FagLIg INNspILL noe å gi. Kravene til likebehandling innenfor et gitt regelverk er grunnleggende. Det å jobbe på et servicetorg, er utfordrende på flere vis. Og etter ti års erfaring, kan vi si noe om effekter både på kort og lengre sikt. De fleste servicetorg har en blanding av generalister og spesialister. Å være generalist med bred kompetanse, er krevende. En kommune har flere hundre ulike tjenester, og det skjer stadig endringer i regelverk og prosedyrer. Det å holde seg oppdatert og kompetent på en så bred og omfangsrik portefølje, krever blant annet oppdaterte databaser med god tjenesteinformasjon og et tett samarbeid med alle seksjoner i kommunen. Mange servicetorg er innredet som åpne landskap slik at lokalet skal være oversiktelig og innbydende, og de ansatte skal se hverandre og kunne bistå hverandre effektivt. En negativ konsekvens ved dette, kan være støy og opplevelsen av å jobbe på utstilling. Likevel er trolig en enda større stressfaktor at de ansatte har svært liten kontroll over egen arbeidshverdag. Dagen styres fortrinnsvis av kundenes tilstrømning og spørsmål. Dette er både det mest spennende ved yrket, samtidig som det kan oppleves som slitsomt. Det er nødvendig å følge opp saker og ferdigstille disse innen fristens utløp, og når fristene ikke kan holdes fordi pågangen er for stor, kan det oppleves frustrerende. Samtidig er det viktig å understreke at opplevelsen av å få energi gjennom møtene med innbyggerne, er grunnleggende for å trives i et servicetorg over tid. Service er et fag. Service handler om å lese akkurat denne kunden slik at du kan sette inn de riktige virkemidler og tiltak for å levere tjenesten best mulig. Å praktisere sitt fag på en profesjonell måte, er like viktig for en ansatt i et servicetorg som for en hvilket som helst annen yrkesgruppe. Det er et stykke fram for å oppnå anerkjennelse for service som fag. Servicetorget ses fortsatt som det mest egnede stedet for å plassere vikarer og ufaglærte. Når rådmenn forstår hvilken ressurs og kapasitet som fins i servicetorget og bruker denne strategisk for å kartlegge hva innbyggerne faktisk etterspør, vil dette kunne endres. Ansatte i servicetorg og i andre brukerstyrte virksomheter opplever ofte et krysspress mellom det innbyggerne ønsker og trenger og det kommunens ledelse og virksomheter kan by på. Her har fagetatene et ansvar. De må være tydelig på hva tjenestene faktisk innebærer, også når kvaliteten må reduseres. Da gjør de oppgavene lettere for de ansatte i førstelinja. Servicetorgene er verdens beste idé! De forenkler innbyggernes kontakt med det offentlige og gjør det med serviceholdninger og engasjement. Men det er samtidig viktig å se på erfaringene som er gjort de siste ti årene, og som blant annet viser at flere kommuner har redusert ressursene i servicetorgene sine med den konsekvens at ansatte opplever å bli utbrent og utslitt. Så hva må til? For at ansatte skal kunne levere gode tjenester og skape gode «sannhetens øyeblikk», må de ha variasjon i arbeidshverdagen sin. De må kunne trekke seg vekk fra fronten for å gjøre andre oppgaver, de må kunne besvare henvendelser i ulike linjer, og de må ikke minst ha tid til å holde kompetansen ved like og få påfyll. Det handler enkelt sagt om ressurser. Det er viktig at servicetorget tar på alvor de utfordringene selve oppdraget skaper for deres fellesskap og arbeidsmiljø. Siden de jobber så tett og er avhengig av hverandre, er det å trives sammen en viktig faktor. Det å ha det gøy sammen, det å gi hverandre tilbakemeldinger, det å få og ta ansvar for den daglige driften vil bety mye for trivselen. Den jobben de ansatte i kommunale servicetorg gjør, endrer faktisk virkeligheten litt for de menneskene som er i kontakt med dem. Er man bevisst på dette, skjønner man også hvor meningsfullt oppdraget faktisk er. Sett fra mitt ståsted: Det viktigste i det offentlige Norge! service handler om å lese akkurat denne kunden slik at du kan sette inn de riktige virkemidler og tiltak for å levere tjenesten best mulig. 10 ANSIKTET uTAD temahefte-28