24 Mangfold i barnevernet
– Jeg kunne dokumentere hvordan voksne i ulike
instanser tar vare på seg selv, hvordan vi lukker
øynene, vi har ikke mot nok til å gripe inn, vi
overidentifiserer oss med foreldrene, tillegger dem
ressurser de ikke har og bagatelliserer barnets
smerte. Dokumentasjonen av hvilke mekanismer vi
bruker for å skjerme oss selv skapte motstand, den
skapte ubehag, sier Killén.
Funnene er senere bekreftet av en rekke internasjonale
undersøkelser.
Avhengig av andre
Og denne motstanden mot å ta inn barns smerte får
store ringvirkninger. Killén mener barnevernet ofte
henges ut i mediene for andres unnlatelsessynder.
– Vi har lett for å fokusere på barnevernet og alt det
gjør galt, men barnevernet er avhengig av helsestasjonene,
barnehagene, skolene, barneog
ungdomspsykiatrien
(BUP), PPtjenesten
og familiens
sosiale nettverk. Mange av disse har sett de utsatte
barna lenge uten å melde fra. Barnevernet blir
hjelpesløs uten disse partnerne. Forebyggende arbeid
må skje utenfor barnevernet. Barnevernet er ikke i
posisjon til å drive forebyggende arbeid. Barnevernets
utfordring er å ha styrke til å se barnas opplevelser,
fortvilelser, sorg, deres angst. Det kan være vanskelig
fordi barn er så utrolig lojale, de tildekker hva som
helst for å ta vare på foreldrene sine. Derfor er
kompetanse så viktig, sier Killén.
– Har synet på barnevernet endret seg g jennom tidene?
– Det var mer taushet rundt barnevernets arbeid
før. Vi fikk ikke opp de store sakene. Nå har barnevernet
fått en mer syndebukkrolle
fordi sakene
avdekkes i mediene. Men sakene har ligget og ulmet
i mange år før de kommer i pressen. Mange har
lukket øynene. Disse slipper unna, mens barnevernet
blir hengt ut, sier Killén.
Omstridt
Googler du Kari Killén, vil du få opp mange hatuttalelser
og grove betegnelser fra nettsider for
mennesker som har dårlig erfaring med barnevernet.
I 2006 foreslo Fremskrittspartiet i et stortingsdokument
å fjerne Killén fra pensumlistene på
sosionomog
barnevernsutdanningene som ett av
flere forslag for å bedre barnevernet.
– Hvorfor tror du at du er så omstridt?
– Jeg tror ikke jeg er så omstridt lenger. Disse hatsidene
leser jeg ikke. Det dreier seg om en begrenset
gruppe. Jeg synes de mest av alt forteller at mennesker
har hatt dårlige erfaringer med livet og med barnevernet.
På en eller annen måte har jeg fått det på
meg at jeg står på barrikadene for å ta barna fra
foreldrene. Jeg har skrevet mye om behandling og
forebygging av omsorgssvikt, ikke om å fjerne barn
fra foreldrene. Men når det er sagt, vi venter for
lenge med å gripe inn. Vi har kunnskap nok til å vite
når omsorgen er for dårlig. Da må vi enten sette inn
massivt og tett arbeid i familien eller skaffe barnet
andre omsorgspersoner, sier Killén.
Følelsesmessig utfordring
Hun peker på at barnevern er en følelsesmessig
utfordring for oss alle: Vi har alle vært barn, mange
av oss er foreldre. Omsorgsovertakelse butter mot
manges oppfatning av at det er foreldres rett til å
bestemme hvordan barna skal ha det.
– Nyere hjerneforskning viser at følelsesmessig
omsorgssvikt de første årene påvirker hjernens
utvikling. Hjernens evne til å lære og forstå er
avhengig av omsorgspersoner som engasjerer seg i
barnet, som ser, som svarer. Derfor er det så viktig å
fange opp behov for hjelp tidlig, påpeker Killén.
– Ingen foreldre er perfekte. Hva er god nok omsorg?
– Du må ha evne til å se barnet og akseptere det
kari killén
Kari Killén er sosionom,
dr.philos og har engelsk
magistergrad. Hun er for-
sker emeritus ved NOVA
(Norsk institutt for fors-
kning om oppvekst, velferd
og aldring) og har under-
vist helse- og sosialarbei-
dere i Norden og interna-
sjonalt i en årrekke. De
siste årene har hun særlig
forsket på tidlig foreldre-
barn-samspill og tilknyt-
ning og metodeutvikling i
forhold til omsorgssvikt og
forebyggende arbeid. Hen-
nes bøker er oversatt til en
rekke språk.
I 2002 fikk hun den inter-
nasjonale utmerkelsen
Distinguished Career Award
for Service and Contribu-
tions to the Prevention of
Child Maltreatment. Hun
har vært president i Inter-
national Society for preven-
tion of child abuse and
neglect. I høst kommer hun
med boka «Samspill og
tilknytning i barnehagen».
Killén har skrevet sju lære-
bøker.
