5Mangfold i barnevernet
<
Barnevernets koMpetanse
– Jeg sammenligner den jobben vi gjør her med å
drive et kjøkken. Hva er målet på et kjøkken? Jo, å få
ut maten. Jeg er klar over at man kan få en kasserolle
i hodet, men staten svarer med å konstruere en forskrift
som sier at man må bruke hjelm. Alt er godt
ment, men til slutt blir det så mange forskrifter at det
blir umulig å lage mat!
På Fagertun Hybelhus fins det bare én særregel: Det
er forbudt med alkohol, også for de som er over 18 år.
– Vi trenger ikke egne regler om at det for eksempel
er forbudt å spytte på gulvet, det er det jo overalt ellers i
samfunnet. Når det kommer en mulig ny beboer, la oss
kalle ham Glenn Roger – det er jo ikke et navn men en
diagnose i barnevernet – så sier jeg at han må komme
hit på middag og snakke med ungdommene som bor
her, det er jo de som kan fortelle
ham hvordan det er. Og hvis
barnevernspedagogene sier at
de skal søke om plass til Glenn
Roger hos oss, sier jeg at de først
må stille meg det mest åpenbare
spørsmålet: Ville du tatt med
en av dine nærmeste hit? Hvis
ikke, er det ikke bra nok for
Glenn Roger heller.
Hva er viktigst?
Det er også viktig at de ansatte trives godt sammen.
– Min erfaring er at disharmoni mellom de voksne
er det aller verste for ungdommene, sier Segelstad.
Han etterlyser dokumentasjon på viktigheten av
faglig kompetanse hos dem som jobber på barnevernsinstitusjonene.
– Jeg kan legge fram en masteroppgave med relativt
stor svarprosent, hvor samtlige ungdommer som har
bodd på Fagertun svarte at de opplevde å bli møtt
med verdighet. Og her var det bare to fagfolk da jeg
begynte. Hvis vi foretar en etterundersøkelse og spør
ungdommene hvem som har betydd mest for dem, og
svarene følger lønnstrinn og utdannelse, skal jeg
krabbe naken baklengs gjennom Brumunddal!
Etiske dilemmaer
De to fremste egenskapene som Erling Segelstad
krever av de ansatte på Fagertun, er at de må ha et
avklart forhold til sitt eget straffebehov, og sitt eget
takknemlighetsbehov.
– Straff fungerer ikke på disse ungdommene, de
har blitt straffet fra de var en neve stor. Og de stoler
ikke på voksne, så hvis du forventer takknemlighet
for den jobben du gjør, må du finne deg noe annet å
gjøre, sier han.
– Det er masse flinke og flotte folk i barnevernet,
men det er et problem at det er middelklassens
verdier som materialiserer seg. Det gjøres altfor lite
fattigdomsforskning her i landet, samtidig som den
fremste moralske standarden er å klare seg selv
økonomisk. Tenk hvor mye omsorgskompetanse det
ville fått fram i en enslig mor hvis hun i stedet for å
føle seg krenket i møtet med Nav, fikk slettet gjelda
og fikk en romslig økonomi? Jeg tror fullt og fast på
at det er den som har skoen på som vet hvor den
trykker, sier Segelstad.
Må møtes med verdighet
Beboerne på Fagertun er like forskjellige som annen
ungdom. Til Fagertun kommer de rett fra hjemmene
sine, fra brutte fosterhjem eller fra
andre barnevernsinstitusjoner.
De blir boende i gjennomsnittlig
halvannet år.
– Mange har negative skoleerfaringer
eller har droppet ut
av skolen, og det er så viktig at
de blir møtt med verdighet og
respekt før samfunnet plasserer
dem i pøbelkategorien. Jeg har truffet igjen tidligere
beboere som har utdannet seg til leger, og andre har
jeg møtt på Plata. Vår oppgave er å myndiggjøre
disse ungdommene til å bli aktverdige samfunnsborgere,
og disse ungdommene fortjener det aller
beste, sier Segelstad. Han understreker samtidig at
det norske barnevernet er et av verdens beste.
– Jeg er veldig glad i det norske barnevernet, vi
har en god historisk tradisjon. Men vi trenger åpenhet
og diskusjon rundt de problemene vi har. Det
fins sterke etiske dilemmaer, for eksempel om et sted
som Fagertun er en arbeidsplass for Fagforbundets
medlemmer eller et hjem for utsatte ungdommer.
Hvem vil vel bo på en arbeidsplass?
Tillit er et nøkkelord
Segelstad mener at omsorg, kjærlighet og kunnskap
er det aller viktigste ungdommene trenger.
– Og det lærer du ikke nødvendigvis på skolen, det
handler om dine holdninger til livet. Et grunnleggende
etisk spørsmål er om det er mulig å hjelpe et
menneske uten å bry seg om det. Tillit er uhyre viktig
for dem som bare har opplevd mistillit, og våre
ungdommer stoler ikke på voksne. Det har de ikke
hatt noen grunn til. Vi er selvsagt nødt til å ha en
barnevernsfaglig grunnkompetanse, men det aller
viktigste for disse ungdommene er å bli møtt med
verdighet, og mest mulig stabilitet, sier Segelstad.
tillit er
uhyre viktig
for dem som bare
har opplevd mistillit
Jeg er
glad i det
norske barnevernet
Mangfold i barnevernet
<
Barnevernets koMpetanse
– Jeg sammenligner den jobben vi gjør her med å
drive et kjøkken. Hva er målet på et kjøkken? Jo, å få
ut maten. Jeg er klar over at man kan få en kasserolle
i hodet, men staten svarer med å konstruere en forskrift
som sier at man må bruke hjelm. Alt er godt
ment, men til slutt blir det så mange forskrifter at det
blir umulig å lage mat!
