproblemer og mer resistente mikroorganismer, og bør brukes bare når det er strengt nødvendig. Forsvarsbygg er flinke Steinar Nilsen skryter av Forsvarsbygg, som har én million kvadratmeter golv å gjøre rene, og 400 renholdere. Av disse har 170 fagbrev. Lederen av renholdstjenestene, Edith Stakvik, forteller at en renholdshåndbok er under arbeid og vil bli lansert i løpet av våren. – Vi kjører med færre og færre midler. Vi går stadig gjennom listene, og bruker flest mulig svanemerkede produkter, forteller hun. Renholdet har gjennomgått en omfattende omstillingsprosess helt siden 2002. Med bistand fra Sintef Byggforsk har bruken av renholdsmidler blitt nesten halvert. Stadig bedring Steinar Nilsen skryter også av Fagforbundets innsats for å gi renholdsmedlemmene en bedre hverdag. – De har deltatt aktivt i utformingen av den nordiske standarden for kvalitetsstyrt renhold, NSINSTA 800, og har jobbet for at den skal tas i bruk. Standarden er nå ganske utbredt i Norge. Hvis man ber om renhold i det offentlige, skal det brukes relevante standarder. Det er fornuftig, for da har man et mål på kvaliteten til produktet man leverer. Det hjelper ikke å få rengjort for et visst antall kilo eller kroner hvis du ikke vet hva du får. farlige rengjøringsmidler Renholderens hverdag blir tørrere og tørrere, men enkelte steder må kjemikalier til. Kunsten er å sørge for at de havner i do, ikke i kroppen. Første punkt er hansker, så unngår du søl på hendene. Neste punkt er å beskytte øyne og ansikt, gjerne med maske. Så har vi innånding og svelging. En tynn stråle sender færre svevepartikler ut i lufta enn en spray. Derfor er det om å gjøre å stille inn spruteflaska riktig. Siste punkt er riktig dosering. Egne doseringsautomater sørger for at du unngår «godslumpen», som slett ikke er god. Slike forsiktighetsregler er det all grunn til å ta på alvor. Et typisk produkt, fra markedsleder Lilleborg, er Taski Sani 100 J-Flex, som brukes på våtrom, og som irriterer øynene. Det inneholder stoffet alkylalkohol etoksilat, som er farlig ved svelging og som kan gi alvorlig skade hvis du får det direkte i øynene. Produktet inneholder også alkyleterkarboksylsyre, et stoff som irriterer huden. Noen kan også reagere på parfymen. BRuk sTRåLe: To bilder sier mer enn tusen ord: Rengjøringsmidlene blir utrolig mye mer flyktige når de sendes ut i lufta som spray enn som stråle. temahefte-20