5Mangfold i barnevernet < Barnevernets koMpetanse – Jeg sammenligner den jobben vi gjør her med å drive et kjøkken. Hva er målet på et kjøkken? Jo, å få ut maten. Jeg er klar over at man kan få en kasserolle i hodet, men staten svarer med å konstruere en forskrift som sier at man må bruke hjelm. Alt er godt ment, men til slutt blir det så mange forskrifter at det blir umulig å lage mat! På Fagertun Hybelhus fins det bare én særregel: Det er forbudt med alkohol, også for de som er over 18 år. – Vi trenger ikke egne regler om at det for eksempel er forbudt å spytte på gulvet, det er det jo overalt ellers i samfunnet. Når det kommer en mulig ny beboer, la oss kalle ham Glenn Roger – det er jo ikke et navn men en diagnose i barnevernet – så sier jeg at han må komme hit på middag og snakke med ungdommene som bor her, det er jo de som kan fortelle ham hvordan det er. Og hvis barnevernspedagogene sier at de skal søke om plass til Glenn Roger hos oss, sier jeg at de først må stille meg det mest åpenbare spørsmålet: Ville du tatt med en av dine nærmeste hit? Hvis ikke, er det ikke bra nok for Glenn Roger heller. Hva er viktigst? Det er også viktig at de ansatte trives godt sammen. – Min erfaring er at disharmoni mellom de voksne er det aller verste for ungdommene, sier Segelstad. Han etterlyser dokumentasjon på viktigheten av faglig kompetanse hos dem som jobber på barnevernsinstitusjonene. – Jeg kan legge fram en masteroppgave med relativt stor svarprosent, hvor samtlige ungdommer som har bodd på Fagertun svarte at de opplevde å bli møtt med verdighet. Og her var det bare to fagfolk da jeg begynte. Hvis vi foretar en etterundersøkelse og spør ungdommene hvem som har betydd mest for dem, og svarene følger lønnstrinn og utdannelse, skal jeg krabbe naken baklengs gjennom Brumunddal! Etiske dilemmaer De to fremste egenskapene som Erling Segelstad krever av de ansatte på Fagertun, er at de må ha et avklart forhold til sitt eget straffebehov, og sitt eget takknemlighetsbehov. – Straff fungerer ikke på disse ungdommene, de har blitt straffet fra de var en neve stor. Og de stoler ikke på voksne, så hvis du forventer takknemlighet for den jobben du gjør, må du finne deg noe annet å gjøre, sier han. – Det er masse flinke og flotte folk i barnevernet, men det er et problem at det er middelklassens verdier som materialiserer seg. Det gjøres altfor lite fattigdomsforskning her i landet, samtidig som den fremste moralske standarden er å klare seg selv økonomisk. Tenk hvor mye omsorgskompetanse det ville fått fram i en enslig mor hvis hun i stedet for å føle seg krenket i møtet med Nav, fikk slettet gjelda og fikk en romslig økonomi? Jeg tror fullt og fast på at det er den som har skoen på som vet hvor den trykker, sier Segelstad. Må møtes med verdighet Beboerne på Fagertun er like forskjellige som annen ungdom. Til Fagertun kommer de rett fra hjemmene sine, fra brutte fosterhjem eller fra andre barnevernsinstitusjoner. De blir boende i gjennomsnittlig halvannet år. – Mange har negative skoleerfaringer eller har droppet ut av skolen, og det er så viktig at de blir møtt med verdighet og respekt før samfunnet plasserer dem i pøbelkategorien. Jeg har truffet igjen tidligere beboere som har utdannet seg til leger, og andre har jeg møtt på Plata. Vår oppgave er å myndiggjøre disse ungdommene til å bli aktverdige samfunnsborgere, og disse ungdommene fortjener det aller beste, sier Segelstad. Han understreker samtidig at det norske barnevernet er et av verdens beste. – Jeg er veldig glad i det norske barnevernet, vi har en god historisk tradisjon. Men vi trenger åpenhet og diskusjon rundt de problemene vi har. Det fins sterke etiske dilemmaer, for eksempel om et sted som Fagertun er en arbeidsplass for Fagforbundets medlemmer eller et hjem for utsatte ungdommer. Hvem vil vel bo på en arbeidsplass? Tillit er et nøkkelord Segelstad mener at omsorg, kjærlighet og kunnskap er det aller viktigste ungdommene trenger. – Og det lærer du ikke nødvendigvis på skolen, det handler om dine holdninger til livet. Et grunnleggende etisk spørsmål er om det er mulig å hjelpe et menneske uten å bry seg om det. Tillit er uhyre viktig for dem som bare har opplevd mistillit, og våre ungdommer stoler ikke på voksne. Det har de ikke hatt noen grunn til. Vi er selvsagt nødt til å ha en barnevernsfaglig grunnkompetanse, men det aller viktigste for disse ungdommene er å bli møtt med verdighet, og mest mulig stabilitet, sier Segelstad. tillit er uhyre viktig for dem som bare har opplevd mistillit Jeg er glad i det norske barnevernet Mangfold