24 Mangfold i barnevernet – Jeg kunne dokumentere hvordan voksne i ulike instanser tar vare på seg selv, hvordan vi lukker øynene, vi har ikke mot nok til å gripe inn, vi overidentifiserer oss med foreldrene, tillegger dem ressurser de ikke har og bagatelliserer barnets smerte. Dokumentasjonen av hvilke mekanismer vi bruker for å skjerme oss selv skapte motstand, den skapte ubehag, sier Killén. Funnene er senere bekreftet av en rekke internasjonale undersøkelser. Avhengig av andre Og denne motstanden mot å ta inn barns smerte får store ringvirkninger. Killén mener barnevernet ofte henges ut i mediene for andres unnlatelsessynder. – Vi har lett for å fokusere på barnevernet og alt det gjør galt, men barnevernet er avhengig av helsestasjonene, barnehagene, skolene, barneog ungdomspsykiatrien (BUP), PPtjenesten og familiens sosiale nettverk. Mange av disse har sett de utsatte barna lenge uten å melde fra. Barnevernet blir hjelpesløs uten disse partnerne. Forebyggende arbeid må skje utenfor barnevernet. Barnevernet er ikke i posisjon til å drive forebyggende arbeid. Barnevernets utfordring er å ha styrke til å se barnas opplevelser, fortvilelser, sorg, deres angst. Det kan være vanskelig fordi barn er så utrolig lojale, de tildekker hva som helst for å ta vare på foreldrene sine. Derfor er kompetanse så viktig, sier Killén. – Har synet på barnevernet endret seg g jennom tidene? – Det var mer taushet rundt barnevernets arbeid før. Vi fikk ikke opp de store sakene. Nå har barnevernet fått en mer syndebukkrolle fordi sakene avdekkes i mediene. Men sakene har ligget og ulmet i mange år før de kommer i pressen. Mange har lukket øynene. Disse slipper unna, mens barnevernet blir hengt ut, sier Killén. Omstridt Googler du Kari Killén, vil du få opp mange hatuttalelser og grove betegnelser fra nettsider for mennesker som har dårlig erfaring med barnevernet. I 2006 foreslo Fremskrittspartiet i et stortingsdokument å fjerne Killén fra pensumlistene på sosionomog barnevernsutdanningene som ett av flere forslag for å bedre barnevernet. – Hvorfor tror du at du er så omstridt? – Jeg tror ikke jeg er så omstridt lenger. Disse hatsidene leser jeg ikke. Det dreier seg om en begrenset gruppe. Jeg synes de mest av alt forteller at mennesker har hatt dårlige erfaringer med livet og med barnevernet. På en eller annen måte har jeg fått det på meg at jeg står på barrikadene for å ta barna fra foreldrene. Jeg har skrevet mye om behandling og forebygging av omsorgssvikt, ikke om å fjerne barn fra foreldrene. Men når det er sagt, vi venter for lenge med å gripe inn. Vi har kunnskap nok til å vite når omsorgen er for dårlig. Da må vi enten sette inn massivt og tett arbeid i familien eller skaffe barnet andre omsorgspersoner, sier Killén. Følelsesmessig utfordring Hun peker på at barnevern er en følelsesmessig utfordring for oss alle: Vi har alle vært barn, mange av oss er foreldre. Omsorgsovertakelse butter mot manges oppfatning av at det er foreldres rett til å bestemme hvordan barna skal ha det. – Nyere hjerneforskning viser at følelsesmessig omsorgssvikt de første årene påvirker hjernens utvikling. Hjernens evne til å lære og forstå er avhengig av omsorgspersoner som engasjerer seg i barnet, som ser, som svarer. Derfor er det så viktig å fange opp behov for hjelp tidlig, påpeker Killén. – Ingen foreldre er perfekte. Hva er god nok omsorg? – Du må ha evne til å se barnet og akseptere det kari killén Kari Killén er sosionom, dr.philos og har engelsk magistergrad. Hun er for- sker emeritus ved NOVA (Norsk institutt for fors- kning om oppvekst, velferd og aldring) og har under- vist helse- og sosialarbei- dere i Norden og interna- sjonalt i en årrekke. De siste årene har hun særlig forsket på tidlig foreldre- barn-samspill og tilknyt- ning og metodeutvikling i forhold til omsorgssvikt og forebyggende arbeid. Hen- nes bøker er oversatt til en rekke språk. I 2002 fikk hun den inter- nasjonale utmerkelsen Distinguished Career Award for Service and Contribu- tions to the Prevention of Child Maltreatment. Hun har vært president i Inter- national Society for preven- tion of child abuse and neglect. I høst kommer hun med boka «Samspill og tilknytning i barnehagen». Killén har skrevet sju lære- bøker. 