Den nye gravferdsloven 8. juni 2011 ble det gjort endringer i gravferdsloven og kirkeloven etter instruks fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Endringene gjelder fra 1. januar i år. Målet med endringene er å gjøre gravferdsforvaltningen mer livssynsnøytral. Dette betyr også at ordet «gravplass» vil erstatte «kirkegård» i lover og regelverk. loven sier at: • Gravlegging skal skje med respekt for den enkeltes religion eller livssyn • Muligheten for gravlegging i særskilt tilrettelagt grav med bakgrunn i en religiøs eller livssynsmessig begrunnelse styrkes • Tros- og livssynssamfunn likestilles når det gjelder å gjennomføre seremonier ved åpning av ny gravplass eller gravfelt • Gravferdslovens tittel og begrepsbruk gjøres livssynsnøytral • Det skal etableres et kontaktforum vedrørende gravferd for tros- og livssynssamfunnene i den enkelte kommunen • Hjemkommunen har det økonomiske ansvaret for gravlegging i særskilt tilrettelagt grav i en annen kommune dersom det ikke finnes et slikt tilbud i hjemkommunen. Den nye gravferdsloven 8. juni 2011 ble det gjort endringer i gravferdsloven og kirkeloven etter instruks fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Endringene gjelder fra 1. januar i år. Målet med endringene er å gjøre gravferdsforvaltningen mer livssynsnøytral. Dette betyr også at ordet «gravplass» vil erstatte «kirkegård» i lover og regelverk. loven sier at: • Gravlegging skal skje med respekt for den enkeltes religion eller livssyn • Muligheten for gravlegging i særskilt tilrettelagt grav med bakgrunn i en religiøs eller livssynsmessig begrunnelse styrkes • Tros- og livssynssamfunn likestilles når det gjelder å gjennomføre seremonier ved åpning av ny gravplass eller gravfelt • Gravferdslovens tittel og begrepsbruk gjøres livssynsnøytral • Det skal etableres et kontaktforum vedrørende gravferd for tros- og livssynssamfunnene i den enkelte kommunen • Hjemkommunen har det økonomiske ansvaret for gravlegging i særskilt tilrettelagt grav i en annen kommune dersom det ikke finnes et slikt tilbud i hjemkommunen. grAvPlAssen: da kongsvinger skulle lage en ny gravplass på Holt i 2004/05, var det helt naturlig å vie en del av gravplassen til kommunens muslimske innbyggere. kirkeverge Ole erik lindalen viser på kartet hvor de valgte å plassere den. Måtte reise langt – Men hvordan var det før loven trådte i kraft i år? – Før var det slik at alle religiøse minoriteter fikk tilbud om en ordinær gravplass, og dersom det for eksempel var muslimer som ikke aksepterte den, kunne de gravlegges på egne muslimske gravplasser, som på Høybråten i Oslo, forklarer Lindalen. Ghulam Abbas forklarer at denne ordningen bød på flere problemer. For det første måtte de som ikke ville begraves på ordinære kirkegårder bekoste gravleggingen i en annen kommune selv. For det andre var nærmeste muslimske gravplass ofte langt unna. Han forteller at muslimer fra NordNorge ligger begravd på Høybråten i Oslo. For det tredje ble pågangen for stor, og Oslo måtte si nei til forespørsler fra kirkeverger rundt om i landet. Ønsker ikke å sjenere andre – I den nye loven er det hjemkommunen som har ansvar for å tilby en gravplass som tar hensyn til den enkeltes religion. Kan de ikke det, må kommunen betale for å få dette gjort i en annen kommune. På den måten vil kommuneadministrasjonene merke det bedre enn før, og bli motivert til å opprette egne gravplasser for religionene på stedet, sier Abbas. Abbas ønsker at muslimer får et lite område på hjørnet av eksisterende gravlunder med en hekk rundt, slik at den skilles fra de andre gravene, fordi gravstøttene står en annen retning. Han ønsker ikke å sjenere andre. – Så lenge graven er i riktig retning, er vi fornøyde, sier han. Begravelsesbyrået hans representerer alle typer muslimer, for «når det kommer til døden har vi mye felles», som han sier. Han forteller at mange benytter seg av gravstøtter, gjerne med navn og vers fra Koranen, men at i enkelte land, som i Somalia og Marokko, har ikke folk tradisjon for dette. Årlige møter I den nye loven ligger krav om at den som har forvaltningsansvaret for gravlegging i kommunen, en gang i året må invitere stedets trosog livssynssamfunn til et møte. Her skal de drøfte hvordan alles behov best kan ivaretas. – For eksempel vil muslimer helst begraves før solnedgang samme dag, men det kan være praktisk umulig i et land som Norge, med tele i bakken. En INKLuDERENDE VELFERD  temahefte-24