fLerKuLtureLt NærmILjø
miljø jeg vil betegne som godt. De siste årene har det
også vært veldig rolig, sier hun.
Inkludering, ikke assimilering
Tinmannsvik og Meder er enige om at nøkkelen til å
lykkes med å skape et godt, flerkulturelt nærmiljø er
å jobbe nettopp med barn og unge.
– Å jobbe mot denne målgruppa er viktigst av alt i
hele verden. Og da må vi jobbe med alle, ikke bare
de minoritetsspråklige. Gjør vi det, bli det «oss» og
«dem».
Nettopp denne tankegangen lå bak da stillingen
som inkluderingsminister ble opprettet for to år siden.
Inkluderingen omfatter alle. Det kan like gjerne
være etnisk norske ungdommer som trenger
hjelp, som minoritetsspråklige.
– Vi skal sammen danne et fellesskap. Vi driver
inkludering, ikke assimilering. Det er ikke sånn at
«de andre skal passe inn hos oss». Derfor er vi nøye
med å behandle alle likt. Vellykket inkludering blir
et lim som gjør at ungdomsmiljøet henger sammen.
På flere arenaer
– Vi har utviklet en egen metodikk i vårt
inkluderingsog
mangfoldsarbeid. Det er langt fra
Kolstad til Oslo, og vi har måttet finne vår egen
måte å jobbe på. Det er ikke radikalt annerledes enn
det de gjør i storbyene, men vi har vår egen vri,
forteller Tinmannsvik.
Noe av det som er særegent for Boxåpner, er ministerstillingens
innhold. Meder er blant annet ansvarlig
for en spisset innsats for enkeltindivider som
gOde sAMTAler: en viktig
del av jobben til erlend
Meder er å være tilgjengelig
på kveldene når boxåpner
har ungdomsklubb.
– gode samtaler kan ikke
puttes inn i et tidsskjema
på et kontor.
vi driver
inkludering,
ikke assimilering.
Det er ikke sånn
at «de andre skal
passe inn hos oss».
Derfor er vi nøye
med å behandle
alle likt.
trenger ekstra oppfølging for å være i stand til å bli
inkludert i et velfungerende fellesskap.
– Jeg jobber bredt, og er involvert i håndball, fotball,
skole og noe vi kaller guttegruppa (se egen sak),
pluss at jeg er her de kveldene vi har ungdomsklubb.
Mange av disse ungdommene trenger å bli sett av
samme person på flere arenaer. Slik at de virkelig
blir sett. Jeg er denne personen, forklarer han.
Det er et viktig poeng at rammene rundt ungdommen
skal bli mest mulig solide og stabile. Derfor jobber
Boxåpner også tett med andre aktører i nærområdet.
Foruten skole, idrettslag og andre foreninger,
har de kontakt med politi, næringsliv og ikke minst
foreldre.
– Samarbeidet med foreldrene er kjempeviktig. Vi
ønsker å bli kjent med dem, og vil at de skal vite hva
vi driver med.
Språk inkluderer – og ekskluderer
Det er ikke like enkelt å få innpass i alle minoritetsspråklige
miljøer.
– Vi benytter oss ofte av en kontaktperson, som
kan gå god for oss, og være en slags døråpner, forteller
Meder. – Det kan være behov for det når vi skal
ta kontakt med foreldre som ikke behersker norsk, og
ikke kjenner norsk kultur og væremåte.
– Språk er den klart største utfordringen med den
jobben vi gjør i forhold til minoritetsspråklige, fastslår
Tinmannsvik. For å redusere utfordringen har
de klare språkregler når ungdommen er sammen på
Boxåpner.
– Alle som er i samme rom skal snakke samme
språk. Hvis noen begynner å snakke et annet språk,
ekskluderer de andre. Det gir grobunn for misforståelser
og konflikter. Det er ingen tvil om at et felles
språk er inngangsporten til god inkludering.
Enn hvis...
Fagbladet ber Meder og Tinnmansvik om å være
med på et tankeeksperiment. Hvordan ville Kolstad
sett ut dersom ingen hadde jobbet for inkludering i
ungdomsmiljøet? Hvis mangfoldet hadde vært der
– uten å bli brukt til noe positivt? De blir stille. Ganske
lenge. Så begynner de å dra strekene i en dyster
skisse:
– Det ville vært «dem» og «oss». Vi ville hatt et
kaldere nærmiljø. Med mye mistenksomhet. Skuling
på hverandre. Mer vold. Mindre kultur. Vi ville gått
glipp av enormt mye læring om mennesker, tålmodighet,
raushet og mot. Om medmenneskelighet og
nestekjærlighet. Om slikt som bygger et godt samfunn
å leve i for oss alle, mener de.
28 INKLuDERENDE VELFERD
temahefte-24