24 Mangfold i barnevernet
– Jeg kunne dokumentere hvordan voksne i ulike
instanser tar vare på seg selv, hvordan vi lukker
øynene, vi har ikke mot nok til å gripe inn, vi
overidentifiserer oss med foreldrene, tillegger dem
ressurser de ikke har og bagatelliserer barnets
smerte. Dokumentasjonen av hvilke mekanismer vi
bruker for å skjerme oss selv skapte motstand, den
skapte ubehag, sier Killén.
Funnene er senere bekreftet av en rekke internasjonale
undersøkelser.
Avhengig av andre
Og denne motstanden mot å ta inn barns smerte får
store ringvirkninger. Killén mener barnevernet ofte
henges ut i mediene for andres unnlatelsessynder.
– Vi har lett for å fokusere på barnevernet og alt det
gjør galt, men barnevernet er avhengig av helsestasjonene,
barnehagene, skolene, barneog
ungdomspsykiatrien
(BUP), PPtjenesten
og familiens
sosiale nettverk. Mange av disse har sett de utsatte
barna lenge uten å melde fra. Barnevernet blir
hjelpesløs uten disse partnerne. Forebyggende arbeid
må skje utenfor barnevernet. Barnevernet er ikke i
posisjon til å drive forebyggende arbeid. Barnevernets
utfordring er å ha styrke til å se barnas opplevelser,
fortvilelser, sorg, deres angst. Det kan være vanskelig
fordi barn er så utrolig lojale, de tildekker hva som
helst for å ta vare på foreldrene sine. Derfor er
kompetanse så viktig, sier Killén.
– Har synet på barnevernet endret seg g jennom tidene?
– Det var mer taushet rundt barnevernets arbeid
før. Vi fikk ikke opp de store sakene. Nå har barnevernet
fått en mer syndebukkrolle
fordi sakene
avdekkes i mediene. Men sakene har ligget og ulmet
i mange år før de kommer i pressen. Mange har
lukket øynene. Disse slipper unna, mens barnevernet
blir hengt ut, sier Killén.
Omstridt
Googler du Kari Killén, vil du få opp mange hatuttalelser
og grove betegnelser fra nettsider for
mennesker som har dårlig erfaring med barnevernet.
I 2006 foreslo Fremskrittspartiet i et stortingsdokument
å fjerne Killén fra pensumlistene på
sosionomog
barnevernsutdanningene som ett av
flere forslag for å bedre barnevernet.
– Hvorfor tror du at du er så omstridt?
– Jeg tror ikke jeg er så omstridt lenger. Disse hatsidene
leser jeg ikke. Det dreier seg om en begrenset
gruppe. Jeg synes de mest av alt forteller at mennesker
har hatt dårlige erfaringer med livet og med barnevernet.
På en eller annen måte har jeg fått det på
meg at jeg står på barrikadene for å ta barna fra
foreldrene. Jeg har skrevet mye om behandling og
forebygging av omsorgssvikt, ikke om å fjerne barn
fra foreldrene. Men når det er sagt, vi venter for
lenge med å gripe inn. Vi har kunnskap nok til å vite
når omsorgen er for dårlig. Da må vi enten sette inn
massivt og tett arbeid i familien eller skaffe barnet
andre omsorgspersoner, sier Killén.
Følelsesmessig utfordring
Hun peker på at barnevern er en følelsesmessig
utfordring for oss alle: Vi har alle vært barn, mange
av oss er foreldre. Omsorgsovertakelse butter mot
manges oppfatning av at det er foreldres rett til å
bestemme hvordan barna skal ha det.
– Nyere hjerneforskning viser at følelsesmessig
omsorgssvikt de første årene påvirker hjernens
utvikling. Hjernens evne til å lære og forstå er
avhengig av omsorgspersoner som engasjerer seg i
barnet, som ser, som svarer. Derfor er det så viktig å
fange opp behov for hjelp tidlig, påpeker Killén.
– Ingen foreldre er perfekte. Hva er god nok omsorg?
– Du må ha evne til å se barnet og akseptere det
kari killén
Kari Killén er sosionom,
dr.philos og har engelsk
magistergrad. Hun er for-
sker emeritus ved NOVA
(Norsk institutt for fors-
kning om oppvekst, velferd
og aldring) og har under-
vist helse- og sosialarbei-
dere i Norden og interna-
sjonalt i en årrekke. De
siste årene har hun særlig
forsket på tidlig foreldre-
barn-samspill og tilknyt-
ning og metodeutvikling i
forhold til omsorgssvikt og
forebyggende arbeid. Hen-
nes bøker er oversatt til en
rekke språk.
I 2002 fikk hun den inter-
nasjonale utmerkelsen
Distinguished Career Award
for Service and Contribu-
tions to the Prevention of
Child Maltreatment. Hun
har vært president i Inter-
national Society for preven-
tion of child abuse and
neglect. I høst kommer hun
med boka «Samspill og
tilknytning i barnehagen».
Killén har skrevet sju lære-
bøker.
temahefte-22