12 den digitale hverdagen Han advarer mot konsekvensene av at de ansatte ikke tas med i det tekniske arbeidet. Mange av de tidligere maskinistene, som nå har fått yrkestittelen kinoverter, jobber nå stort sett med rydding av saler, salg av billetter og billettkontroll. For Lunde betyr dette at ferdigheter og kunnskap går til spille. Også digital visning må følges opp – Jeg, og flere med meg, opplever at kinoadministrasjonen har urealistiske krav til digital teknologi. De jobber ut fra en teori – en ønsketenkning – om at systemet skal kunne automatiseres og driftes uten eller med minimal menneskelig inngripen. Virkeligheten stemmer ikke med dette bildet. Vi har å gjøre med et ganske ustabilt og komplekst datasystem, som trenger nesten konstant oppfølging. Den oppfølgingen har ikke vi mulighet til å gi når vi stadig nedbemannes og utarmes faglig, sier Lunde. I sitt arbeid har han opplevd gjentatte ganger at manglende oppfølging av digitalt utstyr har ført til at kinogjengerne har opplevd ustabile visninger. – Det kan være feil lydstyrke, manglende lyd, eller dører som ikke blir lukket eller åpner seg når de skal. I verste fall kan publikum oppleve å bli sittende i en mørk sal og vente på en film som aldri starter, sier Lunde. Teknologien bestemmer vilkårene Lundes observasjoner er slett ikke ukjent for kinodirektør Petter Benestad i Kristiansand kino. – Det er klart at driften er blitt mer effektiv etter digitaliseringen. Erfaringene Lunde har gjort, illustrerer imidlertid ganske godt de utfordringer vi har i forhold til å få de tidligere kinomaskinistene ut av maskinrommet for å arbeide mer i direkte kontakt med våre gjester. Ved at visningsteknikken er blitt digitalisert og automatisert, vil vi flytte ansatte fra maskinrom til publikumsområder på en måte som kan gi publikum enda bedre opplevelser på kino, kOMFORT: I VIP-setene på kristiansand kino får du både bedre utsikt, mer komfortabel sitteplass og en egen høyttaler. KINO 12 den digitale hverdagen Han advarer mot konsekvensene av at de ansatte ikke tas med i det tekniske arbeidet. Mange av de tidligere maskinistene, som nå har fått yrkestittelen kinoverter, jobber nå stort sett med rydding av saler, salg av billetter og billettkontroll. For Lunde betyr dette at ferdigheter og kunnskap går til spille. Også digital visning må følges opp – Jeg, og flere med meg, opplever at kinoadministrasjonen har urealistiske krav til digital teknologi. De jobber ut fra en teori – en ønsketenkning – om at systemet skal kunne automatiseres og driftes uten eller med minimal menneskelig inngripen. Virkeligheten stemmer ikke med dette bildet. Vi har å gjøre med et ganske ustabilt og komplekst datasystem, som trenger nesten konstant oppfølging. Den oppfølgingen har ikke vi mulighet til å gi når vi stadig nedbemannes og utarmes faglig, sier Lunde. I sitt arbeid har han opplevd gjentatte ganger at manglende oppfølging av digitalt utstyr har ført til at kinogjengerne har opplevd ustabile visninger. – Det kan være feil lydstyrke, manglende lyd, eller dører som ikke blir lukket eller åpner seg når de skal. I verste fall kan publikum oppleve å bli sittende i en mørk sal og vente på en film som aldri starter, sier Lunde. Teknologien bestemmer vilkårene Lundes observasjoner er slett ikke ukjent for kinodirektør Petter Benestad i Kristiansand kino. – Det er klart at driften er blitt mer effektiv etter digitaliseringen. Erfaringene Lunde har gjort, illustrerer imidlertid ganske godt de utfordringer vi har i forhold til å få de tidligere kinomaskinistene ut av maskinrommet for å arbeide mer i direkte kontakt med våre gjester. Ved at visningsteknikken er blitt digitalisert og automatisert, vil vi flytte ansatte fra maskinrom til publikumsområder på en måte som kan gi publikum enda bedre opplevelser på kino, kOMFORT: I VIP-setene på kristiansand kino får du både bedre utsikt, mer komfortabel sitteplass og en egen høyttaler. KINO temahefte-29