Foreldrekurs for nye foreldre Sagen Hasselø, Lebesby og Nilsen er enige om at den største suksessfaktoren på Saupstad er helhetstenkningen. Den gjelder også i møte med foreldrene. Tidligere har det vært tendenser til å se gjennom fingrene. – Utgangspunktet vårt er at alle foreldre ønsker det beste for barna sine. Derfor er vi veldig tydelige på hva vi ønsker. Vi har foreldrekurs med førstestarterne der vi diskuterer krav og forventninger, og møter én til én hvis foreldrene ikke stiller opp. – Må dere hjem til folk for å få tak i dem? – Hittil har vi ikke måttet det. Tendensen er heller at foreldrene blir mer og mer aktive. Oppmøtet på foreldremøtene er høyt. I år har vi innført dialogmøter der vi ber om foreldrenes bestilling. Vi spør hva de er opptatt av. Slike møter kan lett bli enveiskommunikasjon, derfor øver vi oss på medvirkning, på å finne bedre former, på å jobbe bredere og bli tydeligere. De øver seg på å finne bedre former, på å jobbe bredere og bli tydeligere. Påminnelser på sms har vist seg å være effektivt. – Vi er på hugget. Dersom vi ser at noe ikke stemmer, tar vi det her og nå, vi venter ikke en uke. Dermed får kontaktlærerne en viktig rolle. Det samme gjelder SFO, som bruker mye tid på mødrene. Noen kan ikke skru på en pc, andre forstår ikke melkeordningen. Dersom en skal ha ambisjoner om sosial utjevning, må en ta på seg en sånn rolle. lÆrer nOrsk: smilene sitter løst hos seada t.v., sallama, Hatice og esmer når de møtes for å lære norsk. Muntre mødre Hver mandag og tirsdag formiddag samles seks muntre mødre på Saupstad for å lære norsk. De vil forstå beskjedene fra skolen, og de vil kunne snakke med læreren om hvordan det går med barna. Esmer og Hatice fra Tyrkia, Nadima og Sallama fra Irak, Fahima fra Afghanistan og Seada fra Etiopia bor enten på Saupstad eller i nabobydelen Kolstad, som ligger i gangavstand. – De er veldig ivrige, sier norsklærer Svetlana. De er også glade. Latteren sitter løst når vi kommer og avbryter undervisningen. Lærer og lege – Jeg vil lære bedre norsk for å klare meg bedre, sier Hatice. Hun har bodd i Norge i ti år, men det tok tid å komme i gang med norskundervisningen. Nå har hun blitt ganske god, og hjelper de andre når de står fast. – Vi kan også bruke data for å oversette, eller vi kan få hjelp av barna, forteller hun. Hatice bruker gjerne kunnskapene til å følge med på barnas timeplan. Sallama er ikke i tvil om hvor viktig det er å lære seg norsk. – Jeg har behov for å kunne lese brev fra det offentlige, og jeg vil kunne skrive beskjeder til skolen. Jeg bor i Norge. Da må jeg kunne snakke norsk med legen. Fahima har bare bodd her i halvannet år, men snakker imponerende bra. Hele gjengen skryter av Saupstad skole. De er veldig flinke til å samarbeide med oss, og flinke til å informere. INKLuDERENDE VELFERD 31 temahefte-24