reHaBILIterINg 21 en periode etter en sykehusinnleggelse. Rehabili- teringsteamet trekker tilbake både hjelpemidler og trening etter hvert som brukeren blir sterkere. En tredje hovedgruppe er eldre mennesker som får hverdagsrehabilitering over lang tid for at de ikke skal bli enda mer avhengig av hjemmetjenesten. Øyne som ser Rehabiliteringsteamet er avhengig av at hjemme- tjenesten observerer og er på utkikk etter forandringer hos brukerne. Derfor får alle ansatte kontinuerlig kursing i hverdagsrehabilitering. Modige politikere satset på rehabilitering De gamle i Östersund lever mer selvstendig enn før. Politikerne satset penger på rehabilitering i hver- dagen. Gevinsten er høyere livskvalitet og lavere kostnader til hjemmehjelp og pleie. – Hverdagsrehabilitering handler om å bevare funksjoner. Kanskje også om å øke styrken til den enkelte litt, sier Bodil Evertsson, ergoterapeut og medisinsk ansvarlig for rehabilitering i Östersund kommune i Midt-Sverige. En kommune i bresjen Östersund gikk foran da de satset på hverdags- rehabilitering allerede fra slutten av 1990-tallet. – Politikerne gjorde et modig vedtak da de satset på hverdagsrehabilitering og ansatte 22 ergo-og fysioterapeuter til tross for lav økonomisk vekst, mener Bodil Evertsson. For 12 år siden hadde Östersund fem ergo- terapeuter og bare et par fysioterapeuter. To av terapeutene gjennomførte et prosjekt med stor inn- sats på rehabilitering i en liten del av kommunen. Samtidig som behovet for hjemmetjenester økte i resten av Östersund, sank det i denne delen av kommunen. – Prosjektet overbeviste samtlige politikere, uansett partitilhørighet, og i dag har vi 22 ergoterapeuter og 21 fysioterapeuter i kommunen, forteller Evertsson. VELFERDSTEKNOLOGI suksessfaktorer Bodil Evertsson, ergo- terapeut og medisinsk ansvarlig for rehabilitering i Östersund er overbevist om at det systemet de har utarbeidet for hverdags- rehabilitering er framtids- rettet. – Konseptet fungerer, men det går ikke av seg selv, sier hun. I tillegg til at alle ansatte i hjemmetjenesten trenger en arena for tverrfaglige diskusjoner, mener hun også at følgende må på plass: • Hjemmetjenesten må ha tilstrekkelig mange ergo- og fysioterapeuter. • Leder i hjemmetjenesten må hele tida prioritere tid til felles møter slik at alle som møter en pasient eller bruker, får snakket og reflektert sammen. • Leder må holde fast ved at muligheter for å styrke brukeren alltid blir vurdert nøye før andre tiltak settes inn. • Alle som arbeider i hjemme- tjenesten må læres opp av ergo-og fysioterapeuter til å se muligheter for rehabili- tering og bidra til opp- trening. • Øverste leder i hjemme- tjenesten må ha høgskole- utdanning i et helsefag. Men hjemkomsten husker hun godt. – Der stod dere på rekke og rad med alt jeg trengte av hjelpemidler og planer. Da ble jeg virkelig imponert over dere, sier hun til Margita Söderberg, fysioterapeuten som har utarbeidet treningsprogrammet hennes og fulgt henne opp siden hun kom hjem. Og Margita bekrefter at de også hadde et møte med teamet på sykehuset og med Kerstin selv i løpet av de to ukene hun var innlagt. – Vi gjør oss kjent med alle pasienter som vil få bruk for hjemmetjenesten etter utskriving, forteller fysioteraputen Tar bort hjelpemidler Kerstin Wikén minnes noen uker da hun verken kunne stå opp om morgenen, sitte i en sofa, løfte tekoppen, vanne blomster eller vaske opp. Nå står hun opp uten problemer, og hun beveger seg lett med krykker. Etter sykehusoppholdet kjøpte Kerstin klosser for å heve senga. Hun fikk blant annet innerullator og uterullator. Uterullatoren er allerede avviklet. Inne bruker hun også sjelden rullator, så nå mener fysioterapeuten at den også snart kan fjernes. – Målet mitt er å gå de 300 meterne bort til kiosken uten krykker, sier Kerstin. – Om du fortsetter å trene, blir musklene snart sterke nok både i beina og ryggen, mener fysioterapeuten. Den største hindringen nå er den tunge ytterdøra nede. – Jeg skal sette inn en døråpner. Da blir du selvstendig, lover Margita. Kerstin skal også skaffe seg et dusjssete, og ser fram til hun kan dusje når hun vil. Like etter at Fagbladet møtte henne, begynte Kerstin på gymnastikken på Trivseltreffet. Der vil hun fortsette også etter at rehabiliteringen avsluttes. Målbevisst trening Kerstin hadde klart seg uten hjelp inntil uhellet. Nå trener hun to ganger daglig for igjen å bli uavhengig av både hjemmetjenesten og hjelpemidler. Hun går opp og ned trapper, og hun gjør øvelser innendørs både med og uten vekter. Fra begynnelsen gikk hun opp og ned trappene med selskap. Nå klarer hun seg alene. De første dagene kom fysioterapeuten og så til at hun gjorde alle øvelsene rett. Nå er Margita bare innom en gang i blant for å konstatere at Kerstin trener riktig, og at hun blir sterkere og mer rørlig. – Her trengs lang rehabilitering, men det vil ta slutt, lover fysioterapeuten når hun ser hvordan Kerstin jobber seg gjennom øvelsesprogrammet. – Du er skikkelig flink. – Jeg begynner nesten å bli imponert over meg selv også, smiler Kerstin. temahefte-30