FagLig innspiLL Taushetsplikten og meldeplikten til barnevernet Mange barnehager er forsiktig med å kontakte barnevernet ved mistanke om mishandling i hjemmet. Hvilke krav stiller lovverket til barnehagepersonalets taushets-og meldeplikt? Advokat kurt O. bjørnnes, Stavanger Alle som arbeider i offentlige og private barnehager har en lovbestemt taushetsplikt. Dette fremgår av barnehageloven § 20. Kjerneområdet i taushetsplikten er at man ikke kan videreformidle til andre noe som angår barnet eller foreldrenes personlige forhold. Taushetsplikten innebærer et straffbart forbud mot å formidle opplysninger til andre, og fungerer som stengsel mot kommunikasjon for eksempel med den kommunale barneverntjenesten. Meldeplikt ved mishandling Barnehagen har imidlertid i visse tilfeller lovfestet plikt til å gi opplysninger til barnevernet, jamfør barnehagelovens § 22. Opplysningsplikten (meldeplikten) inntrer når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt. Opplysningsplikten er altså begrenset til mer alvorlige tilfeller. Merk at opplysningsplikten går foran taushetsplikten i slike situasjoner. En vag mistanke er nok At opplysningsplikten inntrer «når det er grunn til å tro», innebærer at det må foreligge en begrunnet bekymring for at barnet blir utsatt for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt. Ofte vil bekymringen starte som en svak og udefinerbar følelse av at noe er galt, uten at dette kan forankres i konkrete hendelser eller tydelige tegn hos barnet. Det kreves ikke at barnehagen er sikker på at barnets situasjon er alvorlig, men det må foreligge noe mer enn en vag mistanke. Barnehagen skal på ingen måte starte egne undersøkelser for på denne måten forsøke å verifisere eller styrke sin mistanke. Dette skal overlates til barnevernet. Hvorvidt situasjonen er alvorlig nok til at meldeplikten inntrer, vil avhenge av en konkret vurdering med utgangspunkt i de ansattes faglige skjønn og kjennskap til barnet, familien og omstendighetene for øvrig. Detaljert melding må gis Opplysningsplikten er et selvstendig og individuelt ansvar som påhviler alle ansatte i barnehagen. Plikten kan bare oppfylles ved at det faktisk gis melding til barnevernet. Dette skjer ved at det gis en skriftlig melding som bør inneholde de observasjonene som er gjort, hvor lenge barnehagen har vært bekymret, og hvilke samtaler med barnet, foreldrene eller andre som har ført til bekymringen. Det skal også fremgå tydelig hvem som er avsender; det er ikke anledning til å melde anonymt. Meldingens innhold skal altså være så detaljert at barnevernet raskt skal kunne starte videre oppfølging av saken. I de fleste tilfellene vil barnevernet ha behov for ytterligere opplysninger fra barnehagen. Når skal foreldrene ha beskjed? Som et generelt utgangspunkt bør barnehagen så tidlig som mulig informere og involvere foreldrene om sin bekymring for barnet. Barnehagen bør videre orientere foreldrene om at den sender melding til barnevernet. Dette skaper klarhet og forutsigbarhet for alle involverte. I visse tilfeller er det imidlertid viktig at foreldrene ikke informeres. Barnehagen bør unnlate å orientere foreldrene der det er mistanke om at barnet er utsatt for seksuelle overgrep, at det foreligger vold i familierelasjoner, eller der det å orientere foreldrene kan < medføre fare for noens liv eller helse. BARNEHAGEN I ENDRING 23 temahefte-21