På Fagertun Hybelhus fins det bare én særregel: Det
er forbudt med alkohol, også for de som er over 18 år.
– Vi trenger ikke egne regler om at det for eksempel
er forbudt å spytte på gulvet, det er det jo overalt ellers i
samfunnet. Når det kommer en mulig ny beboer, la oss
kalle ham Glenn Roger – det er jo ikke et navn men en
diagnose i barnevernet – så sier jeg at han må komme
hit på middag og snakke med ungdommene som bor
her, det er jo de som kan fortelle
ham hvordan det er. Og hvis
barnevernspedagogene sier at
de skal søke om plass til Glenn
Roger hos oss, sier jeg at de først
må stille meg det mest åpenbare
spørsmålet: Ville du tatt med
en av dine nærmeste hit? Hvis
ikke, er det ikke bra nok for
Glenn Roger heller.
Hva er viktigst?
Det er også viktig at de ansatte trives godt sammen.
– Min erfaring er at disharmoni mellom de voksne
er det aller verste for ungdommene, sier Segelstad.
Han etterlyser dokumentasjon på viktigheten av
faglig kompetanse hos dem som jobber på barnevernsinstitusjonene.
– Jeg kan legge fram en masteroppgave med relativt
stor svarprosent, hvor samtlige ungdommer som har
bodd på Fagertun svarte at de opplevde å bli møtt
med verdighet. Og her var det bare to fagfolk da jeg
begynte. Hvis vi foretar en etterundersøkelse og spør
ungdommene hvem som har betydd mest for dem, og
svarene følger lønnstrinn og utdannelse, skal jeg
krabbe naken baklengs gjennom Brumunddal!
Etiske dilemmaer
De to fremste egenskapene som Erling Segelstad
krever av de ansatte på Fagertun, er at de må ha et
avklart forhold til sitt eget straffebehov, og sitt eget
takknemlighetsbehov.
– Straff fungerer ikke på disse ungdommene, de
har blitt straffet fra de var en neve stor. Og de stoler
ikke på voksne, så hvis du forventer takknemlighet
for den jobben du gjør, må du finne deg noe annet å
gjøre, sier han.
– Det er masse flinke og flotte folk i barnevernet,
men det er et problem at det er middelklassens
verdier som materialiserer seg. Det gjøres altfor lite
fattigdomsforskning her i landet, samtidig som den
fremste moralske standarden er å klare seg selv
økonomisk. Tenk hvor mye omsorgskompetanse det
ville fått fram i en enslig mor hvis hun i stedet for å
føle seg krenket i møtet med Nav, fikk slettet gjelda
og fikk en romslig økonomi? Jeg tror fullt og fast på
at det er den som har skoen på som vet hvor den
trykker, sier Segelstad.
Må møtes med verdighet
Beboerne på Fagertun er like forskjellige som annen
ungdom. Til Fagertun kommer de rett fra hjemmene
sine, fra brutte fosterhjem eller fra
andre barnevernsinstitusjoner.
De blir boende i gjennomsnittlig
halvannet år.
– Mange har negative skoleerfaringer
eller har droppet ut
av skolen, og det er så viktig at
de blir møtt med verdighet og
respekt før samfunnet plasserer
dem i pøbelkategorien. Jeg har truffet igjen tidligere
beboere som har utdannet seg til leger, og andre har
jeg møtt på Plata. Vår oppgave er å myndiggjøre
disse ungdommene til å bli aktverdige samfunnsborgere,
og disse ungdommene fortjener det aller
beste, sier Segelstad. Han understreker samtidig at
det norske barnevernet er et av verdens beste.
– Jeg er veldig glad i det norske barnevernet, vi
har en god historisk tradisjon. Men vi trenger åpenhet
og diskusjon rundt de problemene vi har. Det
fins sterke etiske dilemmaer, for eksempel om et sted
som Fagertun er en arbeidsplass for Fagforbundets
medlemmer eller et hjem for utsatte ungdommer.
Hvem vil vel bo på en arbeidsplass?
Tillit er et nøkkelord
Segelstad mener at omsorg, kjærlighet og kunnskap
er det aller viktigste ungdommene trenger.
– Og det lærer du ikke nødvendigvis på skolen, det
handler om dine holdninger til livet. Et grunnleggende
etisk spørsmål er om det er mulig å hjelpe et
menneske uten å bry seg om det. Tillit er uhyre viktig
for dem som bare har opplevd mistillit, og våre
ungdommer stoler ikke på voksne. Det har de ikke
hatt noen grunn til. Vi er selvsagt nødt til å ha en
barnevernsfaglig grunnkompetanse, men det aller
viktigste for disse ungdommene er å bli møtt med
verdighet, og mest mulig stabilitet, sier Segelstad.
tillit er
uhyre viktig
for dem som bare
har opplevd mistillit
Jeg er
glad i det
norske barnevernet
temahefte-22