BarnevernsBarns Medvirkning Ta ungdommene på alvor BarnevernsBarns Medvirkning Ta ungdommene på alvor – Enkelte saksbehandlere bør ta et oppgjør med holdningene sine, mener Ruzzel Abueg (25), styreleder i Landsforeningen for barnevernsbarn. Tekst og foto: VeGArd VeLLe Barnevernsbarn bør få holde en hånd på rattet og bestemme over seg selv, slik lovverket åpner for. Denne rettigheten må ikke bare være til pynt, mener Landsforeningen for barnevernsbarn. – Noen saksbehandlere skjønner ikke hvor mye et barn kan blomstre opp av å medvirke i sin egen sak. De har kanskje ikke positive nok erfaringer, tror Abueg. Ifølge barnevernsloven har barnet rett til å medvirke allerede fra sjuårsalderen. Når barnet er 15, får han eller hun utvidet denne rettigheten, og ved 18årsalderen tar den unge helt og holdent over beslutningsansvaret. Ble lyttet til Ruzzel Abueg endte akutt i barnevernet som fjortenåring. Da hun var 16, sa hun fra at hun ville bo i fosterhjem. Senere takket hun ja til ettervern og fikk økonomisk hjelp med husleia til hun var 20. Da ønsket hun å klare seg selv. – Jeg har alltid samarbeidet bra med barnevernet, blant annet om hvor jeg skulle bo. Jeg fikk være med og bestemme at jeg skulle ha et besøkshjem. Og jeg var med å skrive både tiltaksplanene og handlingsplanene mine. Jeg føler alltid at stemmen min ble lyttet til. Tar ikke de unge på alvor Ifølge Abueg er de aller fleste saksbehandlere flinke. Men enkelte saksbehandlere tar ikke ungdommene på alvor, mener hun. De bagatelliserer det barnet sier og kjører sitt eget løp. – De skal bestemme fordi de har gått tre år på skole og har lest all verdens bøker. Holdningen de møter oss med er «jeg vet best fordi jeg er voksen og du er liten». Kanskje er de redde for at de unge ikke skjønner sitt eget beste, tenker Abueg. Selv om saksbehandleren skal sette grenser og vise at hun er en tydelig voksen, vet hun ikke alltid best, og hun kjenner ikke følelsene til ungdommen, påpeker Abueg. Derfor er det best om < Mangfold i barnevernet 29 temahefte-22