gLedeSSTrÅLeNde: Lærer
randi ullestad viser fram
vårbildet som Tara (3,5) har
laget. Inger Helene Aavik og
Hannah (2) sitter i bakgrunnen,
Tamana Yaqcobzada,
elev i helseservice, og Omid
(1,5), deltar også.
Elevene har gjort seg noen erfaringer på den korte
tiden barnehagen har vært åpen. I starten hadde de
stående buffet. Det ble altfor lang kø og lite ro ved
måltidet.
– Vi lærte at bordet måtte være ferdig dekket med
brød og pålegg. Da fikk vi den roen og fellesfølelsen
rundt måltidet som vi ønsket, forteller Emilie.
Dessuten var det krevende å ha samlingsstund
med 50 barn og voksne i alle aldre og fra mange
land.
– Vi prøvde oss på dramatisering av Bukkene
Bruse. De yngste ble redde og begynte å gråte.
Trollet var for skummelt. Vi fortalte enkle eventyr,
men de yngste greide ikke å følge med. Vi lærte at
bevegelsessanger, rim og regler var tingen. Gjenta
og gjenta, sier Cecilie.
Silkepapir og krig
Emilie reiser seg brått. Gjennom bakdøra kommer
Omid på halvannet år. Han er ivrig, og skal bort til
legoklossene. De tre jentene får fart på seg. Fremdeles
er det horn som skal smøres, silkepapir som skal
rives og tapetlim som skal blandes.
Cecilie får øye på en nølende Benjamin (6 år) og
tar ham med seg bort til langbordet og finner fram
kortstokken. En «Krig» skal utkjempes.
Det summer på mange språk. Noen foreldre sitter
i sofaen, hvor elevenes tekopper er ryddet bort i all
hast. Andre følger barna bort til en sklie eller lager
mat på lekekjøkkenet.
Midt i kaoset oppdager Emilie en ny voksen og
håndhilser og forklarer hvordan åpen barnehage
fungerer her i Mandal.
– For mange er dette første steg inn i barnehage12
temahefte-21