sosial trening Artmetoden gir sosial trening og er et verktøy for å skape gode relasjoner. Tekst og foto: kArIn e. sVendsen Er du sånn noenlunde fornøyd med deg selv og livet, blir du ikke så lett sint. Og hvis det en sjelden gang begynner å boble, koker det ikke helt over hvis du mestrer snakketøyet like godt som nevene. Mennesker som har det godt, og som har evne og vilje til å dyrke gode relasjoner, trenger ikke ty til vold eller andre ikkeakseptable uttrykk når de blir såret eller sinte. Derfor handler veiledning ofte om å styrke sterke sider og gi verktøy for å navigere i selskap med andre. Alle kjenner Art På Ungdomssenteret i Alta lærer de unge sosiale ferdigheter gjennom Artmetoden (Aggression Replacement Training). Gjennom stadige opplevelser av å mestre sosiale utfordringer, får de styrket selvfølelsen og bedre forhold til andre mennesker. Det er snart fem år siden de fire første ansatte reiste fra Ungdomssenteret i Alta til Diakonhjemmets høgskole i Stavanger for å lære Art. Siden har de jevnlig kurset ungdommer i metoden. Alle de fire Arttrenerne er fremdeles ansatt ved Bufetats ungdomssenter i VestFinnmark. En av dem har videreutdannet seg til instruktør i Art, og kan dermed utdanne nye trenere og veilede dem som allerede er utdannet trenere. Også ansatte som ikke har formell kompetanse som trener eller instruktør innen Art, er fortrolige med metoden. Art er en så viktig del av virksomheten at det så langt det lar seg gjøre alltid er minst en Arttrener på jobb ved senteret. Klar struktur Ansatte innen barnevernet kjenner mange retninger og metoder gjennom utdanning, etterutdanning, kurs og litteratur. Slik var det også for de ansatte på Ungdomshjemmet i Alta. – Mye sagt og lite gjort, smiler Anita Bakkeby, barneog ungdomsarbeider og trener i Artmetoden. – Men dette virker, slår hun fast. – Artmetoden er strukturert, god og trygg, mener barneog ungdomsarbeideren. Et kurs i Art består av tre komponenter. Ungdommen får undervisning og trening en time pr. komponent i uka i ti uker. Gjennom sosial ferdighetstrening får ungdommen verktøy til neste trinn, altså sinnemestring. I siste kurs i artmetoden Det er mulig å ta videre- utdanning i Art-metoden flere steder i landet. De ansatte ved Ungdomssen- teret i Alta har brukt Art- senteret ved Diakonhjem- mets høgskole i Rogaland. Kurset der er på til sammen åtte dager med tre samlin- ger i løpet av et skoleår, og avsluttes med en praktisk eksamen. Personer med høgskole- utdanning kan ta videre- utdanning som ART- instruktører. trinn blir deltakerne stilt overfor en rekke moralske dilemma der det ikke fins noe fasitsvar, forteller Bakkeby. Noe alle må lære I likhet med alle følelser er også sinnefølelsen akseptabel. – Men ikke alle uttrykk er lov, understreker Anita Bakkeby. Hun har sett flere eksempler på at når en ungdom har tilegnet seg sosiale ferdigheter, finner han eller hun fram til akseptable måter for å gi uttrykk for sinne. Når sosial hjelpeløshet viker for sosial mestring, oppstår heller ikke de aggressive følelsene så ofte. Læreboka som instruktørene følger i de 30 timene, inneholder 60 ulike sosiale ferdigheter. De ti ferdighetene som blir brukt i et kurs, blir valgt ut etter at ungdommene som deltar er kartlagt. – Så det vil variere hvilke vi går gjennom for hvert kurs, forteller Bakkeby. Hun nevner noen eksempler som gjerne går igjen: Be om lov, be om hjelp, stå imot gruppepress, hvordan bli med på en aktivitet som andre allerede er i gang med, og ta kontakt med noen du har lyst å bli kjent med – altså ferdigheter vi alle på et eller annet tidspunkt trenger å lære. Frivillig For Arttrenerne er forholdene ideelle når mellom fire og seks ungdommer med litt variert modenhetsgrad frivillig blir med i en gruppe for å lære sinnemestring. – Det er en utfordring å ha nok folk til å danne ei gruppe. Vi har totalt 12 plasser for ungdom fra 12 til 18 år, og ofte må en eller to vente ei stund før vi har nok deltakere, forteller Anita Bakkeby. I mellomtida prøver hun og kollegene å motivere motvillige, samtidig som de bruker verktøy fra Artmetoden så godt det lar seg gjøre med en og en, inntil ei gruppe kan stables på beina. Stor verktøykasse Når gruppa er dannet, møtes ungdommene og to trenere en skoletime, eller tre kvarter, tre ganger i uka i ti uker. Trenerne bruker første del av hver time til å presentere tema. Resten av tida er det de unge som spiller hovedrollen med blant annet korte rollespill. < Mangfold i barnevernet 27 temahefte-22