Ny gravferDsLOv Mer toleranse for de avdødes tro Alle mennesker dør, uansett om de er kristne, jøder, muslimer, ateister eller noe helt annet. 1. januar i år trådte den nye gravferdsloven i kraft, og ulike livssyn blir tatt større hensyn til. Tekst: lInn sTAlsberg Foto: erIk sundT – Her er gravplassen for muslimer, peker kirketjener Sven Erik Skarateppen i Kongsvinger kommune. Sammen med kirkeverge Ole Erik Lindalen går vi over Holt gravplass i Kongsvinger, med utsikt over byen på den ene siden og med en flott kirkeklokke på den andre. Hvit snø hviler over alle gravstøtter, det er iskaldt og vakkert denne dagen, men kirkevergen blir varm likevel, når han fornøyd kan vise frem plassen som er avsatt til kommunens muslimske innbyggere. – Noen muslimer bruker ikke gravstøtter i det hele tatt, mens andre har tatt til seg norske tradisjoner og har gravstøtte med kranser og lys, sier Lindalen. Ansiktet vendt mot Mekka En av de muslimske gravene har en utypisk grønn stein, uten navn, men med den muslimske halvmånen inngravert. Andre har norske steiner med navn, tilsvarende resten av gravplassen. Noe er likevel annerledes. På den muslimske delen av gravplassen står gravstøttene i en annen retning enn på resten av området. – Muslimene skal ligge på sin høyre side i graven, med ansiktet vendt mot Mekka, og hodet mot gravstøtten. Dette er en annen retning enn den kristne varianten, der man tradisjonelt ligger på ryggen med beina mot øst, forklarer Lindalen. Han legger til at dette henger sammen med ideen om at Jesu gjenkomst vil skje fra øst. Muslimer graver dessuten igjen graven selv, og da er det Ole Erik Lindalens og Sven Erik Skarateppens ansvar å passe på at det er nok spader til de pårørende. Selv om de nye lovendringene skal ta hensyn til alle religioner, er det særlig muslimer denne i praksis vil gjelde. Lindalen forklarer at da Kongsvinger i 2004–2005 skulle anlegge ny gravplass, var det helt naturlig for kommunen å ta hensyn til sine muslimske innbyggere. Ikke lenger kirkegård, men gravplass Ghulam Abbas i det muslimske begravelsesbyrået alKhidmat i Oslo forklarer at nye tradisjoner tar form i disse dager, noe som fører til at stadig flere muslimer trenger gravplass. – De eldste innvandrerne ble gjerne begravd i opprinnelseslandet, men den nye generasjonen vil begraves i Norge, og helst i hjemkommunen, i nærheten av familien sin. Han er glad for at den nye loven gjør dette enklere å gjennomføre. En gravlund er kommunal og felles for alle. Det er dette Fornyings, administrasjonsog kirkedepartementet nå tydeliggjør med den nye loven. For eksempel har de fjernet ordet «kirkegård» fra Gravferdsloven og bruker i stedet ordet «gravplass». Den kristne delen av en gravplass kan likevel fremdeles kalles for en kirkegård, understrekes det. Det er fortsatt de kirkelige fellesrådene i kommunene som skal ha det praktiske ansvaret for gravferdene. Dette er en del av statskirkeforliket, og kan ikke endres. Dermed må fremdeles muslimer, hinduer og buddhister henvende seg til et kirkekontor for å få gravlagt en av sine kjære. De som reagerer mest på dette, er HumanEtisk Forbund. Ghulam Abbas synes det er uproblematisk å samarbeide med kirkevergene. INKLuDERENDE VELFERD 7 temahefte-24