paSIeNtKOMMuNIKaSjON nærmest hjertet er pasienten Målfrid Frahm Jensen er ansatt ved sykehuset i Stavanger fordi hun har så mange og varierte erfaringer som pasient. Tekst: kARIn E. sVEnDsEn Foto: kJETIL ALsVIk – Du kan bidra med noe positivt. I dag underviser Målfrid J. Frahm Jensen, erfaringskonsulent ved Psykiatrisk divisjon på Stavanger Universitetssjukehus (SUS), 45 nyansatte miljøarbeidere om dokumentasjon. En forutsetning for at fagpersonalet skal kunne dokumentere på en god måte, er etter hennes oppfatning at de kan kommunisere skikkelig med pasienten. – Jeg vil motarbeide råskap og øke forståelsen for pasienter med psykiske lidelser. Snakke med og høre på – For å kunne dokumentere riktig, må du lytte til det pasienten sier. Og du må forsikre deg om at det du har hørt, er det pasienten har formidlet, understreker Målfrid J. Frahm Jensen. Erfaringskonsulenten ved SUS ivrer for riktig bruk av både pasientrettighetsloven og god dokumentasjonsskikk. Begge deler forutsetter at personalet er genuint interessert i pasienten og observerer og oppfattetriktig. Førduskiftertema, snakker med ham eller spøromdetermerklientenvilsi, henne på en åpen måte. ogoppsummerhvasomersagt. Erfaringskonsulenten kan dessverre nevne flere eksempler på manglende kommunikasjon, og dermed dårlig dokumentasjon, fra det virkelige livet på psykiatrisk avdeling. – Personalet kan for eksempel notere i journalen at pasienten er i «Tilsynelatende ok humør». Når pasienten selv oppgir å plages med angst, sterke magesmerter og stemmer inne i hodet, er det klart at personalet ikke har lyktes med å involvere pasienten, sier hun. – Skal du ivareta pasientrettighetsloven, må du kommunisere med pasienten. Skal du ivareta god dokumentasjonsskikk, må du kommunisere med pasienten, formaner hun de nytilsatte miljøarbeiderne. Skulle tro hun var ansatt Målfrid J. Frahm Jensen er utdannet hjelpepleier, men var uføretrygdet i mange år på grunn av fysiske og psykiske lidelser. Hun kunne ikke fortsette som hjelpepleier, men var aktiv i ulike brukerog pårørendeorganisasjoner. Hun hadde hørt at Sørlandets sykehus HF hadde ansatt en tidligere pasient som erfaringskonsulent. Og da en ansatt ved SUS kom med en bemerkning om at hun var så mye på sykehuset at en skulle tro hun var ansatt, fikk hun ideen til å søke på stillingen som erfaringskonsulent, selv om den ennå ikke eksisterte. SUS så behovet, og opprettet stillingen mens gjengidetpasientenharFrahm Jensen var innlagt. Hun søkte likevel og fikk sagt,ogspøromduhar jobben. I mai i fjor begynte hun dermed i 40 prosent stilling som erfaringskonsulent. – Jeg syns det er flott at Geir ø. Skauli: Klienten – den glemte terapeut SUS tok sjansen på å ansette meg. Jeg var innlagt på psykiatrisk divisjon – i hvert fall for tolvte gang – og jeg hadde vært ufør i elleve år. Jeg er veldig glad for at de så at jeg var noe mer enn en diagnose, og jeg håper flere vil følge deres eksempel. – Psykiatrisk divisjon gjør etter min mening en kjempefin jobb på systemnivå, men brukermedvirkningen på individnivå kan fremdeles bli mye bedre. På mange somatiske avdelinger er det omvendt. MILjøARBEID temahefte-25