fLerKuLtureLt NærmILjø miljø jeg vil betegne som godt. De siste årene har det også vært veldig rolig, sier hun. Inkludering, ikke assimilering Tinmannsvik og Meder er enige om at nøkkelen til å lykkes med å skape et godt, flerkulturelt nærmiljø er å jobbe nettopp med barn og unge. – Å jobbe mot denne målgruppa er viktigst av alt i hele verden. Og da må vi jobbe med alle, ikke bare de minoritetsspråklige. Gjør vi det, bli det «oss» og «dem». Nettopp denne tankegangen lå bak da stillingen som inkluderingsminister ble opprettet for to år siden. Inkluderingen omfatter alle. Det kan like gjerne være etnisk norske ungdommer som trenger hjelp, som minoritetsspråklige. – Vi skal sammen danne et fellesskap. Vi driver inkludering, ikke assimilering. Det er ikke sånn at «de andre skal passe inn hos oss». Derfor er vi nøye med å behandle alle likt. Vellykket inkludering blir et lim som gjør at ungdomsmiljøet henger sammen. På flere arenaer – Vi har utviklet en egen metodikk i vårt inkluderingsog mangfoldsarbeid. Det er langt fra Kolstad til Oslo, og vi har måttet finne vår egen måte å jobbe på. Det er ikke radikalt annerledes enn det de gjør i storbyene, men vi har vår egen vri, forteller Tinmannsvik. Noe av det som er særegent for Boxåpner, er ministerstillingens innhold. Meder er blant annet ansvarlig for en spisset innsats for enkeltindivider som gOde sAMTAler: en viktig del av jobben til erlend Meder er å være tilgjengelig på kveldene når boxåpner har ungdomsklubb. – gode samtaler kan ikke puttes inn i et tidsskjema på et kontor. vi driver inkludering, ikke assimilering. Det er ikke sånn at «de andre skal passe inn hos oss». Derfor er vi nøye med å behandle alle likt. trenger ekstra oppfølging for å være i stand til å bli inkludert i et velfungerende fellesskap. – Jeg jobber bredt, og er involvert i håndball, fotball, skole og noe vi kaller guttegruppa (se egen sak), pluss at jeg er her de kveldene vi har ungdomsklubb. Mange av disse ungdommene trenger å bli sett av samme person på flere arenaer. Slik at de virkelig blir sett. Jeg er denne personen, forklarer han. Det er et viktig poeng at rammene rundt ungdommen skal bli mest mulig solide og stabile. Derfor jobber Boxåpner også tett med andre aktører i nærområdet. Foruten skole, idrettslag og andre foreninger, har de kontakt med politi, næringsliv og ikke minst foreldre. – Samarbeidet med foreldrene er kjempeviktig. Vi ønsker å bli kjent med dem, og vil at de skal vite hva vi driver med. Språk inkluderer – og ekskluderer Det er ikke like enkelt å få innpass i alle minoritetsspråklige miljøer. – Vi benytter oss ofte av en kontaktperson, som kan gå god for oss, og være en slags døråpner, forteller Meder. – Det kan være behov for det når vi skal ta kontakt med foreldre som ikke behersker norsk, og ikke kjenner norsk kultur og væremåte. – Språk er den klart største utfordringen med den jobben vi gjør i forhold til minoritetsspråklige, fastslår Tinmannsvik. For å redusere utfordringen har de klare språkregler når ungdommen er sammen på Boxåpner. – Alle som er i samme rom skal snakke samme språk. Hvis noen begynner å snakke et annet språk, ekskluderer de andre. Det gir grobunn for misforståelser og konflikter. Det er ingen tvil om at et felles språk er inngangsporten til god inkludering. Enn hvis... Fagbladet ber Meder og Tinnmansvik om å være med på et tankeeksperiment. Hvordan ville Kolstad sett ut dersom ingen hadde jobbet for inkludering i ungdomsmiljøet? Hvis mangfoldet hadde vært der – uten å bli brukt til noe positivt? De blir stille. Ganske lenge. Så begynner de å dra strekene i en dyster skisse: – Det ville vært «dem» og «oss». Vi ville hatt et kaldere nærmiljø. Med mye mistenksomhet. Skuling på hverandre. Mer vold. Mindre kultur. Vi ville gått glipp av enormt mye læring om mennesker, tålmodighet, raushet og mot. Om medmenneskelighet og nestekjærlighet. Om slikt som bygger et godt samfunn å leve i for oss alle, mener de. 28 INKLuDERENDE VELFERD temahefte-24