i barnevernet < Barnevernets koMpetanse – Jeg sammenligner den jobben vi gjør her med å drive et kjøkken. Hva er målet på et kjøkken? Jo, å få ut maten. Jeg er klar over at man kan få en kasserolle i hodet, men staten svarer med å konstruere en forskrift som sier at man må bruke hjelm. Alt er godt ment, men til slutt blir det så mange forskrifter at det blir umulig å lage mat! På Fagertun Hybelhus fins det bare én særregel: Det er forbudt med alkohol, også for de som er over 18 år. – Vi trenger ikke egne regler om at det for eksempel er forbudt å spytte på gulvet, det er det jo overalt ellers i samfunnet. Når det kommer en mulig ny beboer, la oss kalle ham Glenn Roger – det er jo ikke et navn men en diagnose i barnevernet – så sier jeg at han må komme hit på middag og snakke med ungdommene som bor her, det er jo de som kan fortelle ham hvordan det er. Og hvis barnevernspedagogene sier at de skal søke om plass til Glenn Roger hos oss, sier jeg at de først må stille meg det mest åpenbare spørsmålet: Ville du tatt med en av dine nærmeste hit? Hvis ikke, er det ikke bra nok for Glenn Roger heller. Hva er viktigst? Det er også viktig at de ansatte trives godt sammen. – Min erfaring er at disharmoni mellom de voksne er det aller verste for ungdommene, sier Segelstad. Han etterlyser dokumentasjon på viktigheten av faglig kompetanse hos dem som jobber på barnevernsinstitusjonene. – Jeg kan legge fram en masteroppgave med relativt stor svarprosent, hvor samtlige ungdommer som har bodd på Fagertun svarte at de opplevde å bli møtt med verdighet. Og her var det bare to fagfolk da jeg begynte. Hvis vi foretar en etterundersøkelse og spør ungdommene hvem som har betydd mest for dem, og svarene følger lønnstrinn og utdannelse, skal jeg krabbe naken baklengs gjennom Brumunddal! Etiske dilemmaer De to fremste egenskapene som Erling Segelstad krever av de ansatte på Fagertun, er at de må ha et avklart forhold til sitt eget straffebehov, og sitt eget takknemlighetsbehov. – Straff fungerer ikke på disse ungdommene, de har blitt straffet fra de var en neve stor. Og de stoler ikke på voksne, så hvis du forventer takknemlighet for den jobben du gjør, må du finne deg noe annet å gjøre, sier han. – Det er masse flinke og flotte folk i barnevernet, men det er et problem at det er middelklassens verdier som materialiserer seg. Det gjøres altfor lite fattigdomsforskning her i landet, samtidig som den fremste moralske standarden er å klare seg selv økonomisk. Tenk hvor mye omsorgskompetanse det ville fått fram i en enslig mor hvis hun i stedet for å føle seg krenket i møtet med Nav, fikk slettet gjelda og fikk en romslig økonomi? Jeg tror fullt og fast på at det er den som har skoen på som vet hvor den trykker, sier Segelstad. Må møtes med verdighet Beboerne på Fagertun er like forskjellige som annen ungdom. Til Fagertun kommer de rett fra hjemmene sine, fra brutte fosterhjem eller fra andre barnevernsinstitusjoner. De blir boende i gjennomsnittlig halvannet år. – Mange har negative skoleerfaringer eller har droppet ut av skolen, og det er så viktig at de blir møtt med verdighet og respekt før samfunnet plasserer dem i pøbelkategorien. Jeg har truffet igjen tidligere beboere som har utdannet seg til leger, og andre har jeg møtt på Plata. Vår oppgave er å myndiggjøre disse ungdommene til å bli aktverdige samfunnsborgere, og disse ungdommene fortjener det aller beste, sier Segelstad. Han understreker samtidig at det norske barnevernet er et av verdens beste. – Jeg er veldig glad i det norske barnevernet, vi har en god historisk tradisjon. Men vi trenger åpenhet og diskusjon rundt de problemene vi har. Det fins sterke etiske dilemmaer, for eksempel om et sted som Fagertun er en arbeidsplass for Fagforbundets medlemmer eller et hjem for utsatte ungdommer. Hvem vil vel bo på en arbeidsplass? Tillit er et nøkkelord Segelstad mener at omsorg, kjærlighet og kunnskap er det aller viktigste ungdommene trenger. – Og det lærer du ikke nødvendigvis på skolen, det handler om dine holdninger til livet. Et grunnleggende etisk spørsmål er om det er mulig å hjelpe et menneske uten å bry seg om det. Tillit er uhyre viktig for dem som bare har opplevd mistillit, og våre ungdommer stoler ikke på voksne. Det har de ikke hatt noen grunn til. Vi er selvsagt nødt til å ha en barnevernsfaglig grunnkompetanse, men det aller viktigste for disse ungdommene er å bli møtt med verdighet, og mest mulig stabilitet, sier Segelstad. tillit er uhyre viktig for dem som bare har opplevd mistillit Jeg er glad i det norske barnevernet temahefte-22