24 Mangfold i barnevernet – Jeg kunne dokumentere hvordan voksne i ulike instanser tar vare på seg selv, hvordan vi lukker øynene, vi har ikke mot nok til å gripe inn, vi overidentifiserer oss med foreldrene, tillegger dem ressurser de ikke har og bagatelliserer barnets smerte. Dokumentasjonen av hvilke mekanismer vi bruker for å skjerme oss selv skapte motstand, den skapte ubehag, sier Killén. Funnene er senere bekreftet av en rekke internasjonale undersøkelser. Avhengig av andre Og denne motstanden mot å ta inn barns smerte får store ringvirkninger. Killén mener barnevernet ofte henges ut i mediene for andres unnlatelsessynder. – Vi har lett for å fokusere på barnevernet og alt det gjør galt, men barnevernet er avhengig av helsestasjonene, barnehagene, skolene, barneog ungdomspsykiatrien (BUP), PPtjenesten og familiens sosiale nettverk. Mange av disse har sett de utsatte barna lenge uten å melde fra. Barnevernet blir hjelpesløs uten disse partnerne. Forebyggende arbeid må skje utenfor barnevernet. Barnevernet er ikke i posisjon til å drive forebyggende arbeid. Barnevernets utfordring er å ha styrke til å se barnas opplevelser, fortvilelser, sorg, deres angst. Det kan være vanskelig fordi barn er så utrolig lojale, de tildekker hva som helst for å ta vare på foreldrene sine. Derfor er kompetanse så viktig, sier Killén. – Har synet på barnevernet endret seg g jennom tidene? – Det var mer taushet rundt barnevernets arbeid før. Vi fikk ikke opp de store sakene. Nå har barnevernet fått en mer syndebukkrolle fordi sakene avdekkes i mediene. Men sakene har ligget og ulmet i mange år før de kommer i pressen. Mange har lukket øynene. Disse slipper unna, mens barnevernet blir hengt ut, sier Killén. Omstridt Googler du Kari Killén, vil du få opp mange hatuttalelser og grove betegnelser fra nettsider for mennesker som har dårlig erfaring med barnevernet. I 2006 foreslo Fremskrittspartiet i et stortingsdokument å fjerne Killén fra pensumlistene på sosionomog barnevernsutdanningene som ett av flere forslag for å bedre barnevernet. – Hvorfor tror du at du er så omstridt? – Jeg tror ikke jeg er så omstridt lenger. Disse hatsidene leser jeg ikke. Det dreier seg om en begrenset gruppe. Jeg synes de mest av alt forteller at mennesker har hatt dårlige erfaringer med livet og med barnevernet. På en eller annen måte har jeg fått det på meg at jeg står på barrikadene for å ta barna fra foreldrene. Jeg har skrevet mye om behandling og forebygging av omsorgssvikt, ikke om å fjerne barn fra foreldrene. Men når det er sagt, vi venter for lenge med å gripe inn. Vi har kunnskap nok til å vite når omsorgen er for dårlig. Da må vi enten sette inn massivt og tett arbeid i familien eller skaffe barnet andre omsorgspersoner, sier Killén. Følelsesmessig utfordring Hun peker på at barnevern er en følelsesmessig utfordring for oss alle: Vi har alle vært barn, mange av oss er foreldre. Omsorgsovertakelse butter mot manges oppfatning av at det er foreldres rett til å bestemme hvordan barna skal ha det. – Nyere hjerneforskning viser at følelsesmessig omsorgssvikt de første årene påvirker hjernens utvikling. Hjernens evne til å lære og forstå er avhengig av omsorgspersoner som engasjerer seg i barnet, som ser, som svarer. Derfor er det så viktig å fange opp behov for hjelp tidlig, påpeker Killén. – Ingen foreldre er perfekte. Hva er god nok omsorg? – Du må ha evne til å se barnet og akseptere det kari killén Kari Killén er sosionom, dr.philos og har engelsk magistergrad. Hun er for- sker emeritus ved NOVA (Norsk institutt for fors- kning om oppvekst, velferd og aldring) og har under- vist helse- og sosialarbei- dere i Norden og interna- sjonalt i en årrekke. De siste årene har hun særlig forsket på tidlig foreldre- barn-samspill og tilknyt- ning og metodeutvikling i forhold til omsorgssvikt og forebyggende arbeid. Hen- nes bøker er oversatt til en rekke språk. I 2002 fikk hun den inter- nasjonale utmerkelsen Distinguished Career Award for Service and Contribu- tions to the Prevention of Child Maltreatment. Hun har vært president i Inter- national Society for preven- tion of child abuse and neglect. I høst kommer hun med boka «Samspill og tilknytning i barnehagen». Killén har skrevet sju lære- bøker. temahefte-22