6 VELFERDSTEKNOLOGI kINO og vi skulle bli arbeidsløse, men teknikken flytter i stedet arbeidet over på mer interessante oppgaver. Robotmater og GPS Beboeren Brita er ikke i stand til å gjøre seg forstått. Men Brita har en GPS i skoen, og den tillater at hun kan bevege seg noe friere i sin rullestol, selv om det fortsatt er innenfor institusjonens område. For nå kan pleierne raskt finne ut hvor hun er og sjekke at alt er bra. – Der jeg jobbet tidligere, var det flere som kunne benytte automatisk vask- og tørkdo. Det gir en fantastisk frihet å klare en så intim hverdagssituasjon selv, sier avdelingsleder Mai-Britt Ustrup. Hun har også arbeidet med en pasient som matet seg selv med robothjelp. – I begynnelsen reagerte pårørende negativt. Men når de så at han selv kunne velge hva han ville spise og i sitt eget tempo, endret de innstilling. Det viktige er at pasienten eller beboeren selv er med på å bestemme, sammen med de ansatte. Bruken av teknologien må jo føre til en samlet forbedring i hverdagen. Kols-kofferten I en leilighet i en annen del av Odense pakker pasient Bende Krogh opp kolskofferten. Klokka er elleve på formiddagen, og hun skal ha sin daglige samtale med sykepleier på Odense Universitetshospital. Hun lyser opp når sykepleieren dukker opp på skjermen. Krogh tar selv alle målinger, og sammen leser de av resultatene. – Dette er veldig smart, mener pasienten. Sam- talen her blir mye roligere enn på sykehuset. Det er mye mer personlig og intimt når vi ser hverandre direkte i øynene uten forstyrrelser, sier hun. Krogh har aldri tatt i en datamaskin i sitt liv, men denne håndterer hun med tre knapper. Syk av sykehus Krogh har, som mange kolspasienter, mellom fire og seks innleggelser årlig. Før varte oppholdet åtte–ti døgn. Nå sendes hun hjem etter to døgn, og i løpet av få timer er kolskofferten på plass. – Det er farlig å være på sykehus. Faktisk dør ti prosent av kolspasientene på grunn av infeksjoner. Det gir bedre pleie at pasientene bor hjemme, sier fakta om omsorg • Den store veksten i eldre over 80 år kommer fra 2025 og framover. • Den offentlige omsorgen har driftsbudsjett på 80 milliarder årlig, i tillegg kommer investeringskostnader og kommunale fellesutgifter. • Omsorgstjenestene utgjør ca 1/3 av den kommunale virksomheten. • For 20 år siden ble 2/3 av ressursene brukt i alders-og sykehjem, mens i dag brukes over halvparten av ressursene i hjemmetjenesten. • Fra 1970 til 2010 har antallet sykehjemsplasser steget fra 13.000 til 40.000 plasser. Andre pleie- og omsorgsboliger har steget til 50.000. • Stadig flere eldre ønsker å bo sentralt med nærhet til servicesenter og offentlig transport. • 40 prosent av sykefraværet i helse- og omsorgssektoren er muskel- og skjelettlidelser. Andelen er spesielt stor blant renholdere, kjøkkenpersonale og helsearbeidere. • Norge har høy levestandard og er blant de beste til å ta i bruk nye tekniske muligheter. Dagens unge er enda bedre på internett, GPS-teknologi og andre teleløsninger. • 54 prosent av norske kvinner over 55 år bruker internett ukentlig, mot 19 prosent i EU-land. Tilsvarende tall for menn er 61 og 19 prosent. HØYteknologisk institusJon: Andreas setter selv sammen uke- menyen og melder seg på aktiviteter på den nybygde boligen i odense. 6 VELFERDSTEKNOLOGI kINO og vi skulle bli arbeidsløse, men teknikken flytter i stedet arbeidet over på mer interessante oppgaver. Robotmater og GPS Beboeren Brita er ikke i stand til å gjøre seg forstått. Men Brita har en GPS i skoen, og den tillater at hun kan bevege seg noe friere i sin rullestol, selv om det fortsatt er innenfor institusjonens område. For nå kan pleierne raskt finne ut hvor hun er og sjekke at alt er bra. – Der jeg jobbet tidligere, var det flere som kunne benytte automatisk vask- og tørkdo. Det gir en fantastisk frihet å klare en så intim hverdagssituasjon selv, sier avdelingsleder Mai-Britt Ustrup. Hun har også arbeidet med en pasient som matet seg selv med robothjelp. – I begynnelsen reagerte pårørende negativt. Men når de så at han selv kunne velge hva han ville spise og i sitt eget tempo, endret de innstilling. Det viktige er at pasienten eller beboeren selv er med på å bestemme, sammen med de ansatte. Bruken av teknologien må jo føre til en samlet forbedring i hverdagen. Kols-kofferten I en leilighet i en annen del av Odense pakker pasient Bende Krogh opp kolskofferten. Klokka er elleve på formiddagen, og hun skal ha sin daglige samtale med sykepleier på Odense Universitetshospital. Hun lyser opp når sykepleieren dukker opp på skjermen. Krogh tar selv alle målinger, og sammen leser de av resultatene. – Dette er veldig smart, mener pasienten. Sam- talen her blir mye roligere enn på sykehuset. Det er mye mer personlig og intimt når vi ser hverandre direkte i øynene uten forstyrrelser, sier hun. Krogh har aldri tatt i en datamaskin i sitt liv, men denne håndterer hun med tre knapper. Syk av sykehus Krogh har, som mange kolspasienter, mellom fire og seks innleggelser årlig. Før varte oppholdet åtte–ti døgn. Nå sendes hun hjem etter to døgn, og i løpet av få timer er kolskofferten på plass. – Det er farlig å være på sykehus. Faktisk dør ti prosent av kolspasientene på grunn av infeksjoner. Det gir bedre pleie at pasientene bor hjemme, sier fakta om omsorg • Den store veksten i eldre over 80 år kommer fra 2025 og framover. • Den offentlige omsorgen har driftsbudsjett på 80 milliarder årlig, i tillegg kommer investeringskostnader og kommunale fellesutgifter. • Omsorgstjenestene utgjør ca 1/3 av den kommunale virksomheten. • For 20 år siden ble 2/3 av ressursene brukt i alders-og sykehjem, mens i dag brukes over halvparten av ressursene i hjemmetjenesten. • Fra 1970 til 2010 har antallet sykehjemsplasser steget fra 13.000 til 40.000 plasser. Andre pleie- og omsorgsboliger har steget til 50.000. • Stadig flere eldre ønsker å bo sentralt med nærhet til servicesenter og offentlig transport. • 40 prosent av sykefraværet i helse- og omsorgssektoren er muskel- og skjelettlidelser. Andelen er spesielt stor blant renholdere, kjøkkenpersonale og helsearbeidere. • Norge har høy levestandard og er blant de beste til å ta i bruk nye tekniske muligheter. Dagens unge er enda bedre på internett, GPS-teknologi og andre teleløsninger. • 54 prosent av norske kvinner over 55 år bruker internett ukentlig, mot 19 prosent i EU-land. Tilsvarende tall for menn er 61 og 19 prosent. HØYteknologisk institusJon: Andreas setter selv sammen uke- menyen og melder seg på aktiviteter på den nybygde boligen i odense. temahefte-30