Den nye
gravferdsloven
8. juni 2011 ble det gjort
endringer i gravferdsloven og
kirkeloven etter instruks fra
Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet.
Endringene gjelder fra 1.
januar i år. Målet med
endringene er å gjøre
gravferdsforvaltningen mer
livssynsnøytral. Dette betyr
også at ordet «gravplass» vil
erstatte «kirkegård» i lover
og regelverk.
loven sier at:
• Gravlegging skal skje med
respekt for den enkeltes
religion eller livssyn
• Muligheten for
gravlegging i særskilt
tilrettelagt grav med
bakgrunn i en religiøs
eller livssynsmessig
begrunnelse styrkes
• Tros- og livssynssamfunn
likestilles når det gjelder
å gjennomføre
seremonier ved åpning av
ny gravplass eller gravfelt
• Gravferdslovens tittel og
begrepsbruk gjøres
livssynsnøytral
• Det skal etableres et
kontaktforum vedrørende
gravferd for tros- og
livssynssamfunnene i den
enkelte kommunen
• Hjemkommunen har det
økonomiske ansvaret for
gravlegging i særskilt
tilrettelagt grav i en
annen kommune dersom
det ikke finnes et slikt
tilbud i hjemkommunen.
Den nye
gravferdsloven
8. juni 2011 ble det gjort
endringer i gravferdsloven og
kirkeloven etter instruks fra
Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet.
Endringene gjelder fra 1.
januar i år. Målet med
endringene er å gjøre
gravferdsforvaltningen mer
livssynsnøytral. Dette betyr
også at ordet «gravplass» vil
erstatte «kirkegård» i lover
og regelverk.
loven sier at:
• Gravlegging skal skje med
respekt for den enkeltes
religion eller livssyn
• Muligheten for
gravlegging i særskilt
tilrettelagt grav med
bakgrunn i en religiøs
eller livssynsmessig
begrunnelse styrkes
• Tros- og livssynssamfunn
likestilles når det gjelder
å gjennomføre
seremonier ved åpning av
ny gravplass eller gravfelt
• Gravferdslovens tittel og
begrepsbruk gjøres
livssynsnøytral
• Det skal etableres et
kontaktforum vedrørende
gravferd for tros- og
livssynssamfunnene i den
enkelte kommunen
• Hjemkommunen har det
økonomiske ansvaret for
gravlegging i særskilt
tilrettelagt grav i en
annen kommune dersom
det ikke finnes et slikt
tilbud i hjemkommunen.
grAvPlAssen: da kongsvinger skulle lage en ny gravplass på Holt i 2004/05, var det helt naturlig å vie en del av gravplassen
til kommunens muslimske innbyggere. kirkeverge Ole erik lindalen viser på kartet hvor de valgte å plassere den.
Måtte reise langt
– Men hvordan var det før loven trådte i kraft i år?
– Før var det slik at alle religiøse minoriteter fikk
tilbud om en ordinær gravplass, og dersom det for
eksempel var muslimer som ikke aksepterte den,
kunne de gravlegges på egne muslimske gravplasser,
som på Høybråten i Oslo, forklarer Lindalen.
Ghulam Abbas forklarer at denne ordningen bød
på flere problemer. For det første måtte de som ikke
ville begraves på ordinære kirkegårder bekoste
gravleggingen i en annen kommune selv. For det
andre var nærmeste muslimske gravplass ofte langt
unna. Han forteller at muslimer fra NordNorge
ligger begravd på Høybråten i Oslo. For det tredje
ble pågangen for stor, og Oslo måtte si nei til
forespørsler fra kirkeverger rundt om i landet.
Ønsker ikke å sjenere andre
– I den nye loven er det hjemkommunen som har
ansvar for å tilby en gravplass som tar hensyn til den
enkeltes religion. Kan de ikke det, må kommunen
betale for å få dette gjort i en annen kommune. På
den måten vil kommuneadministrasjonene merke
det bedre enn før, og bli motivert til å opprette egne
gravplasser for religionene på stedet, sier Abbas.
Abbas ønsker at muslimer får et lite område på
hjørnet av eksisterende gravlunder med en hekk
rundt, slik at den skilles fra de andre gravene, fordi
gravstøttene står en annen retning. Han ønsker ikke
å sjenere andre.
– Så lenge graven er i riktig retning, er vi fornøyde,
sier han.
Begravelsesbyrået hans representerer alle typer
muslimer, for «når det kommer til døden har vi mye
felles», som han sier. Han forteller at mange benytter
seg av gravstøtter, gjerne med navn og vers fra
Koranen, men at i enkelte land, som i Somalia og
Marokko, har ikke folk tradisjon for dette.
Årlige møter
I den nye loven ligger krav om at den som har
forvaltningsansvaret for gravlegging i kommunen,
en gang i året må invitere stedets trosog
livssynssamfunn til et møte. Her skal de drøfte
hvordan alles behov best kan ivaretas.
– For eksempel vil muslimer helst begraves før
solnedgang samme dag, men det kan være praktisk
umulig i et land som Norge, med tele i bakken. En
INKLuDERENDE VELFERD
temahefte-24