sosial trening
fakta om
metoden
Art (Aggression Replace-
ment Training) er et pro-
gram utviklet av Arnold P.
Goldstein, Barry Glick og
John Gibbs. Programmet er
en gruppebasert, struktu-
rert pedagogisk opplæ-
ringsmetode for forebyg-
ging, reduksjon og erstat-
ning av aggressiv atferd
hos barn og unge.
I Norge er metoden i rask
framgang og har vært be-
nyttet i barnehage, barne-
skole, ungdomsskole, bar-
nevernsinstitusjoner, innen
psykiatri og i arbeid med
personer med Asperger
syndrom og autisme. Men
også barn og ungdom med
adekvat atferd kan dra stor
nytte av treningen.
Programmets tre hoved-
komponenter er trening i
sosial ferdighet, sinnekontroll
og moralsk resonnering.
Treningen søker å etablere
nye handlingsmønstre som
kan erstatte verbal eller
fysisk aggresjon eller tilba-
ketrekking.
En forskergruppe oppnevnt
av Utdanningsdirektoratet og
Helse-og sosialdirektoratet
(Nordahl -06) konkluderte
med at programmet gir doku-
menterbare resultater.
Kilde:
www.diakonhjemmet.no
sosIAL TrenInG: Arttrenerne
Anita Bakkeby
og Bente holm hansen
demonstrerer øvelser
og løsninger.
– Alle er med i rollespillene, forklarer Anita
Bakkeby. Tema for rollespillene kan komme fra de
unge selv. Eller trenerne, som kjenner dem godt, kan
finne et tema som de tror er relevant for noen eller
alle deltakerne.
– Av og til blir disse rollespillene rasende morsomme.
Det er nesten synd vi ikke filmer, syns
barneog
ungdomsarbeideren.
Et annet mye brukt verktøy er dvdfilmer
som de
unge kan kjenne seg igjen i.
– Vi stopper filmen underveis og diskuterer ulike
løsninger på problemene som blir reist i filmen,
forteller Bakkeby.
Gjennom andres fortellinger kan hver enkelt
kjenne igjen egne indre og ytre triggere.
Også musikk, legoklosser og spill med utfordrende
stopp brukes for å få opp aktuelle tema på varierte
måter.
Gevinst
Etter en time hvor tema har vært for eksempel å
takke, har ungdommene i lekse å gjøre dette ute i
dagliglivet.
– Vi forsøker å ferske dem i å si takk. Det kan være
flaut der og da, men etterpå er det en god opplevelse.
Slik forsterker vi det positive og konstruktive, sier
Anita Bakkeby.
De forsterker også ved hjelp av såkalte brakort.
Når en ungdom har samlet et visst antall, har
deltakeren råd til noe han eller hun ønsker seg – som
for eksempel et kontantkort til mobilen.
– En gang var det en av ungdommene som ventet
besøk av familien sin. Hun brukte de oppsparte brakortene
til å spandere pizza på familien, minnes
Bakkeby.
Ungdomssenteret i alta
Ungdomssenteret er en del av Bufetat og består av tre
avdelinger. Den største avdelingen Sjøtun har sju
plasser, og Utsikten har fire plasser. I tillegg har ung-
domssenteret en liten leilighet som kalles Sjøstjerna.
Denne brukes kun for en kort periode til nye ungdom-
mer før de flytter inn på Sjøtun eller Utsikten. Dagene
på Sjøstjerna brukes hovedsakelig til å motivere
ungdommen og gjøre ham eller henne kjent med stedet.
Nær ungdomshjemmet ligger familiesenteret hvor
familieteamet og familienettverksavdelingen holder til.
Her er også en hybelleilighet hvor ungdom får
botrening.
Familieteamet rekrutterer og administrerer institu-
sjonsfamilier. En institusjonsfamilie er en vanlig familie
med mindre omfattende oppgaver enn en fosterfamilie.
Familienettverksavdelingen veileder familien og ung-
dommen til å bygge konstruktive forhold. Familien
anerkjennes som en viktig del av nettverket til den unge
selv om det ikke er aktuelt for ham eller henne å flytte
tilbake til sin opprinnelige familie. De veileder også
foreldre og fosterforeldre.
28 Mangfold i barnevernet
temahefte-22