DIgITaLT BIBLIOTeK Et bibliotek uten bøker Det er åpent døgnet rundt for alle, og biblioteket har alt fra verdens mest anerkjente legetidsskrifter til Legevakthåndboka. Men Helsebiblioteket.no er ikke som andre bibliotek. Det har ikke en eneste trykt bok. Tekst: WENCHE SCHJØNBERG illustrasjon: TORA MARiE NORBERG Foto: WERNER JUViK Helsebiblioteket er et statlig finansiert og heldigitalt bibliotek. Alle fagtidsskrifter, oversikter og publikasjoner som er tilgjengelige i biblioteket, finnes utelukkende i digitalisert form. – Det hender det ringer folk og spør hvor vi er, og om de kan komme hit, sier bibliotekets redaksjonssjef Hege Underdal. Men det har liten hensikt å oppsøke bibliotekets lokaler i Oslo. Der sitter det nemlig bare en redaksjon, og biblioteket kommer du til via din egen datamaskin eller mobiltelefon. Redaksjonen teller 13,9 årsverk og holder til i den tidligere kvinneklinikken til det gamle Rikshospitalet. Flere av årsverkene er i liten brøk. For eksempel er en lege knyttet til redaksjonen halvannen dag i uka. Resten av uka er legen fastlege og tar seg av egne pasienter. Tverrfaglig samarbeid Bare fem av redaksjonens ansatte er bibliotekarer. Resten er en miks av fagfolk fra helsesektoren og folk med webbakgrunn, teknisk kompetanse og utdanning i markedsføring. – Vi har sett at dette er utrolig nyttig. Der den ene gruppas kompetanse stopper, starter den andres, sier Underdal. Enkelt fortalt spiller for eksempel legene og farmasøytene en viktig rolle i utvelgelsen av helsestoff og forankring i sitt fagmiljø. Bibliotekarer, journalister og webeksperter tilrettelegger utvalget slik at stoffet blir mest mulig tilgjengelig og lett søkbart. – I dette arbeidet er det viktig for oss å vurdere om kildene er pålitelige, om innholdet er brukervennlig og om det er hensiktsmessig for vår målgruppe, altså helsepersonell, sier Underdal. Åpent for alle Selv om målgruppa for biblioteket først og fremst er helsevesenet, er det åpent for alle. – En konsekvens av de nasjonale avtalene våre, er at pasienter, pårørende og pasientorganisasjoner får tilgang til det samme som legen. Dette er i tråd med åpenhetsprinsippet i helsetjenesten og kan bidra til dialog og pasientmedvirkning, sier redaksjonssjefen. Hun viser til at en pasient eller en pårørende vil kunne ha stor nytte av å finne prosedyrer for behandling eller annen informasjon som gjelder sin egen sykdom. – Kvalitetskildene i Helsebiblioteket er dessuten g ode alternativer til useriøse helsenettsteder folk googler seg fram til i jakten på helseinformasjon, sier hun. Kvalitetssikrer I lokalene til den gamle kvinneklinikken som før ble brukt til å hilse nye liv velkommen til verden, klekkes det nå ut ideer for hvordan nyttig helseinformasjon kan gjøres tilgjengelig i biblioteket. Blant annet har Helsebiblioteket samarbeidet med eksperter på psykisk helse om å oversette engelske Wikipediaartikler til norsk, og de legger inn lenker til egne sider og ressurser i bunnen av artiklene. Biblioteket arbeider også aktivt med å utforme stoffet slik at det kommer høyt opp i Googlesøk. – Dermed sikrer vi at nettbrukere i Norge får rask tilgang på kvalitetssikret informasjon når de søker på helseinformasjon. Vi er veldig opptatt av at det skal være enkelt å finne oss, sier Underdal. Biblioteket er organisert slik at alle som er knyttet til nettet med en norsk IPadresse har fri tilgang til det meste av bibliotekets innhold. En liten del av innholdet er imidlertid forbeholdt helsesektorens egne folk, enten ansatte i helsevesenet eller studenter ved landets høgskoler og universiteter. For å få adgang til denne delen kreves det egen innlogging, eller at brukeren sitter på en registrert IPadresse for eksempel på et sykehus eller en medisinsk utdanning. den digitale hverdagen 29 temahefte-29