BIBLIOTeK I en stadig mer digitalisert hverdag bruker bibliotekarene mer og mer av tiden sin på hver enkelt bruker. Automatisering av lånesystemene har ikke gjort bibliotekets ansatte overflødige. Tekst: WENCHE SCHJØNBERG Foto: WERNER JUViK – Hei, og velkommen hit, sier Ann Kunish. Til daglig er hun leder i musikkavdelingen, men nå står hun nede i hovedvestibylen på Deichmanske bibliotek og tar imot. – Vi legger vekt på at de som kommer hit skal tas imot på en skikkelig måte, sier hun. Derfor går de ansatte på hovedbiblioteket i Oslo i en vaktordning hvor de deler på å veilede i vestibyleområdet. Automatisert vekk I akkurat dette området kan publikum nå både hente og levere bøker, filmer, musikk og lydbøker de har lånt. Nå kan de gjøre dette helt uten å snakke med en eneste bibliotekar, ettersom det er lagt inn en såkalte RFIDbrikker i alt som lånes ut. Brikkene sikrer samlingen og gjør utlånet helt automatisert. Brukeren logger seg inn og legger boka på et lesbart felt, dermed registreres det hva som blir lånt eller levert. Du trenger helle ikke lete etter bøker eller cder på bibliotekets avdelinger lenger. De kan bestilles på nettet hjemmefra, og så ligger de klare og venter i vestibylen der utlånsautomatene står. Frigjort tid Mange spådde at bibliotekarene ville forsvinne da data og automatisering gjorde sitt inntog i bibliotekene. I Norges største og eldste folkebibliotek har ikke de ansatte opplevd situasjonen sånn. – Nei, nei, sier Ann Kunish entusiastisk. – Det som har skjedd er heller at vi har fått frigjort mer tid til å snakke med publikum. Vi har mye mer tid nå enn før til å hjelpe hver enkelt, til å finne akkurat det vedkommende er på jakt etter. Spesialbibliotekar Frank Michaelsen er helt enig. Til daglig er han i voksenavdelingen, men i dag har også han vakt nede i vestibylen. – Vi har mulighet til å prate mye lenger med brukerne nå som vi ikke må bruke så mye tid på selve utlånene, sier han. – Det er fascinerende å høre hvor mye mange vet, sier Michaelsen, som ikke er engstelig for at automatene skal ta fra ham arbeidet. Spesialkonsulent og bibliotekar Ellen Aabakken, som har vært enda lenger med i driften av biblioteket, mener biblioteket tok sitt viktigste elektroniske grep for mange år siden. – Det var var da vi innførte elektronisk katalog i 1992 at dataalderen virkelig kom til biblioteket, sier Aabakken. Enorm jobb Den gamle ordningen, da hele bibliotekets samling ble registrert på papirkort, var nemlig en enorm jobb å administrere. Med innføringen av elektronisk katalog kom mulighetene til å gjøre langt flere og lettere søk på for eksempel emner, titler og forfattere. Det var en virkelig stor jobb å få katalogen over på data, men verdt strevet, ifølge Aabakken og Jonas Svartberg Arntzen som er avdelingsleder for utviklingsenheten. Da internett litt senere gjorde sitt inntog med nye tjenester som «Spør biblioteket», kom det enda nærmere brukeren, mener de to. Akkurat den tjenesten er nå lagt ned. Men fortsatt stiller publikum mange spørsmål på bibliotekets nettside, via facebook og twitter, og på epost. – Behovet er der fortsatt. Vi bruker nettet til å komme i kontakt med publikum. Vi skal være tydelige bibliotekarer også på nett, sier Svartberg Arntzen. < 1785: Biblioteket åpnet for publikum oppkalt etter Carl Deichman som ved sin død i 1780 testamenterte sin private boksamling og en kapital på 2000 riksdaler til offentlig bruk i Oslo. 1877: Biblioteket fikk en fast post på kommunenes budsjetter til boligkjøp, husleie og lønn til bibliotekaren. Til nå hadde det kun vært i offentlig eie, men ikke på offentlig budsjett. 1898: Reorganisert etter amerikansk og engelsk mønster av reformatoren Haakon Nyhus. Det vi nå kjenner som folkebiblioteket begynte å ta form. 1903: Noen av bøkene satt ut i åpne hyller. Men flesteparten av bøkene og øvrig materiale sto fortsatt bak disk og måtte bestilles og hentes via en bibliotekar. 1906: Den første filialen åpnet. Her foregikk alt utlån fra åpne hyller. slik har Norges største folkebibliotek utviklet seg den digitale hverdagen 21 temahefte-29