krITIsk: det blir fullstendig galt å rangere dem som jobber her etter lønnsnivå og studiepoeng, mener erling segelstad, leder på Fagertun hybelhus. Advarer mot middelklasseverdier På Fagertun Hybelhus i Brumunddal er det å slutte like alvorlig som å skille seg. Der fins det bare én grunn som gir en ansatt sparken på dagen: At han eller hun umyndiggjør seg selv. Tekst: sIsseL FAnToFT Foto: eIVor erIksen Leder Erling Segelstad på Fagertun Hybelhus er svært kritisk til Fellesorganisasjonens ønske om at minst 85 prosent av de ansatte i barnevernsinstitusjoner skal ha barnevernsfaglig kompetanse. Fagertun Hybelhus er en privat og ideell barnevernsinstitusjon drevet av en stiftelse tilknyttet de lokale lagene av Norsk Folkehjelp i Hedmark. På Fagertun bor det i dag åtte ungdommer mellom 16 og 20 år. I tillegg er det en institusjon på Hamar med tre plasser som arbeider med ettervern for inntil ti ungdommer. – Et av de viktigste kvalitetskjennetegnene her på Fagertun er at alle vi som jobber her er likeverdige, og vi bryr oss om hverandre. Det blir fullstendig galt å rangere de som jobber her etter lønnsnivå og studiepoeng. Dette er hjemmet til disse ungdommene, og hvis noen blir viktigere enn andre, eller hvis jeg skal opphøyes til en slags allmektig styrer, blir det helt feil. Her får ingen lov til å slutte, det er like drastisk som å skille seg. Hos oss er det bare én grunn til avskjed, du får sparken på dagen hvis du svarer en av ungdommene med at: «Dette kan ikke jeg svare på, du må snakke med ledelsen.» Da har du totalt umyndiggjort deg selv, sier Segelstad. Han mener at omsorg, kjærlighet og kunnskap er det aller viktigste ungdommene trenger. – Og det lærer du ikke nødvendigvis på skolen, det handler om dine holdninger til livet. Et grunnleggende etisk spørsmål er om det er mulig å hjelpe et menneske uten å bry seg om det. Tillit er uhyre viktig for dem som bare har opplevd mistillit, og våre ungdommer stoler ikke på voksne. Det har de ikke hatt noen grunn til. Vi er selvsagt nødt til å ha en barnevernsfaglig grunnkompetanse, men det aller viktigste for disse ungdommene er å bli møtt med verdighet, og mest mulig stabilitet, sier Segelstad. Bare én særregel Erling Segelstad opplever også at alle forskrifter og reguleringer på mange måter bidrar til å forvitre barnevernsinstitusjonene. 4 Mangfold i barnevernet temahefte-22