gLedeSSTrÅLeNde: Lærer randi ullestad viser fram vårbildet som Tara (3,5) har laget. Inger Helene Aavik og Hannah (2) sitter i bakgrunnen, Tamana Yaqcobzada, elev i helseservice, og Omid (1,5), deltar også. Elevene har gjort seg noen erfaringer på den korte tiden barnehagen har vært åpen. I starten hadde de stående buffet. Det ble altfor lang kø og lite ro ved måltidet. – Vi lærte at bordet måtte være ferdig dekket med brød og pålegg. Da fikk vi den roen og fellesfølelsen rundt måltidet som vi ønsket, forteller Emilie. Dessuten var det krevende å ha samlingsstund med 50 barn og voksne i alle aldre og fra mange land. – Vi prøvde oss på dramatisering av Bukkene Bruse. De yngste ble redde og begynte å gråte. Trollet var for skummelt. Vi fortalte enkle eventyr, men de yngste greide ikke å følge med. Vi lærte at bevegelsessanger, rim og regler var tingen. Gjenta og gjenta, sier Cecilie. Silkepapir og krig Emilie reiser seg brått. Gjennom bakdøra kommer Omid på halvannet år. Han er ivrig, og skal bort til legoklossene. De tre jentene får fart på seg. Fremdeles er det horn som skal smøres, silkepapir som skal rives og tapetlim som skal blandes. Cecilie får øye på en nølende Benjamin (6 år) og tar ham med seg bort til langbordet og finner fram kortstokken. En «Krig» skal utkjempes. Det summer på mange språk. Noen foreldre sitter i sofaen, hvor elevenes tekopper er ryddet bort i all hast. Andre følger barna bort til en sklie eller lager mat på lekekjøkkenet. Midt i kaoset oppdager Emilie en ny voksen og håndhilser og forklarer hvordan åpen barnehage fungerer her i Mandal. – For mange er dette første steg inn i barnehage12 temahefte-21