TorILL sAkken oLsen er sosionom og har jobbet med barnevernssaker siden 1972. Barnevernstjenesten i alvorlig krise Barnevernet sliter. Derfor har regjeringen oppnevnt et Barnevernspanel, som i høst skal komme med råd og anbefalinger til en senere stortingsmelding om barnevern. Her ønsker jeg å peke på noen utfordringer Barnevernspanelet bør adressere for å komme seg ut av dagens faglige krise. Aller viktigst er størrelsen på barnevernstjenesten. Denne har i dag for få ansatte i forhold til antall barn som trenger hjelp. Dernest er det heller ikke lagt til rette for at nyutdannede får nødvendig veiledning og støtte, selv om de ofte raskt får ansvar for meget kompliserte barnevernssaker. Disse to forholdene fører til at gjennomsnittstiden for den enkelte saksbehandler i barnevernstjenesten blir forholdsvis kort. Situasjonen fører til en type rovdrift på ansatte, som igjen resulterer i dårligere kvalitet på hjelpen til barnevernsbarna. Hvem skal barnevernstjenesten hjelpe? Barneverntjenesten har først og fremst ansvar for å hjelpe de barna som forsømmes alvorlig eller som utsettes for overgrep eller blir misbrukt av foreldrene sine. Siden barna er avhengig av å ha en tilknytning til foreldrene eller eventuelt andre omsorgspersoner for å kunne utvikle seg, må disse barna hjelpes ved at foreldrene eller de andre omsorgspersonene får støtte slik at de greier å forholde seg til de behov de utsatte barna har. Barnevernets tvangsmyndighet Barnevernsarbeiderne må ha kunnskap om hvordan de kan komme i posisjon slik at de kan observere barna og foreldrene når det er mistanke om at barn utsettes for omsorgsvikt eller overgrep, og de må ha kunnskap som gjør at de forstår når et barn utsettes for dette. Foreldre som utsetter barna sine for alvorlig omsorgssvikt eller overgrep, fornekter ofte dette, og de ser ikke at de trenger hjelp for å gi barnet nødvendig omsorg. Barnevernsarbeiderne er derfor avhengig av å ha en tvangsmyndighet som et hjelpemiddel både i undersøkelsesprosessen og i hjelpeprosessen, og de må ha kunnskap om å bruke denne tvangsmyndigheten på en slik måte at de greier komme i en samarbeidsposisjon med familiene. Tillit er nøkkelen Barnevernsarbeideren må ha kunnskap om hvilke hjelpetiltak som kan brukes for å bedre omsorgssituasjonentilbarna. Grunnleggendeialtundersøkelsesog støttearbeid er at barnevernsarbeiderne har evne til å samarbeide med foreldre og barn og samtidig har en positiv autoritet som gjør at de kan sette de grensene som er nødvendige. Barnevernsarbeiderne må derfor kunne vise familiene respekt, også de familiene som har gjort alvorlige overgrep mot barna og som kan være truende og avvisende til hjelp. Dette er viktig for å kunne komme i en posisjon der en kan gi veiledning og også være en type modell for familiene. Det er dessuten viktig at barnevernsarbeiderne er forutsigbare og at hjelpen som blir gitt, har kontinuitet over tid. Da vil familiene i større grad kunne stole på den som gir veiledningen, og de vil kunne samarbeide om å gi barna en bedre omsorgssituasjon. Dette arbeidet krever en høy kompetanse, og det tar mye tid. Slik barnevernet fungerer i dag, har den enkelte barnevernsarbeider for mange saker, og kompetansen de har, er ikke god nok. Dette får store konsekvenser for de barna som trenger hjelp. Dersom barnevernsbarna skal få den hjelp de har krav på fra barnevernstjenesten, må denne rustes opp. Høyskolene har en større oppgave Det er umulig å greie å gi hensiktsmessig hjelp til disse barna dersom man ikke gjennom grunnutdanningen har fått en god forståelse av hva som er 12 Mangfold i barnevernet temahefte-22